Æresmedlem ble overrasket med pris: – Man må aldri slutte å leke, selv ikke om man er 76 år

Mai er en måned med flere jubileum og feiringer over hele landet. I Løten ble det holdt en ekstra spesiell feiring for en som nå er æresmedlem i Nordbygda-Løten Ski og Alpint. 30 år med frivillig arbeid ga Kåre Olav Wanderås både diplom og pokal.

På forhånd hadde Ski- og alpingruppa i all hemmelighet planlagt en seremoni hjemme hos Ann-Kristin og Lars Ola Djuve. Stort kakebord, taler og overrekkelse av det som nå er blitt en vandrepokal. Kåre Olav og kona Karen kom i troa på at de skulle på middag for trenere med partnere, for å markere sesongavslutning. Istedenfor ble de møtt av 23 mennesker som alle har en tilknytning til idrettsmiljøet i Løten, og alle var der for å rette en takk til Kåre Olav for alt han har gjort – og fortsatt gjør i Løten.

VÆRT MED HELT FRA START

Det var en ganske paff Kåre Olav som kom inn i stua til stående applaus. Å få så mye oppmerksomhet kun for å gjøre det man liker, synes ikke Kåre Olav er nødvendig. Han kom til Løten i 1977, og har nå vært med i alpingruppa i 30 av sine 76 leveår. Han kom opprinnelig fra Trøndelag, og hadde drevet med hopp og alpint der. Dessverre var det lite bakker å utfolde seg i, så han måtte lage sine egne bakker.

– Først når jeg ble voksen kjøpte jeg ordentlige ski og utstyr. Og når vi kom til Løten og Budor – da fikk jeg kjøre ordentlig, smiler Waderås.

I Løten ble han med i Alpingruppa før bakken på Budor ble bygget, så han var med på planlegging helt fra start. Han startet trening med en gang, og tok samtidig trenerutdanning.

Leder i NL-Ski, Bjarne Kjøs, skryter ekstra av Kåre Olavs innsats i Løten:

– Det å kjøre fort nedover en bakke er morsomt, men blir enda mer spennende og givende når du lærer teknikk fra en trener som kan det. Kåre Olav har alltid vært klar på at bakkene må være preparert, så man kan følge intuisjonen sin å være trygg, sier Kjøs.

At Kåre Olav har vært en stor drivkraft for miljøet i Løten – er alle de oppmøtte enige om. 76 år på papiret har ikke stoppet engasjementet eller innsatsen for at alle skal skjønne hvor viktig dugnad og frivillig arbeid er. I idretten er det spesielt viktig med familie som stiller opp, og Bjarne forteller at på høsten for noen år siden var dugnadsviljen litt for dårlig på torsdags-treninger. Da kunne man se antydning til en litt amper Wanderås. Kåre Olav bare ler, og forklarer:

– Folk i alpint er troverdige og solide. Bestemmer de seg for en ting, så blir det gjort. Og det er kjempeviktig. Trenere har fått det til å gå rundt. Var man amper, så var det fordi man måtte være amper, smiler Wanderås til stor latter fra alle.

Godt humør og mange kommentarer med en snert kommer fra Kåre Olav, men han ser likevel alvoret og viktigheten av idrettstilbud for alle – og det som må til:

– Dette går på troverdighet og innsats fra alle sammen. Både barn, ungdom, voksne og veteraner. Hele gjengen rett og slett. Jeg er så stolt og takknemlig som det går an å være, og håper på mange flere år på ski med denne gjengen.

HADDE IKKE GÅTT UTEN KONA

Ikke bare diplom og gode ord ble gitt til Kåre Olav. Også en vandrepokal laget i Kåre Olavs navn, som skal gå videre til nye æresmedlemmer. Ann-Kristin understrekte at Alpint- og Skigruppa også ønsket å rette en takk til Kåre Olavs kone, Karen.

– Karen har vært «idrettsenke» i alle år, og vært mye alene. Hun skal ha æren for at Kåre Olav hadde tid til løypekjøring, tidtaking, preparering, trening og konkurranser, sa Djuve.

Selv er han like takknemlig ovenfor sin kone, og har klart å få hun med på idretten han liker så godt.

– Først kjørte hun to turer. Så ga ho klar beskjed om at dette skulle hun aldri gjøre igjen. Men årene gikk, og i dag er kona med meg på ski, sa Wanderås.

For alle i klubben er samholdet like viktig som idretten. Å inkludere alle i familien, helt ut til besteforeldre og oldeforeldre er viktig. Men ikke bare for dugnadens del.

– For meg spiller det ingen rolle om det blir World Cup eller klubbrenn i Løten. Det viktigste er at unga har det gøy, og det blir alltid mer gøy for unga når familien sitter på sidelinja. Da blir unga trygg på det de gjør, og jeg kan ikke beskrive hvor viktig det er, sier Wanderås.

Han trekker ofte paralleller mellom det å være barnefar, og det å være trener.

– Man må lære seg å se alle på sine premisser. Se hver eneste av ungene, sier Wanderås.

Når det er løp eller trening på Budor, kommer det ofte mødre og fedre som selv har lært å stå på ski av Wanderås. Når ungene deres kommer til samme lærer, da kjenner Kåre Olav at han har klart å bringe gleden videre. Bjarne Kjøs er helt enig i viktigheten av å se – og inkludere alle:

– Kåre Olav er den som tar foreldrene med på trening, han kan navnet på alle ungene – og sørger for at ingen blir oversett, sier Kjøs.

IKKE HELT FERDIG ENDA

Wanderås har selv konkurrert på kretsnivå. Han er kurset i teknisk delegering og har representert Skiforbundet. Han har vært portdommer i Kvitfjell, og kan alt omkring arrangering og sikkerhet. Han trives like godt i miljø med proffe som amatører, og skryter ekstra av bakken på Budor:

– Mange ler av at vi ikke har en brattere bakke. Så fikk vi Frode Burås på besøk, og han kunne ikke få fullrost bakken vår. Burås sa det var en helt perfekt startbakke for ungene. De får lære seg både å gli og falle.

Selv om Kåre Olav er godt voksen nå, har han ingen planer om å gi seg. Et fall i Kvitfjell i fjor, som ødela skuldrene, stoppet ikke alpinisten:

– Men da måtte jeg kjøre med veteranene, ler han.

Bjarne påpeker og at alder slettes ikke er en grense for å være med på ski i Løten. Verken i bakke eller spor:

– Når mor og far ikke kan være med på trening, så kan bestemor og bestefar være med. Vi har det utrolig hyggelig og sosialt, og ønsker at alle skal føle tilhørighet. Felles kveldsmat etter trening er alltid godt likt, sier Kjøs.

Kåre Olav takker for all oppmerksomhet, og avslutter:

– Selv om du er gammel skal du aldri slutte å leke. Det er et av målene her i livet. Og det er alltid artigst når det går fort.