Vigdis Vingelsgaard kom rett inn i vervet som leder i Løten historielag i 2003. Nå kan hun se tilbake på mange spennende år og mye ny lærdom.
Hun bor i et historisk område i Løten og det var det som gjorde henne interessert i Løtens historie.
– Det starta med at jeg har en gravhaug rett utenfor kjøkkenvinduet, sier hun og peker.
– Vi kaller den Vikinghaugen. For en del år siden tok vi i historielaget initiativ til å lage en kultursti i kirkebygda og Brenneriroa. Tavlene vi satte opp forteller om historia til denne gravhaugen, om Vesterhaugfunnet, bygdeborgen og historia til Prestegarden. Denne runden har mange hatt nytte av dette koronaåret spesielt, smiler Vingelsgaard.
Gamle funn
På nabostedet skulle de tidlig på 1900-tallet lage seg større hage og begynte å grave i jorda. Der fant de blant et flott sverd og en stigbøyle forteller Vingelsgaard og viser fram bildet som står på oppslagstavla rett borti vegen fra der hun bor.
– I 1993 skrev jeg en artikkel om Vesterhaugfunnet i Lautin. Den historien gjorde meg veldig interessert i kulturhistorien i Løten. Jeg kommer fra Vingelen og der er det ikke mange gravhauger, ler hun.
Vingelsgaard har bodd i Løten siden 1990. Veldig praktisk, siden mannen jobbet i Elverum og hun selv i Hamar. Hun har sitt daglige virke i Anno museum hvor hun jobber som konservator. Hun har holdt til fast på Domkirkeodden i mange år, men når museene gikk sammen og ble Anno ble det litt mer reising. Nå er hun ofte i Kongsvinger og Elverum.
– Vi bygger et stort fellesmagasin for hele Anno på Glomdalsmuseet. Det skal åpnes i november, så vi rydder alle gjenstandene våre og gjør oss klare til å flytte, smiler hun.
LES OGSÅ: Historien til Aadals Brug har gitt Åse Krogsrud tilhørighet og tilknytning til Løten
Det nevnte sverdet er ikke blant disse gjenstandene.
– Vi har noen funn fra Løten i Åkerutstillingen, men det er flere ting i Oslo. Alt som er av oldsaker, funn fra før 1537, skal leveres inn via fylkeskommunen til Kulturhistorisk museum i Oslo, opplyser hun.
Bøndsen
Noe av det Vingelsgaard har satt mest pris på å jobbe med disse årene er bevaring av Bøndsen.
– Det var mye engasjement og mange som var interessert i det, forteller hun.
I 2006 ble Løten historielag utfordret av Løten kommune til å sette ned en gruppe for rehabilitering og framtidig drift. I 2006/2007 fikk andelslaget overta Bøndsen.
– Det med forsamlingshus har opptatt både meg og historielaget, sier Vingelsgaard og legger til at det noen ganger er litt vanskelig å skille mellom henne og historielaget, da historie er en så viktig brikke hos begge.
Blant annet har historielaget arrangert kulturminnedager og i 2007 hadde de et arrangement som het «Forsamlingshus til glede og besvær». Men tilbake til Bøndsen.
– Det morsomste med hele Bøndsen var at vi fikk redda veggmaleriet og restaurert det!
Paul Lillo-Stenbergs maleri av dansende ungdommer i bunad ble dekket til med panel og en del ble fjernet da døråpningen til salen ble utvidet. Spillemannen ble dermed borte fra veggmaleriet. I 2011 malte malerikonservator Gun Barbro Løken opp igjen spillemannen og vi kan igjen nyte praktverket fra 1937.
Å formidle historien
– Jeg har vært opptatt av å drive med folkeopplysning om historia her i Løten – å få fram ulike sider av historien, sier Vingelsgaard.
Hun mener at Løten har en mangslungen historie og at det bør finnes noe for alle.
– Jeg tror mye er belyst, men å få formidlet det til barn og unge er en oppgave, sier hun.
I samarbeid med Løten kulturskole er de i gang med en forestilling som handler om Løten i 1000 år. Prosjektet har fått støtte fra Sparebankstiftelsen.
– Jeg er veldig glad for at det skjer, smiler hun.
Ådalsbruk og Løten kirke
Et annet høydepunkt er boka skrevet av Åse Krogsrud om livet rundt fabrikkene på Ådalsbruk.
– Den har vært viktig å få til. Mange har kanskje ikke kjennskap til den historia. Mange vet ikke at det var et stort jernstøperi der. Det er nok en del i Løten som har en ovn derfra, men historia ble litt borte da det brant, sier hun, som bestandig har synes at historien til Ådalsbruk har vært interessant. Hun skrev avgangsoppgave om støpejern og støpejernskonservering, så det er kanskje ikke så rart at hun interesserer seg for historien til Ådalsbruk.
– Jeg er veldig glad for at Åse tok på seg oppdraget. Nå er det opp til andre å ta i bruk stoffet og formidle det videre. Det er grunnleggende kunnskap som er samlet i boka, mener Vingelsgaard.
Selv ble Vingelsgaard spurt om å være billedredaktør da det skulle lages ei bok om Løten kirke i anledning 800 års-jubileet. Hun brukte mye tid på å finne gjenstander og fotografier av det som hadde vært i kirka. Hun viser fram et bilde av et krusifiks som var i Løten kirke tidligere og som de fikk låne tilbake til jubileet. Nå er det på kulturhistorisk museum i Oslo.
– Jeg synes kirkehistorie er spennende. Å finne ut ting rundt tingene synes jeg er artig, smiler hun.
Det endte blant annet i en artikkel i Lautin om malerinnen Selma Andersen, som ga to malerier til Løten kirke fordi hun synes veggene var så nakne. Hun bodde noen år på Maihaugen på Ådalsbruk og de to maleriene som hun ga til kirka er kopier av to originalmalerier som henger i Roma og Firenze.
– Det var lov å male kopier på den tiden og de er ganske bra, mener Vingelsgaard.
Bruke tid på andre ting
En gang må man gi seg som leder, mener Vingelsgaard. Dermed var det på tide å levere stafettpinnen videre nå. Ingeborg Storbæk er ny leder i historielaget. Selv skal Vingelsgaard ha fokus på å avslutte arbeidskarrieren sin på en god måte, og hun skal bli bestemor for andre gang.
– Det fineste med å ha fått ha dette vervet så lenge er samarbeidet med alle de gode og kloke folka jeg har fått jobbe sammen med. Dette er jo frivillig arbeid, forhåpentligvis til berikelse for alle som bor i bygda vår, smiler hun.
I styret i historielaget har det skjedd en foryngelse, men de 130 medlemmene har fortsatt en høy snittalder.
– Jeg tror historieinteressen vekkes med årene og når du har litt fritid. Når man begynner å nærme seg 50 blir man opptatt av historie, sier Vingelsgaard.
I historielaget har de vært opptatt av å få fram hele Løtens historie.
– Det skal ikke bare være gardshistorien, men småbrukerne, arbeiderne og alle lag i folket skal komme fram, avslutter Vingelsgaard.
mittLØTEN.no har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.