De står på terskelen til voksenlivet. Nå blir man ikke lenger regnet som voksen når man er konfirmert, men det betyr ikke at ungdommen ikke har håp, drømmer og meninger. Hør hva disse jentene tenker om Putin, klær i ørkenen, gode forbilder og gamle lærebøker.
-Jeg både gruer og gleder meg til mer ansvar, innleder Victoria Klauseie. De har alle sammen fått med seg at å bli voksen innebærer mer ansvar, på både godt og vondt.
-Vi får regninger og hvis ting blir ødelagt så er det vi som har hovedansvaret, fortsetter Victoria, men legger til at det er noe hun gleder seg til også:
-Jeg gleder meg til frihet og å kunne bestemme hvordan ting skal se ut hjemme!
Johanne Berg er enig med Victoria.
-Jeg vil jo ikke si vi er voksne nå, kanskje mer når vi blir myndige og tipper 18 år. Når du blir voksen er det sånn at hvis du gjør en feil så er det din feil. Det er ingen som kan fikse det for deg. Du må tenker mer selv.
-Nå er dere unnskyldt?
-Ja. Nå har jeg mamma og pappa. Jeg kan jo fortsatt spørre de når jeg blir voksen da, men da er det mitt valg, mener Johanne.
Både Mina Alfei og Ingrid Aurora Olsen gleder seg til mer frihet.
-Jeg gleder meg til å kunne bestemme mer, som hva jeg skal jobbe med og hvor mange katter jeg skal ha, smiler Mina.
-Jeg gleder meg til mer frihet, å bo for meg selv, kjøre bil og reise. Jeg gruer meg for å bli voksen sånn generelt, sier Ingrid.
– Ja, det er skummelt å tenke på økonomi, sier Johanne.
Det har de forresten ikke lært så mye om. Ei uke med temaet føler de ikke er nok.
-Jeg føler jeg ikke kan noen ting jeg, sier Victoria.
De mener de er heldige som ikke trenger å gå rett ut i arbeidslivet og ekteskapet rett etter konfirmasjonen.
-De kom jo fortere ut i voksenlivet og fikk mer erfaringer, grubler Johanne.
-Vi kunne jo ikke fått unger nå, vi er for barnslige og ikke modne nok, mener Victoria.
Klima
Det de er modne nok for er å ha en mening om klimaet. Ingrid er såpass ekstrem at hun ikke vil ha barn. Hun vil ikke at de skal oppleve klimakrise.
-Jeg er redd for å dø og for ting som man kan dø av, forteller hun åpenhjertig.
De har ikke så mye om klima på skolen, men i naturfagen lærer de om fornybar energi.
-Det er bra at vi lærer om det, men man tenker kanskje ikke så mye på det i hverdagen, sier Victoria.
-Jeg synes det er for lite snakk om klima i skolegården. Vi lever jo trygt. Det er jo ikke så mye vi som 14-15-åringer kan gjøre. Det er skummelt fordi det er utenfor vår kontroll, mener Johanne.
Jentene har tre tips til å oss for å leve mer klimavennlig:
- Bruk kollektivtilbud
- Bruk mindre plast og engangsartikler
- Reduser matsvinn
Og stopp fattigdom.
-Alt henger sammen. Fattige folk får ofte mange barn som kan jobbe og bidra i familien. Det blir en høy miljøbelastning med mange barn. Folk tar også mindre miljøvennlige valg når de ikke har penger, tror Johanne.
Krig
Et annet tema de har fått kjenne på kroppen er krigen i Ukraina. De har nemlig fått to elever fra Ukraina på skolen.
-Det veldig trist at de måtte rømme for å komme hit, sier Victoria.
-Det er fælt at det må gå ut over sivile. Selv om det er krig andre plasser, som Midtøsten, så blir det såpass nærme når det er i Europa, mener Johanne.
-Ja, det føles så ekte og nærme, supplerer Victoria.
-Ja, det skjer faktisk, sier Mina.
-Det er fælt å tenke på at 9.klassinger i Ukraina har en sånn hverdag, sier Johanne.
– Og at familien deres dør, sier Ingrid.
– Kan vi sammenligne Hitler og Putin?
-Ja, vi synes det, sier Victoria og Mina.
-Vi burde kanskje lært av fortiden, mener Ingrid.
-Han har så lyst på makt, sier Mina.
-Hva er det med små menn og makt? Både Hitler og Putin er korte. Har de mindreverdighetskomplekser, lurer Victoria på.
Det får vi nok ikke svaret på.
Lysere framtid?
Det vi heller ikke vet svaret på er hvordan framtiden blir, men det er jo lov å drømme litt.
-Så lenge det ikke blir atomkrig og alle dør så ser det sikkert lyst ut, humrer Ingrid.
– Jeg håper det blir bedre med tanke på krig og klima, sier Johanne og legger til:
-Alle politikere snakker om forandringer, men jeg har ikke sett noen.
Victoria trekker fram et viktig poeng.
LES OGSÅ: Vårkonsert med Løiten Sangforening
-I 2002 visste man ikke at det skulle være krig i Ukraina og klimakrise i 2022.
Jentene er alle enige om at det er de som er ungdommer nå som overtar ansvaret og er voksne om 20 år. Men hva med de som styrer og steller nå. Tenker de på dette i det hele tatt?
-Vi blir påvirket av valgene til de som styrer nå. Jeg tror ikke de er dumme liksom, men grådige kanskje? sier Johanne.
Johanne har også mange kreative forslag til oppfinnelser som hun håper finnes om 20 år.
-En klokke som man åpner og så dukker det opp en 3D-person. Det blir nesten som FaceTime, men man kan lære seg danser og slikt. Så håper jeg at trafikken er mer automatisert, slik at det blir færre trafikkulykker. Jeg håper også at det kommer en båt som kan plukke opp søppel fra havet.
-Jeg har hørt at H&M dumper klær i ørkenen. Det kan de slutte med synes jeg. De tenker jo ikke på neste generasjon, sier Victoria hissig og legger til:
-Jorda vil ikke være mulig å leve på om 100 år.
Forbilder
Det er tydelig at ungdommen trenger gode forbilder. Ikke de som gjør dårlige valg, slik som de som bestemmer at klær skal dumpes i ørkenen, men de som bryr seg om andre. For Mina er det viktig at folk kan vise empati. Ingrid mener det er viktig å være fornuftig, oppføre seg ordentlig og ta gode valg. Victoria har Barack Obama som forbilde.
-Jeg synes han var en fin president, rettferdig og hyggelig.
Men man trenger ikke hete Barack Obama for å være forbilde. Man kan likeså godt hete Torstein Berg. Det er pappaen til Johanne og hennes store forbilde.
-Pappa er fornuftig, har alltid et svar, ser alltid positivt på ting, er alltid sterk, jobber på uansett og selv om han er sliten så er han blid.
LRES OGSÅ: Harald og Torstein synes bunaden er et stilig plagg: -Du slipper å tenke på hva du skal ha på deg
Et bedre skussmål går det nesten ikke an å få. Så til alle foreldre og andre voksne der ute: dere er forbilder for ungdommene våre. Husk på det.
Løten er mer enn Munch
Og sånn helt på tampen: er Løten et bra sted for ungdommer?
-Både og, svarer Victoria kjapt.
Hele jentegjengen er enige om at Løten ungdomsskole skulle vært oppdatert. Ja, helst revet og bygget opp igjen fra bunn.
-LUS er falleferdig. Jeg liker lærerne, men ikke anlegget. Det er gammelt og bøkene er revna, sier Victoria.
-Det er demotiverende, mener Johanne.
De har også en høne å plukke med de som satser alt på et Munch-kort.
-Det er ingen ungdommer på LUS som føler seg stolt over at Munch kommer fra Løten, sier Johanne.
-Munch-farger, det ble ikke noe pent altså. Kan dere ikke bruke penger på noe annet? Jeg vet at det er et annet budsjett, men kan de ikke flytte pengene da? spør Victoria.
Jentene foreslår å plante blomster. Og kanskje en fontene i sentrum, utenfor TREN.
-Det hadde blitt så fint, sier de med stjerner i øynene.
De roser imidlertid sportsanlegget og tilbudet i Løten.
-Vi har veldig mange idretter å velge mellom, mener Victoria.
LES OGSÅ: Munchs fødselsdag markeres med skilt på Munchstedene
De roser også ungdomsmiljøet.
-Om sommeren er det bra. Vi har så lite fellesskap fordi vi er en skole, så alle kjenner til hverandre. Vi kan dra ut og møtes for å spille fotball, basket og gå på Rema. I Hamar er det forskjellige skoler over alt, vi har bare en, sier Johanne.
-Vi har jo ikke noe annet sted å gå, sier Ingrid.
Selv om de bruker mye tid på og ved skolen vil de til slutt komme med noen tips til hva politikerne kan bruke penger på.
- Rive skolen og bygge ny. Denne er lost case
- Nye skolebøker
- Lage en fin gårunde i Skøienhagan
-Det har jo kommet ny barnehage her nede. De og vi skulle hatt en fin runde å gå. Vi elevene kunne jo laget en runde på dugnad, avslutter Johanne med et smil
mittLØTEN.no har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.