Vegard (41) og Lise (34) tok med barna og flyttet fra Rokoberget til Frankrike i fjor – her kan du lese om hvordan de har det

Lise Mostad Jensvold fikk jobb som seksjonsleder for den norske seksjonen på Lycéet Alain Chartier, en videregående skole, og tok med hele familien på et to år langt eventyr til Frankrike. mittLØTEN.no har hørt hvordan det står til der nede i Normandie.

– Vi har det veldig godt her nede, forteller Vegard Jensvold og Lise Mostad Jensvold.

Lise fikk jobben rett før korona slo til for fullt. De leide ut huset i Løten og dro sørover hele gjengen. Nå bor de i Bayeux, som er mest kjent for Bayeuxteppet, et vevet teppe som forteller historien om William Erobreren. I tillegg er byen kjent for sine bygninger som dateres tilbake til middelalderen. Bayeux ligger nordvest i Frankrike, i Normandie.

– Her i Normandie er det paddeflatt og åkre over alt. Det er veldig frodig og grønt omtrent hele året. Klimaet er godt: det er noen få dager på vinteren med minusgrader, men aldri sånn at man trenger vinterdekk til bilen. Førsteslåtten er ferdig for lenge siden og rapsen er i ferd med å avblomstre nå i slutten av mai. Vi bor 10 minutter fra stranda, der landgangen på slutten av 2. verdenskrig fant sted. Omaha Beach er kanskje den mest kjente av strendene, forteller Vegard.

• 

• 

Korona gir skoleutfordringer for Lise…

Skolen som Lise jobber ved et et samarbeid mellom Norge og Frankrike. Her kan norske elever ta tre år med videregående skole i tre ulike byer i Frankrike: Bayeux, Rouen eller Lyon.

– Alle elever kan søke programmet, og det er ikke et krav å ha tatt fransk på ungdomsskolen for å komme inn. Sjekk ut @norskseksjonene_i_frankrike på Instagram for å lære mer om tilbudet. Vi trenger flere hedmarkinger som søker seg til programmet!, oppfordrer de.

Skolehverdagen har så klart blitt sterkt påvirket av viruset som herjer rundt i hele verden.

LES OGSÅ: Henning (30) har mange gode minner fra Lund: – Det var en super skole!

– Det høye smittetrykket her nede har påvirket arbeidssituasjonen til Lise fordi elevene har kun fått lov til å møte på skolen annenhver uke siden 1.november 2020. Klassene har altså blitt delt i to, slik at den ene gruppa har gått på skolen ene uka og gruppe to andre uka. For lærerne i Frankrike har dette gitt et merarbeid fordi man må administrere elevene som er hjemme samtidig som man skal undervise de som er på skolen. Dette er også veldig vanskelig å få gjort fordi elevene sjelden har tilgang til utstyret som trengs for å kunne delta på nettundervisning. Vanligvis er det kun en pc per familie og den brukes av far eller mor i jobb. Det betyr at når undervisningen foregår på nett er det nesten umulig for elevene å kunne følge undervisningen, forteller de.

Skolene har heller ikke utstyr de kan låne ut til elevene sine. Her foregår altså all undervisning vanligvis med penn og papir. Selv lærere har ikke pc fordi det meste av arbeidsutstyr må kjøpes inn for egne penger.

– Å oppleve dette setter ting i perspektiv og vi har innsett hvor utrolig heldige nordmenn er som får alt servert på sølvfat sammenliknet med hvordan franskmenn har det, sier Lise.

…Og for barna

Barna har også merket covidsituasjonen på en annen måte enn i Norge fordi alle lærere må gå med munnbind til enhver tid.

– Det betyr at de fremdeles ikke har sett hele ansiktet til lærerne sine, forteller de.

Fra 1.november 2020 ble det også innført regel om at barn helt ned i 1.klasse på skolen må bruke munnbind på skolen.

– Sønnen vår har derfor gått med munnbind på skolen hver dag kl. 08.30-16.30 siden november. Vi trodde dette ville påvirke språkinnlæringen negativt fordi det er vanskeligere å lære et språk når du ikke kan se hvordan munnen til de andre beveger seg når de snakker, men det har gått smertefritt. Begge barna er nå tospråklige og velger som regel fransk framfor norsk når de snakker sammen bare de to, kan de fortelle med stolthet.

• 

• 

Datteren deres har blitt godt kjent med det franske skolesystemet. Hun går i 1.klasse på førskolen, som starter det året barna fyller tre år.

– Den pedagogiske opplæringen har vært veldig god og hun kan nå blant annet skrive navnet sitt, holde blyantgrepet og regne enkle mattestykker. I klassen hennes er det 24 barn med en klasseforstander og en assistent. Altså noe helt annet enn barnehagen i Norge med få barn per voksen, utdyper de.

Strenge koronaregler

I Frankrike har de strengere regler å forholde seg til enn her i Norge.

– Vi har hatt ulike former for portforbud i et halvt år. Det betyr at vi ikke har kunnet forlate huset og egen hage mellom kl.18 – 06 på det mildeste uten å kunne attestere en gyldig grunn, som kan være legebesøk, transport til/fra arbeid, tilsyn/lufting av husdyr og liknende. På det strengeste har portforbudet vart hele døgnet med unntak av 1 time om dagen man kunne bruke til å lufte seg, men da ikke lengre enn 1 km fra egen bostedsadresse. Det var en tung periode, heldigvis varte den kun i seks uker. Savnet etter hunden vår merket vi særdeles godt i den perioden. Med hund var det nemlig flere muligheter for å kunne komme seg ut utendørs, forteller paret.

Til nå er det kun butikker med nødvendige varer som har fått lov til å holde åpent hele perioden de har vært her, mens alt annet har holdt stengt vekselvis hele høsten og våren avhengig av smittetrykk. Restauranter, kaféer og barer har også vært stengt siden 1.november 2020.

– 19. mai åpnet endelig en del opp. Portforbudet er innskrenket til å vare fra 21.00 og restauranter som kan tilby uteservering har åpnet, sier Vegard glad.

Det er påbudt med munnbind overalt hvor man møter folk sånn som i alle butikker, på alle offentlige plasser, i parker og så videre.

– Det er tross alt mye bedre enn sånn vi hadde det i høst da vi kun fikk lov å lufte oss ute i en time hver dag, så dette oppleves mye mindre stressende, mener de.

Barna redder integreringen

Hadde det ikke vært for at barna går på skole hadde det ikke blitt lett for Lise og Vegard å bli kjent med lokalbefolkningen.

LES OGSÅ: Arild (73) har blitt kåret til tiårets beste veteranutøver i friidrett. Det er ingen grunn til å ligge på latsida

– Selv om de fleste franskmenn holder seg for seg selv om dagen har vi blitt kjent med en del fordi barna går på skole. Uten barna hadde nok integreringen gått særdeles tregt fordi vi da hadde vært helt isolert. Nå må møter vi andre foreldre hver dag både ved levering og henting på skolen. Det er nemlig også annerledes her. Fra 1.klasse og opp til ungdomsskolen får ikke barna lov til å forlate skolen uten å bli hentet av foresatt. Barna får altså ikke gå hjem fra skolen alene før de er 11 år og går på ungdomsskolen. Dette har skolene full kontroll på fordi alle skoler er inngjerdet med høye gjerder og låste porter, kan de fortelle.

Barna lærte fransk i løpet av noen måneder, men det samme kan ikke sies om Vegard.

– Siden det er så strenge restriksjoner så blir det vanskelig å møte andre og da er det også vanskelig å lære seg språket. Jeg går på franskkurs, men dette er et kurs holdt av en pensjonert lærer som ikke snakker engelsk så det er muligens ikke den mest effektive metoden for å tilegne seg et nytt språk på, sier han.

De har blitt godt kjent med en melkebonde og de synes det har vært veldig spennende å se hvordan landbruket fungerer i Frankrike.

– I oktober var vi også med på innhøstingen av maisen deres som kuene fôres med gjennom vinteren, forteller de.

• 

• 

Blir fint å komme hjem også

Til sommeren har de planer om en rundtur i Frankrike og en tur hjem til Løten.

– Til sommeren tenker vi å ta oss en kjøretur fra Normandie til Marseille i sør, Nice i sørøst før vi kjører Rhone-dalen opp forbi Lyon og tilbake til Bayeux. Etter dette skal vi til Løten en tur før vi begynner på det andre året her nede. I tillegg har vi allerede fått reist ganske mye. Når samfunnet er stengt og åpent om hverandre blir man nemlig veldig flink til å benytte seg av anledningen til å utforske landet når man har lov til å reise mer enn 1 km eller 10 km hjemmefra, smiler de.

– Frister det å være der lenger enn to år?

– Det er utrolig godt å få slippe unna de kaldeste dagene, og de bløteste og mest gjørmete periodene. Det er godt å slippe og håpe at snøen faller ferdigbrøytet ned på vegen, og det er godt å slippe lang pendlervei fra Skogbygda til Hamar. Det er allikevel ingenting som kan måle seg med folkene i Løten, allemannsretten som er så utrolig viktig, naboskap og venner. Her i Frankrike er det piggtrådgjerder over alt, man kan ikke bare dra ut i skogen og sette opp teltet sitt eller gå på nesten usynlige stier innover i skogen. Her er det enten asfaltert eller merket som ufarbar vei dersom standarden er litt under en normal traktorvei. Nå trives vi utrolig godt og nyter det milde klimaet, og så kommer vi nok til å sette stor pris på å komme tilbake til Løten når den tiden kommer, avslutter de.