Veronika Glitsch har sydd, heklet og strikket siden hun var 3 år gammel. Det endte i 12 år med tekstilstudier, en doktorgrad og et hjemmelaget bryllupsantrekk. Bli inspirert til å ta vare på klærne dine av Veronika, som kommer med egen sybok til høsten.
– Jeg heier på hjemmesøm og hjemmeproduserte klær av alle slag som for eksempel hjemmestrikk, for da er klærne lokalproduserte og utnytter ikke arbeidskraft under elendige kår i lavkostnadsland. Derfor designer og produserer jeg både sy-, strikke- og hekleoppskrifter for salg. På den måten kan også de som ikke er utdanna klesdesignere, skreddere og så videre lage klær til seg selv, forteller Glitsch.
På hjemmesiden hennes kan du bestille strikkeoppskriftene hun har laget til både votter, lue, bolero, singlet og gensere. På bildet over har hun på seg Iselingenseren.
LES OGSÅ: Strikkekaféen på Løten Nærstasjon: – Jeg oppdaget i går at vi har 10 års-jubileum
– Genseren jeg har på her, Iselingenseren, oppkalt etter Iselin Guttormsen for hennes engasjement for åpenhet rundt helt naturlige ting som fort blir tabubelagt, har jeg designet og strikket av ullgarn fra norsk sau. Jeg farget genseren etter jeg strikket den ferdig med plantefarger, forteller Glitsch.
Bryllupsantrekket
Vi kommer ikke utenom bryllupsantrekket til Svensson Glitsch når vi skal snakke om redesign.
– Nylig fant jeg ut at stakk og liv, som jeg sydde om til brudgomsjakke og brudeliv, som jeg fikk av Hanne Senstad fra 2 jinter, og som hun hadde funnet på bruktmarked i Sverige, er Jordetbunaden fra Gudbrandsdalen, forteller Glitsch.
Jordebunaden er en bunad ble skapt av Heimen Husflid i Oslo i 1926 på oppdrag fra Maria Jorde fra Bøverdalen i Gudbrandsdalen. Broderiet på bunaden har utgangspunkt i ei brodert silkelue fra Gudbrandsdalen, men er ellers fritt komponert.
Glitsch har sansen for mismatch og tok fram en gammel bestemorgardin som hun tryllet om til skjørt med to underskjørt under.
– Det er så mye minner og opplevelser knyttet til brukte klær og tekstiler som det er fint å la leve videre i redesignet/omsydd form. For eksempel fleeceteppene fra sittevogna på nattoget som jeg vatterte brudestakken med reddet jeg fra søpla på turene for å besøke mannen min Ola da vi nettopp hadde blitt kjærester og han jobbet som trebåtbygger på Hardanger Fartøyvernsenter i Norheimsund utenfor Bergen mens jeg studerte klesdesign på Kunsthøyskolen i Oslo. Den blomstrete gardina som er stoffet til stakken fikk jeg av min venninne Birgit Folk Vollen som er smykkekunstner og som lagde brudekronen og sølja til brudgommen sammen med Ola og meg, forteller Glitsch før hun fortsetter:
– I sølja er det trær fra et gammelt reklameskilt og det gule påhenget er fra et oljefat. I krona mi er det perler fra et kjede jeg fikk av farmor som dessverre røyk mens jeg dansa telespringar på fest på Rauland. Jeg klarte ikke å finne igjen alle perlene så det ble ikke langt nok til å rekke rundt halsen som et kjede.
Selve krona er laget av en hermetikkboks som inneholdt 2,5 kilo pesto. De laget også to innvendige kroner i tykk ståltråd for å gjør den litt fyldigere. På toppen er det ulldusker.
– Nå bruker vi bryllupsklærne som festklær for eksempel på 17. mai, så det er fint å få brukt bryllupsklærne mer enn bare en dag. Når man legger så mye arbeid i et antrekk er det supert at det også får bli brukt til det er utslitt, smiler hun.
Rett mot overforbruk av klær
Glitsch var en miljøengasjert ungdom. Hun ønsket å gjøre en forskjell lokalt, for det er nærmest oss selv vi kan gjøre en forskjell hver dag ved å velge miljøvennlige alternativer i eget liv. Hun lærte seg å produsere mat ved linja «Økologisk jordbruk med arbeidshest» på Fosen Folkehøyskole.
– Etter noen år med jordbruk ønsket jeg å ta tak i neste primærbehov etter mat: vi må ha noe å ha på oss hver dag. Jeg begynte folkekunststudiene ved det som i dag er Universitetet i Sørøst Norge Campus Rauland. Det som til da hele tiden hadde vært en hobby ble nå mer og mer mitt hovedvirke. Jeg studerte tradisjonelt tekstilhåndverk, klesdesign, målsømskredder og maskinstrikk i 12 år og endte med en doktorgrad hvor jeg viser hvordan masseproduserte klær kan graderes på en slik måte at en majoritet passer dem, i stedet for slik praksis er i dag at kun en minoritet passer i de masseproduserte klærne på markedet. Passer klærne flere er det større sjanse for at de brukes til de er slitt ut, forteller hun engasjert.
Som student på klesdesign ved Kunsthøyskolen i Oslo hadde hun verdimessige kvaler. Skulle hun bli enda en klesdesigner som skulle produsere klær verden ikke trengte og bidra til overforbruket av klær?
– Selv om jeg arbeidet i økologisk metervare var det fortsatt alt for mange klær som årlig ble kastet. Jeg begynte derfor å lage nye klær av klær og tekstilmaterialer som var blitt kastet. Det var slik jeg begynte med redesign og omsøm av klær. Å redesigne brukte klær som er blitt liggende ubrukte løser bare symptomene på, men ikke grunnproblematikken med, overproduksjonen og overforbruket av klær. Selve håndverket og praksisen rundt det å forme om og gjenbruke materialer slik at de fortsatt kan slites på og ikke blir liggende som uutnytta ressurser er verdifull.
Ta vare på og bruk klærne du har
Men er det vanskelig? Hva kan helt vanlige folk gjøre for å utnytte klærne sine bedre? Veronika har disse tipsene:
– Du kan ta vare på klærne dine og dermed forlenge livstiden til dem på mange ferdighetsnivåer. Det enkleste er å være nøye når du vasker dem slik at de ikke blir misfarget, krymper, blir for hardt vaska i forhold til hva materialet tåler og så videre. Det neste er å lappe og reparere klærne. Lapping av klær er blitt skikkelig moderne i det siste og det finnes mange ‘slik gjør du’- filmer på nettet. Hvis du ikke finner ut av hvordan du skifter glidelås i en bukse eller ytterjakke så er det verdt å gå til en skredder med det og få hjelp. Et tips er å sprette ut den ødelagte glidelåsen selv med en sprettekniv, for det er halve jobben tidsmessig, så sparer du litt penger når du går til skredderen.
So far, so good, som det heter. Dette burde man kunne få til.
– Neste steg om du er syinteressert er å gjøre passformtilpasninger på klær som ikke passer kroppsformen din helt. Til det er det jo fint å kunne sy litt på symaskin og vite litt om hvordan du tilpasser passform til ulike kropper. Det kan være kjekt å gå på et sykurs eller bruke en sybok for å lære å sy egne klær. Jeg er i ferd med å gi ut min første sybok som skal komme til høsten hvor jeg viser passformtilpasning til ulike kroppsformer, mønsterkonstruksjon, sømteknikk og redesign i trinn-for-trinn oppskrifter med mønsterark bak i boka. Denne kunnskapen kan du så bruke på å endre på klær du har i skapet slik at de igjen blir attraktive for deg å bruke.
Hvorfor er så dette viktig? Hvorfor kan vi ikke bare kjøpe noe nytt når vi har lyst på det?
– Det er viktig fordi hjemmesøm og det å ta vare på klærne vi har i skapet bidrar til måtehold og utnytting av resursene våre slik at vi bidrar til det grønne skiftet og å ta vare på kloden vår. Forholdene i klesproduksjonen både for kloden vår og menneskene som arbeider i den er ofte helt under enhver kritikk. Ved hjemmesøm er du med på å bidra til lokal klesproduksjon og du kan velge miljøvennlig alternativ på materialer eller ta vare på og eventuelt endre klær som allerede er blitt produsert, men blir liggende ubrukt.
Glitsch tar vare på og utnytter de ressursene som blir liggende ubrukt i form av stoffer og brukte klær, og redesigner dem for å gi dem en ny sjanse til å bli slitt ut. Vil du ikke ha stoffet eller klær du ikke bruker selv så kan det være gull verdt for naboen din.
– Jeg fikk et ullstoff fra moren til Ingeborg på Torp, en av nabogårdene våre. Det var forresten flere andre stoffer som hadde blitt liggende ubrukte hos dem som jeg også fikk. Akkurat dette ullstoffet hadde grandtanta på Torp kjøpt på reise i England, men ikke fått sydd noe av da hun kom hjem. Nå fikk jeg æren av å overta det, lappa møllhullene og lagde dette bukse-jakke settet av stoffet, sier hun. Settet kan du se på bildet over.
mittLØTEN.no har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.