Har skrevet bok om setre og seterdrift i Løten fra 1670-2020: – Har vært stor utvikling

Anne-Mette Nielsen har i samarbeid med Løten historielag skrevet bok om setre og seterdrift i Løten fra 1670-2020. Boka tar for seg historien om setrene i kommunen, kulturlandskapet og arbeidslivshistorien knyttet til denne delen av jordbruket.

Seterdriften på landsbasis har gjennom historien opplevd stor utvikling og stor nedgang. Hedmark var på 1800-tallet den kommunen som hadde nest flest setre i landet. Bare Oppland hadde flere. Forfatter Anne-Mette Nielsen forteller at det i Løten også har vært store endringer.

– Det var mer enn 150 setre i Løten, og frem til 1960 så var det så mange som 70 setre i drift. Nedgangen har gått i perioder. Rundt 1850 ble setringen preget av inntoget til pengehusholdningen. Fokuset på selvberging ble mindre, og korn og melk ble salgsvare. Setringen ble ikke like nødvendig som den hadde vært. Det kom også en ny bølge etter 1950, med mindre fokus på melkeproduksjon. Dette var på grunn av salgsvaren korn. Etter det gikk det fort nedover, forteller Nielsen.

I dag er det tre setre igjen i Løten med aktiv drift. På den ene av setrene er det lik drift som før, ved at de bor på seteren hele sommeren. På de to andre setrene drar de opp og ned fra setra for å melke kyr.

– Dette var jo ikke mulig å gjøre før motorkjøretøy ble tilgjengelig. Så dette er vel det man kan kalle en modernisert form for seterdrift, sier Nielsen.

STORE SAMFUNNSMESSIGE FORSKJELLER

Nielsen har gjennom arbeidet med boken blitt overrasket over flere ting. Det har vært samfunnsmessige utviklinger som hun selv har hatt vanskeligheter med å forstå.

– Jeg skriver i boka om budeier og gjetere, og deres arbeidsliv på setrene. Det som forundrer meg er hvordan de kunne sette små barn, helt ned i åtte-ti års alderen til å passe kyr oppe på fjellet. Gjeterne skulle passe på kyrene. At små barn skulle se til at kyrene ikke gikk seg ned i myra eller ble tatt av rovdyr er en stor samfunnsmessig kollisjon med det vi har nå. Men de fleste var av fattige familier, og de måtte ha inntekt. Jeg kan ikke se for meg at noen ville sendt sin åtte år gamle sønn alene opp i fjellet i dag, sier Nielsen.

Budeiene har også i dag en helt annen type jobb enn de hadde tidligere.

– Budeiene vi møter på setre i dag, de som selger vafler og kaffe har blitt et turistmål. Dette er veldig langt fra jobben de hadde tidligere, særlig før 1900-tallet. Budeiene bodde ofte uten tregulv eller ovn. De fleste hadde bare gruver som de kunne lage ild på for å holde varmen. Nå ser vi budeier som sitter å ser drømmende utover setra, serverer vafler og nyter setertilværelsen. Før var det ikke like idyllisk. Det skulle arbeides og det var det viktigste, forteller Nielsen.

ET SAMARBEID MED LØTEN HISTORIELAG

Boken ble til etter ønske fra Løten historielag. De ønsket en bok som kunne fungere som en veileder under besøk på setrene og seterområdene.

– Det var historielaget som tok kontakt med meg og ønsket en bok om setre og seterdriften. De ønsket et slags oppslagsverk når de skulle på tur. Det handler også om viktigheten av å dokumentere lokalhistorien. Boken ble mer omfattede enn først tenkt, men det var viktig å få skrevet litt om bakgrunnen på setringen og hvorfor det var som det var, sier Nielsen.

Boken selges på Gravdahl bokhandel på Hamar, Joker Brenneriroa, Bokloftet på Løiten Brenneri og Løten folkebibliotek. Det kan også tas kontakt med Løten Historielag via deres hjemmesider.