En pensjonert butikksjef som endelig får mer tid til å skrive

Anne Julie Engebakken (69) har jobbet i butikk helt siden hun var ferdig med ungdomsskolen. Skriveglede har hun hatt helt fra barnsben av, og opp gjennom årene har hennes dikt gledet mange lesere. Nå er hun pensjonist, og får endelig mer tid til to ting som betyr mye; lange gåturer og dikt. Ting fra både Løten og utlandet, politikk og historie er bare litt av alt som kommer fra Engebakkens penn

I løpet av 47 år i arbeidslivet har Anne jobbet seg opp fra vikar til butikksjef. I 30 år kunne man treffe henne på Samvirkelaget i Løten. Når 63 årsdagen kom mente Anne det var på tide å pensjonere seg, men hverdagen ble langt fra stille av den grunn. Gåtur i nærmiljøet og en hobby som har vært til stede hele livet, får endelig litt mer av tiden til denne driftige dama.

Skulle egentlig bli bibliotekar

Anne vokste opp i Østroa, og ble fort kjent som skrivedyktig på skolen. Litteratur, lesing og skriving er noe hun har brydd seg om hele livet, og når ungdomsskolen var ferdig var planen å bli bibliotekar. Dessverre mistet Anne sin far på den tiden, og det førte til at planer om skole måtte settes på vent. For å hjelpe familien gikk hun ut i jobb rett etter ungdomsskolen. En dag fri etter fullført grunnskole rakk hun, før hun da som 16-åring startet i sommerjobb på Samvirkelaget. Etter sommeren var de så fornøyde med Anne, at fra 1. august 1969 ble hun fast ansatt. Jobben startet i bakeriet, og opp gjennom årene var hun innom både utkjøring, kjøttdisk og dagligvare – og endte med tittelen butikksjef i 1995.

I 2000 fikk hun forespørsel om å ta over Prix på Ridabu, og etter 30 år i Løten tenkte Anne det kunne være godt med litt forandringer. I 12 år var arbeidsplassen på Ridabu, før Obs på Olrud fikk ha henne på laget helt fram til 2016. Da syntes hun selv det var på tide med en pause fra et langt arbeidsliv.

Mannen sin møtte hun allerede når hun var 14 år, og han er vel den som har merket best hvordan det er å bo sammen med ett arbeidsjern;

– Gubben min kalte av og til huset vårt for «Bed & Breakfast», for i enkelte perioder var det kun i senga og ved frokostbordet han så kjerringa si, ler Anne og skryter av god hjelp fra han opp gjennom årene. Han har tatt sin del av varetelling og varelevering på jobben til kona.

Nå blir det mer tid til hobby

Anne skriver sine dikt når resten av husstanden har lagt seg. Diktene tar for seg alt fra hendelser i nærmiljøet – til det som skjer ute i den store verden. Diktene skrives på rim, og har fått tilbakemeldinger om at de er lette å lese, og er svært underholdende.

–Jeg har alltid hatt skrivekløe, men arbeidet har tatt tiden fra meg. Jeg selv har lakenskrekk, så når gubben tar kveld, da henter jeg fram penn og papir.

Selv om diktene ofte har seriøst budskap – er humoren viktig. I mange år var Anne fast skribent i HA, med «månedens dikt», og fikk mange følgere av det. Nå deler hun diktene på Facebook, og er behjelpelig med både taler, gratulasjoner og tekst til ulike anledninger. Men en bok med sine dikt, det har hun aldri tenkt på å gi ut – til stor sorg for flere av hennes faste lesere.

– Nei, dette er bare en hobby, ler Anne, men er glad for at det er så mange som liker det hun skriver.

Inspirasjon henter hun ofte fra Edvard Hoem og Johan Falkberget, men skryter samtidig av lokale kulturelle personligheter i Løten;

– Prøysen er tidløs og kjent for alle, men både Tor Karseth, Gotmar Rustad og Håkon Marius Kvæken gjør en strålende jobb for å merke av Løten på det kulturelle kartet

God hukommelse er en av Annes sterke sider, og når så mye er nedskrevet opp gjennom årene, blir det fort sånn at Engebakken vet mye og mer enn mange, om historie og hendelser i Løten opp gjennom årene. Av og til mimrer hun tilbake til tiden man fikk tak i alt i Løten. Ferskt kjøtt, blodpølse, lungemos og pålegg var bare litt av det man fant i ferskvaredisken på Samvirkelaget. Nå må man reise ett stykke for å få tak i det, og Anne savner tiden da butikkene var mindre, man var på fornavn med kundene, og det man ikke fant i én butikk – var ikke lengre unna enn butikken i nabobygget;

– Men sånn blir det vel her i verden. Alt skal utvikles og bli større raskest mulig

Heldigvis er ikke den utviklingen noe Anne trenger å være med på lengre. Nå fylles dagene med gåturer og poesi. Og hvem vet, kanskje vi en gang får lest flere dikt som dette, i en bok?

Januar-diktet 2022, av Anne Julie Engebakken

Han har hatt forferdelig mye å gjøre, det har blitt mange motbakker med kladdeføre.

Det har fortsatt handlet mye om en pandemi, ved siden av høye strømpriser som får vanlige folk til å svi.

I tillegg har han hørt brølet fra bedrifter som er rammet av skjenkestopp, reiseliv, kulturliv, industri o.s.v., ingen regnskap preges av jubel og splitthopp.

Hvem skal bli ny sentralbanksjef, Ida eller Jens, nå pågår diskusjonen og det kan fort bli turbulens.

Natosjefen er mer enn godt nok kvalifisert, men mangler dessverre nøytralitet.

Der ligger Ida an til å være i en bedre posisjon, hun har bankerfaring og kan telle penger opp til en billion.

Men ingen vet bedre enn Jens hva et urolig Europa vil bety for vår økonomi, inntil videre svarer Trygve: Wait and see.

I disse dager ser vi at ytringsfriheten har sin pris, A. B. Breivik vet å benytte seg av den gjeldende rettspraksis.

En nazihilsen til dommeren gjør meg kvalm og jeg må sjå bort, få nå denne gale mannen inn på cella si igjen og det litt fort.

Så kom Gyda og utløste flom, ras og ødelagte hus og infrastruktur, alle mann til pumpene, denne dagen blir det ingen middagslur.

Hun sneiet såvidt innom Brenneriroa men det ble ikke noe drama, det var gudskjelov lite futt igjen i dama.

Theodor Kittelsen hadde neppe sett for seg at det var Taliban han skulle møte i Soria Moria, da hadde han utelatt den flotte gloria.

I tre dager har mørket senket seg over Soria Moria i Holmenkollen, hvorfor er det bestandig Norge som skal påta seg morsrollen.

Fra å sjå sola i en fjern dis, har dagen økt med 2 timer og 9 minutter – heldigvis.

Nå flytter jeg kalenderbladet ti februar, men er jeg klar?

Jeg vet det blir mer snø og kulde, nå drømmer jeg om en ferietur til Zanzibar.