Et fjøs både dyr og eiere stortrives i!

Ann Kristin Larsen Opsahl og Morten Opsahl startet i høst med ett enormt prosjekt på Engesveen gård. Et gammelt fjøs skulle rives, et nytt skulle bygges. I februar sto fjøset klart med toppmoderne utstyr, og andre påskedag åpnet de dørene for å vise fram det flotte resultatet

Ann Kristin og Morten kan endelig senke skuldrene, og nyte arbeidsdagen i det nye fjøset sitt. Her skjer det meste med roboter. Arbeidet blir lettere for bonden, og kyrne får styre mer av hverdagen sin selv. Litt forsinkelser har det vært underveis i arbeidet, men ikke mer enn hva som tåltes. Målet var å starte den nye melkeroboten i januar/februar, og 10. februar startet maskinen som nå kjenner kyrne nesten like godt som Morten selv gjør.

– Utrolig takknemlig for hjelp fra gode naboer

Ett fjøs som skal ha plass til 60 melkekyr, må være størrelse på. Arbeidet med å først rive det gamle fjøset, for så å sette opp et nytt – har et tidspress for at dyrene skulle ha tak over hodet før vinteren kom. Opsahl har dyr som trives like godt ute som inne, men melkekyrne trives best innomhus vinterstid. Gammel fjøs og låve ble revet i juli, og arbeidet med å sette opp nytt – startet på høsten. Til prosjektet har de brukt lokale arbeidsfolk til både snekring, rørlegging og det elektriske. Selve bygningen kommer fra Nederland.

Opsahl har både melk- og kjøttproduksjon, og kjører samdrift med Odd Aksel Maagard. Underveis har Maagard, Ragnar P. Sørby og Asbjørn Klafstad vært til god hjelp med det meste.

– Den gode dugnadsviljen alle rundt oss har vist, hadde vi ikke klart oss uten, sier Morten, og forteller at det å drive gårdsbruk har vært en drøm han har hatt helt fra barnsben.

Før han ble bonde jobbet Morten som tømmerhogger og maskinkjører. Ann Kristin er spesialpedagog, men å drive sin egen gård, er en drøm de har sammen. Begge mener de enda er i opplæringsfasen, og takker andre gårdsbrukere i Løten for måten de har blitt inkludert på – og for alt de stadig får lære.

Arbeidsfordelingen på gården til nå, har vært at Morten har tatt seg av dyr, og Ann Kristin har tatt seg av unger og hus;

– Morten hadde kyrne, jeg hadde ungene , ler Ann Kristin.

Løsdrift i det nye fjøset har gjort at de nå møter dyrene på en annen måte enn når de står på bås, og Ann Kristin regner med at hun skal bli mer med på arbeid i fjøset framover.

Opsahl driver både melk- og kjøttproduksjon, med rasene NRF (Norsk Rødt Fe), Aberdeen Angus og Charolais. Når de startet hadde de 24 kyr på gården. Nå har de 52 melkekyr, og målet er å øke til 60 dyr. I alt, med kjøttfe og kalver, er det så mye som 170 dyr på Engesveen. I løpet av den siste tiden har 28 kyr kalvet, og ute i finværet står kalvene og koser seg. Morten har bygget en egen «kalvefarm» utenfor fjøset, med myk halm og plass til at kalvene skal få hoppe og sprette – og leke med hverandre. Planen er å få satt ett tak over denne «avdelingen» på gården, så de minste skal slippe å bli våt i den nye pelsen sin når det regner ute.

Før kalvene får komme hit ut, får de alltid en stund sammen med moren, i egen boks i fjøset. Opsahl mener at den første tiden etter fødsel, er vel så viktig for dyr – som for mennesker. Så starten på livet blir rolige dager med mor, og råmelk rett fra spenna.

Gått litt tregt i starten

Når dørene til det nye fjøset ble åpnet, var det mange spente kyr som gikk inn i nytt hus. Fra å ha stått på bås, og blitt melket av bonden selv – skulle de nå gå løse, og bli både melket og børstet av en robot.

– Vi var nok like spente som kyrne var, i starten. Det ble litt klunder når Dagros skulle hilse på melkeroboten, men det tok ikke mer enn 5-6 dager før hun godkjente den nye melkebonden, ler Morten.

Melkeroboten kjenner igjen kua på ett halsbånd hun har på, og har ferdigprogrammert hvor mye fór kua skal ha, og fører opp hvor ofte og hvor mye melk kua gir. Sykdom og brunst gjenkjennes også av maskinen.

. Det er kyrne selv som går inn i maskinen for å melkes, og lærte seg fort lyden som signaliserer at det straks er tid for neste mann. Det står gjerne 2-3 kyr i kø for å bli melket, selv om enkelte av dem bare sendes rett gjennom fordi de nylig har vært å levert noen liter.

Bortenfor melkeroboten står neste robot. Den koster og børster, og dit kan kyrne gå for litt ekstra stell og selvpleie.

I fjøset er det óg liggebåser til alle, med matte og sagflis. At kyrne skal trives på gården, er svært viktig. Selv om mye av jobben er tatt over av roboter nå, er det fortsatt viktig for Morten å kjenne kyrne sine godt. Han må ikke lenger gå så ofte i fjøset som før, men tar likevel turen innom ofte, utenom arbeidstid.

– Før sto Morten opp halv fem på morgenen for å gå i fjøset, og var ikke inne igjen før klokka ti. Nå har jeg presset han til å ligge til halv syv på morgenen, og spesielt nå i påska. Men da må jeg bruke tvang, ler Ann Kristin.

Morten er klar over at det meste går av seg selv nå, men han liker likevel å «være med».

Fra å tidligere bli melket to ganger om dagen, styrer nå kyrne selv når de vil gå innom roboten. Hvertfall tre ganger om dagen gir de melk nå, og lyder fra robot i arbeid høres dagen lang.

Krysser fingrene for framtiden

Å bygge og drive en gård, er noe som kjenner godt på de høye strømprisene som er nå. Morten og Ann Kristin forteller at mange bønder, inkludert i Løten, dessverre må trappe ned driften, av økonomiske grunner nå. Dette synes de er veldig trist, og krysser alle fingre for at driften med det nye fjøset skal gå bra. Å ha ett gårdsbruk har vært en drøm lenge for Morten;

– Ikke alle er som meg, over gjennomsnittet interessert i gårdsdrift. Mange av dagens bønder tar over etter sine foreldre, men når det er blitt så hardt å være bonde – blir det ofte sånn at foreldre rett og slett anbefaler sine barn å finne ett annet yrke. Det er svært trist for bygda i Norge, sier Morten, og understreker at dette yrket er noe man virkelig må brenne for, for å klare.

Ann Kristin er i full jobb utenom gården, og med ungdom i hus, er det en del planlegging og samarbeid som må til i hverdagen.

– Ingen av oss var vel helt klare over hva vi gikk til når vi kjøpte her. Vi kjøpte det sammen, men vi må ha litt ulik arbeidsfordeling for at det skal gå rundt, sier Ann Kristin.

Morten er enig;

– Hadde ikke jeg hatt så snill og tålmodig kjerring, så hadde aldri guttedrømmen min gått i oppfyllelse.

En fest for alle som har hjulpet til med prosjektet, er planlagt i sommer. Ellers skal tiden brukes på maling og småarbeid i fjøset, mens buskapen vokser og trives i sitt nye hjem. Innerst i fjøset står storoksen Teobald, og om alt går etter planen skal han hjelpe til med økningen.

Er du nyskjerrig på hvordan det ser ut, og hvordan Engesveen drives? Da er det bare å ta turen innom og hilse på den herlige storfamilien på både to og fire ben.