Ved pulten hjemme på Ådalsbruk tryller forfatter Harald Utter fram bøker om bedrifter som har hatt stor betydning for Norge som samfunn. Sist ut i rekka er et stort tobindsverk om Selvaag-konsernet i anledning deres 100 årsjubileum. Ja, så har han skrevet historien til en av de viktigste personene i Milorg under krigen.
Er du ikke historieinteressert fra før blir du det i alle fall når du hører Harald Utter snakke. Den karen kan ikke bare å skrive, han kan å snakke for seg også. Nå kan ikke jeg skryte på meg å ha lest noen av bøkene hans ennå, men jeg har da lest hva andre medier har skrevet om dem.
Utter skriver med så stor innsikt og dyptgående fagkunnskaper, men i et levende språk, som virkelig engasjerer leseren.
Kristin Ribe, forfatter
«Krigslitteratur er sjelden så tydelig og detaljert … Den virkelige styrken i boken ligger i de konkrete og utførlige beskrivelsene av hvordan motstandsarbeidet artet seg. (…) Boken har noe av den samme nærheten og detaljrikdommen som en finner i Max Manus’ memoarbøker. (…) En vond, nær og leseverdig fortelling.»
Synne Corell, Dagens Næringsliv
«Forfatteren har på mange måter reist et minnesmerke over selve Milorg-sjelen.»
Arnfinn Moland, direktør Norges Hjemmefrontmuseum
Nå har han akkurat avsluttet fem år med dypdykk i historien til Selvaag-konsernet. Olav Selvaag kjempa gjennom flere tiår mot hovedstadens arbeiderpartielite, inkludert OBOS-modellen, for å gi folket mest mulig bolig for pengene. Det er for eksempel Selvaag som oppfant terrasseblokker.
LES OGSÅ: Ted lanserer sin sjuende bok i Hollenderiet på Klevfos
– Han kom foran kong Olav i en kåring over de viktigste menn i Norge de siste 200 åra, forteller Utter, som mener at Selvaag har vært altovergripende for norsk boligbygging og at han nasjonalt er en veldig viktig skikkelse.
Når man jobber med et prosjekt i fem år på fulltid må man virkelig ha evnen til å kunne engasjere seg over tid.
– Det er et møysommelig arbeid, sier Utter.
Men hvordan endte han opp som oppdragsforfatter? Vi tar et blikk tilbake i historien.
Genuint interessert
Harald Utter kommer fra Sauda på Vestlandet.
– Jeg er egentlig vestlending, men så er det det med kjærligheten da, som bringer deg til alle verdens hjørner, smiler Utter. Å flytte til Løten var kanskje ikke så innmari langt, men for en som er vant til å løpe blant fjord og fjell så var det en overgang å komme til Østlandet.’
– Jeg lette veldig etter fjella, innrømmer han.
I 2007 flyttet han og kona til Løten, som er hennes hjemsted.
– Det har vært en gradvis tilvenning å akseptere det flate landskapet, sier han, som nå vet å sette pris på det også.
Som liten hadde han en bestefar som var flink til å fortelle historier.
– Det var nok med på å bygge opp min interesse. Jeg har alltid vært genuint interessert i moderne historie og mennesker. Hvorfor de gjør, handler og tenker som de gjør, forteller han.
I sitt arbeid har han snakket med mange muntlig kilder.
– Det er en av mine spisskompetanser: å snakke med folk og analysere muntlige kilder.
Han ønsker å få en full forståelse av hvorfor ting utvikler seg, både på bedriftsnivå og individnivå.
– Nysgjerrigheten er en grunnleggende drivkraft. Å få en forståelse, for det er som regel noe bakenforliggende. Du kan litt flåsete si at det er en motvekt til skjebnen. Ofte kan historien forklares, men med fare for å overanalysere, selvfølgelig, sier han.
Doktorgrad og oppdragsforfatter
Utter skrev doktorgraden sin om industriarbeidernes historie i perioden 2007 til 2010, blant annet i samarbeid med den tidligere Arbeiderpartilederen Reiulf Steen. I 2011 begynte han som oppdragsforfatter på heltid.
– Det har vært en antropologisk reise for en gutt med arbeiderfamiliebakgrunn å jobbe med milliardærfamilier, sier Utter.
Den første store familien han fikk skrive om var Mustad-familien fra Gjøvik. Her forteller han blant annet om industrien langs Lysakerelva i Oslo de siste 500 årene, hvor Mustad-familien var involvert de siste 150 årene. Nå er mange av fabrikklokalene skiftet ut med andre næringsbygg, for eksempel kontorer.
– Det er viktig å vise hva som har vært der før og bevare det kollektive minnet, mener Utter.
Historien om Mustad resulterte i to praktbøker. Nå er det Selvaag som har fått to flunkende nye bøker til sitt 100-årsjubileum.
– Etter Mustad-oppdraget skjøt jeg gullfuglen som det heter. Jeg fikk skrive om Selvaag. Ved siden av kongen og Hjallis var Selvaag en av de store. Han bygde billige boliger da det var boligmangel etter krigen, forteller Utter engasjert.
Selvaag er fortsatt av de stor firmaene når det gjelder boligbygging i Norge og boka om konsernets veg fra kampen mot OBOS-modellen og fram til utbygginga av Oslos fasade mot fjorden: Tjuvholmen, Astrup Fearnley-museet, Løren bydel inkludert Peer Gynt-parken, verdens største innendørs skianlegg, og prisbelønte Union Brygge i Drammen er omtalt i boka som du blant annet får kjøpt på ARK.
Hjemmekontor er standard
Det siste året har mange blitt tvunget til å ha hjemmekontor. Utter har det hele tida og kunne ikke vært mer fornøyd.
– Det er ikke et yrke som vil passe for alle. Jeg synes det er helt fantastisk å sitte alene. Så tar jeg på meg treningsklær og løper et par timer. Jeg har fått mine største faglige gjennombrudd på løpetur. Det er fantastisk!
Som forfatter må du være disiplinert og du lever på ditt eget rykte.
– Du er avhengig av å gjøre en god jobb for å knive om de store oppdragene, mener Utter.
Nå har han startet på et stort oppdrag for GK gruppen. Det er en familiebedrift som har utviklet seg til et gigantisk internasjonalt milliardkonsern som omsetter for seks milliarder i året. Fra å skrive om eksteriøret på boliger skal Utter nå skrive om inneklima.
– Det er mye vanskeligere å finne stoff om GK, for det ikke er skrevet noe særlig om inneklima før. Det er ei større utfordring og et nybrottsarbeid, sier Utter, som tar utfordringen på strak arm. Dette skal han jobbe med fram til 2024.
Lokalhistorie i Løten
Utter er også med i historielaget i Løten. Han er jo tross alt historieinteressert. Dermed måtte dette spørsmålet komme.
– Hva synes du er det mest spennende med Løtens historie?
– Jeg synes lokalhistorieformidling er viktig. Tor Karseth har skrevet 17 verk om Løten- for meg er han en ambassadør for å få historien inn bakvegen. Folk merker ikke at det lærer ting, sier Utter engasjert.
Løten historielag, i samarbeid med Løten kulturskole, jobber med en større forestilling i 2022 som heter «Løten over 1000 år» hvor utdrag fra Karseth sine verk blir formidlet.
– Jeg mener at Tor Karseth er et fint verktøy til å få fram historien. Hans mangfold er enormt!
Utter er også opptatt av at man må bruke andre plattformer enn kun foredrag fra tørre forfattere, samt bøker, for å formidle historien.
– Man må skape en form for interaksjon. For eksempel temauker i skoler hvor man kan lage presentasjoner, plansjer og teater. Altså være med selv og leve i historien. Det har jeg vært en pådriver for.
Gestapo
Du lurer kanskje på den boka om Milorg som ble nevnt i ingressen? Den er et av Utters hjertebarn.
– Jeg kom over Øistein Guderud da jeg jobbet med Mustad-boka. Jeg klarte å overtale han til å fortelle historien sin til meg. Det ble til boka «Gutten som lurte Gestapo», sier Utter.
Det var flere som hadde prøvd, men det tok lang tid før Guderud valgte å fortelle sin historie. De jobbet i to år for å få ferdig boka. Guderud ble syk under prosessen og døde to måneder etter boka kom ut.
– Det var en morsom og spesiell reise, sier Utter.
Boka ble en nasjonal bestselger og året den kom ut, altså i 2015, ble Utter valgt ut, som en av få forfattere, av Aschehoug til å dra på høstturnéen. Han var debutant og husker det som spennende.
– Det var stort, sier forfatteren som der var i selskap med blant annet Maja Lunde, Ketil Bjørnstad, Tom Egeland og Jan Kjærstad.
Boka har blitt tatt opp i den eksklusive serien Aschehoug dokumentar, ble en av ARK-kjedens største bestselgere, skal komme ut på lydbok og sist av alt: flere filmselskaper har også vært interessert, men koronaen har satt en liten brems på det.
– Jeg skrev denne boka på kvelds- og nattetid. På et tidspunkt jobbet jeg med fem bøker samtidig, smiler han.
Da er det godt å kunne snøre på seg joggeskoa, lufte hodet og la beina gå.
– En perfekt søndag for meg er å løpe hjemmefra og opp til Målia, møte kona der og gå en tur på to til tre mil. Det er rekreasjon for sjela, avslutter han.