Hadde du spurt Anette Kørra Lekve om hun skulle male sine egne bilder den gangen i 2016 da hun fikk ei venninne til å illustrere barneboka hun skrev hadde hun nok bare ledd det bort. Hun kunne jo ikke tegne! Seks år senere maler hun vakre bilder og drømmer om å kunne leve av hobbyen sin.
– Jeg fikk ei venninne til å tegne og hun ler godt av det nå. Det var ikke aktuelt for meg, jeg prøvde meg ikke en gang, ler Anette Kørra Lekve.
Men kanskje var det da gnisten ble tent? At hun fikk lyst til å prøve seg med blyanter og malekost selv? Hun forteller at hun alltid har vært en sånn som har tenkt at hun ikke kan tegne og male, at det er noe man må ha medfødt talent for.
– Jeg jobbet natt på en barnevernsinstitusjon og måtte ha noe å finne på. Jeg måtte gjøre noe annet enn å se på serier, føle at jeg utnytta tida litt. Det er nesten så jeg ikke vet hvordan det starta, men jeg hadde noen bøker med tutorials som jeg bare begynte med, så gikk det ganske fort å lære seg. Det var gøy og jeg opplevde mestring, forteller hun ivrig.
Etter hvert ble det et år på kunstskole i Oslo. Hun har også gått en del kurs. Og ikke minst tegnet og malt masse hjemme.
– Når man opplever at man får til, ja, da blir det morsommere og morsommere, smiler hun.
Lekve har drevet mye med idrett og forteller at hun finner noe av den samme følelsen i malinga.
LES OGSÅ: Line Adele lager kunst med en særegen strek
– Jeg har jo drevet med mye idrett og dans, og den der flowfølelsen du får, som gjør at du mister litt begrep om tid og sted, i tegning og maling har jeg funnet den, hvor du fortaper deg i det og forsvinner inn i det. Jeg er jo opptatt av sluttresultatet, men jeg forsvinner inn i prosessen. Det blir en meditasjonsform nesten.
Dragning mot det figurative
Tidligere drev hun litt med alkoblekk, men det er helseskadelig. Nå er det akrylmaling det går i. På Instagrammen hennes, anettekl1, kan du se en del barneillustrasjoner, som var det hun begynte med for fem år siden.
– Jeg har alltid hatt en dragning mot det figurative og liker å jobbe fram det. Jeg har prøvd mye forskjellig, men det er der jeg havner tilbake. Men hvorfor det har blitt dyr. Ja, da jeg gikk på kunstskolen skulle vi ha figurativt en helg. Da valgte jeg highland cattle. Det var gøy å male de horna, sier Lekve.
Nå jobber hun med en elg, som du kan se bilde av under her.
– Jeg bruker mye tid på å finne et referansebilde, for jeg bruker jo det. Det er ikke bare å finne et dyr – jeg bruker mye tid på å finne et bilde som har stemning. Så redigerer jeg det om til svart-hvitt, for det er sånn jeg jobber. Så må det føles riktig. Jeg har fått høre at maleriene mine har et melankolsk uttrykk, selv om bildene ikke er slik. Det er tydeligvis slik uttrykket mitt er. Det skal jo uttrykke følelser og det synes jeg er fint.
Hun jobber mye med kontraster. Det samme med teknikken for å male pels.
– Det tar veldig langt tid å male små enkelthår og mange lag. Det kan ta mange uker å ferdigstille et bilde, forklarer Lekve.
Hun er interessert i dyrene hun velger å male og bruker tid på å sette seg inn i hvordan de lever.
– Jeg leser meg litt opp på de dyra jeg velger å male, hvordan dyra er og hvordan de lever. Det er spennende og gir meg økt bevissthet rundt det livet. Jeg håper det er noe jeg kan formidler mer etter hvert – at vi må ta vare på dyra. Mange lever utsatt. Jeg merker det er viktig for meg. Jeg er veldig opptatt av natur og å være ute, sier hun.
Planer framover
Lekve har mange spennende planer framover. Hun skal bygge opp en hjemmeside og på sikt ønsker hun å selge bilder.
– Hittil har jeg har delt mest på instagram. Det er fint å bruke instagram for å tvinge meg selv til å vise fram det jeg lager. Folk skriver mye fine ting og jeg får fine tilbakemeldinger. Da gjør det litt lettere å tørre og vise fram. Det er jo personlig. Det tar tid å bli vant med det. Av bildene jeg har laget så har jeg solgt mest av de gamle bildene, av barneillustrasjonene. Jeg vil gjerne selge mer etter hvert, men jeg er perfeksjonist, så jeg jobber mye med bildet før det er ferdig, ler hun.
Foreløpig ser hun på kunsten som en hobby, men hun legger ikke skjul på at hun drømmer om å ha det som en del av levebrødet.
– Det betaler seg ikke så godt ennå, men jeg håper jeg kan utvide etter hvert. Foreløpig er det en hobby, men drømmen er jo å kunne tjene penger på det og ha det som en del av en jobb senere.
Kanskje får hun stilt ut bildene sine på en utstilling i løpet av våren. Hun går også med tanker om å holde kurs.
– Jeg er jo lærer i utgangspunktet, så det hadde vært spennende å smelte de to sammen. Jeg er også opptatt av at alle kan tegne og male. Mange tror ikke på at jeg ikke kunne tegne og male for fem år siden. Sånn er det faktisk ikke, jeg har søkt kunnskap og brukt mye tid. Det er jo teknikker, akkurat som å gå på ski. Man må søke kunnskap og bruke tid for å lære seg det, mener hun.