Ruben (20) liker best å trylle fram motiver med tusj og blyant fra sitt eget hode. Nå har han startet på animasjonsstudiet og her er det mye nytt å lære. Som å tegne det han får beskjed om.

– Det er mange som har sagt jeg burde gå på kurs, men jeg liker ikke å bli fortalt hva jeg skal tegne, smiler Ruben Olsrud (20). Nå som han har startet på animasjonsstudiet må han tegne det han får beskjed om. På skolen, i alle fall.

Misforstå han rett, han liker de tegneoppdragene han får, men å skulle tegne en kopp bare for å tegne en kopp ser han ikke poenget med.

– Det er flott å lære hvordan man skal tegne mennesker, men mange av oppgavene på skolen skjønner jeg ikke vitsen med.

Selvlært

Som du kanskje skjønner sa har ikke Olsrud gått noe tegnekurs. Han har blitt så god som han er ved å prøve og feile.

– Jeg liker å finne ut ting selv, Jeg har hatt den innstillinga at jeg ikke skal bli fortalt hva jeg skal tegne, i hvert fall da jeg var liten. Nå er det jo litt annerledes. Noen ganger får jeg jo penger for det, sier han.

Han har aldri sagt nei til et tegneoppdrag og prøver alltid å finne løsninger.

– Jeg kan tegne alt mulig rart, men jeg kan ikke alle stiler, sier han.

Det vil si at om noen vil ha et fotorealistisk portrett av barnebarnet sitt tror han at han ikke vil klare det. Stilen hans er litt mer karikaturaktig.

– Litt sånn Tom og Jerry-stil på mye av det ja, smiler han.

På forsiden av Donald som 12-åring

Det er sannsynligvis fordi han har vært inspirert av Donald Duck helt siden han var liten. I 2012 bestemte Egmont seg for å lage lesernes Donaldblad, altså et blad hvor leserne bidro med tegninger. 12-åringen fra Løten vant forsidekonkurransen og fikk tegninga si på forsiden av ekstrabladet som fulgte med hovedbladet.

– Året etter fikk jeg også tegninga mi på forsiden, pluss ei stripe inni bladet, sier han.

– Det var kjempetrivelig. Jeg var inne hos Egmont i Oslo i 2012 og på nyhetssendinga på NRK på morgenen. Jeg fikk også møte redaktør og jury i konkurransen. Det var fint å få ros ansikt til ansikt. Det var motivasjon, forteller han.

For en som hadde lest Donald i mange år var det stor stas å få tegninga si på trykk.

Motivasjon var det også å få besøke lokalene hvor bladet blir satt sammen. Den gang uttalte han til både HA og Østlendingen at Donald-tegner var drømmejobben. Jeg spør om det fortsatt er det. Da smiler og ler han litt før han svarer:

– Hvis en blir tilbudt jobb av Disney er det mulig å takke ja til det, men det er ikke noe jeg sikter på, sier han som fortsatt liker å lese gamle Donald-tegneserier.

Vazelina-fan

Kanskje du er blant dem som har fått med deg Vazelina-memes på Facebook? Olsrud startet siden for å underholde seg selv mens han gikk på videregående. En dag tok det plutselig helt av.

– Jeg hadde vært ute en kveld og da jeg kom inn igjen gikk telefonen helt i spinn, for da hadde folk sett en av memene mine, forteller han.

Etter det tok det helt av. 5000 følgere ble en milepæl, så 10 000. Nå er siden oppe i 20 000 følgere.

– 20 000 er jo helt absurd. Jeg skjønner ikke at folk gidder å følge med. Eller, det hadde jeg også gjort, ler han, og legger til:

– Men det er jo en snever greie.

Han har hatt som mål å legge ut et innlegg hver dag og det har etter hvert begynt å ta mye tid og blitt litt mer stress enn moro. Planen var å slutte med innlegg samme dag som Vazelinas avskjedskonsert i mars. Denne måtte avlyses og foreløpig plan er at den skal holdes høsten 2021.

– Nå har jeg trappet litt ned og jeg legger ut noe når jeg har noe moro å komme med. Det er en hobby og det skal være artig, mener unggutten.

Om han velger å gi seg kommer han ikke til å slette siden, så alle morsomhetene blir liggende ute. Han er tydelig på at han ikke eier noen av bildene og videoene han bruker, men det er nå slik man lager memes, og han har ikke fått noen negative tilbakemeldinger.

– Bandet begynte jo å følge med, og godtok og likte det. Det var en lettelse, sier Olsrud.

Han begynte på animasjonsstudiet på Hamar i høst og er nå ferdig med første semester.