Veensgutane feirer 20 års-jubileum: -Vi har tenkt på å asfaltere vegen bort her, slik at vi kommer fram med rullator

Veensgutanes julekalender er av det spesielle slaget. En god kombinasjon av akevitt, trim og sosialt samvær gjør at de har holdt på i 20 år, og de ser ikke for seg å slutte med det første.

– Vi har prata om å asfaltere her slik at vi kommer fram med rullator, spøker Helge Kristen Storsveen.

For det er et av poengene med julekalenderen: alle går dit. Til potetbingen på Veensjordet, hvor akevittglass-stativet står og venter på dem. Her møtes de ni karene klokka ni på kvelden ni kvelder i desember for å smake på ni ulike akevitter.

– Julekalendere er jo hvert år. Til forskjell fra en vanlig julekalender så er det ikke sånn at vi møtes hver dag, forteller Bjørn Kristiansen.

LES OGSÅ: Tre nye akevitter fra Løiten å glede seg til

Likevel har de klart å opprettholde en hyppighet på tre kvelder i uka i tre uker hver desember i 20 år.

– Det er jo så hyggelig her, sier Kristiansen.

– Også dukker det stadig opp nye akevitter, tilføyer Karl Petter Opsahl.

– Og i år er det jubileum og det betyr tur. Vi kan ikke gi oss da, sier Kåre Wanderås.

Ikke julestri

For på spørsmål om det ikke blir stress å rekke så mange akevittkvelder i desember så blir jeg avblåst kontant. Nei, dette står spikra i kalenderen, forsikrer de meg.

– Det blir ikke stress for oss nei, hvorfor tror du vi er her, humrer Opsahl.

• 

• 

Selve utgangspunktet for kalenderen var, ifølge Opsahl, at de er glade i akevitt. Også var det for å komme unna vaskekoner.

– Men vi må gjøre unna det vi skal før vi går ut, smiler Wanderås.

Det hele kom i gang etter litt drodling på Kvamsfjellet og Gijs Scholten ordnet møtepunkt på Veen.

– Potetbua på Veen er grunnlaget for akevitt. Så kan vi stå her oppe og se ut over den store Løten-byen, sier Wanderås.

175 stykker hittil

På de mange årene som har gått har det blitt smakt på minst 175 akevitter. Det gjør det vanskelig å velge seg en favoritt.

– Den neste er den beste, smiler Wanderås.

Hvert år kårer de en favoritt blant de ni de har smakt på. Det er nye akevitter på programmet hvert år og det er en komité som velger ut hvilke som skal kjøpes inn. De ni karene har ansvar for å kjøpe inn en akevitt hver, samt å fortelle litt om kveldens dram.

– Generelt er Gildes juleaquavit god, mener Opsahl.

– I fjor var det Gammel Opland Juleaquavit som vant, forteller Steinar Libak.

LES OGSÅ: Konsert med Løten Storband i romjula

De mener også at Løitens ikke er så verst. Etter fem år med kalender tok de med alle vinnerne fra de foregående årene inn i ny runde og de mener å huske at det var Lauriz Aquavit som vant.

Banketten

Som tidligere nevnt drar de på tur ved hvert femårsjubileum. Den første turen gikk til Trondheim. De kaller det en kort studietur: de tok toget opp fredag, sjekket inn på hotellet, gikk over gata for å drikke akevitt og tok toget hjem igjen på lørdag. Ved tiårsfeiringen gikk turen til Nederland, nærmere bestemt Groningen, hvor Scholten kommer fra. Her ble det mye akevitt og lite sykling, samt en tur på EM i skøyter i Heerenveen. Forrige tur gikk til Praha, hvor Bjørn overrasket alle ved at den som hentet de på flyplassen hadde skrevet «Veensgutane» på skiltet som ble holdt opp av sjåføren som venter på de flyreisende. Nå står en ny reise for tur, så fort pandemien tillater det.

Noe annet som står på programmet, og det er årevisst, er banketten. Den avholdes etter endt julekalender, som regel på nyåret. Der er også koner invitert og det er her fjorsårets akevittvinner kåres. De har vært rundt på mange ulike spisesteder i Løten og omegn, og i fjor hvor avstandsregler gjorde det vanskelig ble det øl, lefse, campingstol, akevitt og god avstand i potetbingen på Veen.

Villepler

Tilbake på Veensjordet står Skaaden og forteller om Elverumsakevitten, dagens utvalgte. Den har etikket tegnet av lokal kunstner fra Elverum og epler fra Egge gård.

– Det lukter villepler, er det en som sier.

Skaaden skjenker opp og det skåles.

– Tja, sier Wanderås.

De smaker litt til og kommer fram til at de har smakt verre, men også bedre. Etter en drøy halvtime med skrøner, latter og dram er det på tide å sette bort glassene.

– Ja, nå sees vi ikke før på onsdag da, sier Odd Arne Blystad.

Men først skal de gå hjem i lett snøvær og kulde. Gjengen fra Slettmoen tar til høyre, mens gjengen som skal mot sentrum tar til venstre. En kveld med akevittklubben er over og man har fått både fysisk, flytende og sosialt påfyll. Så er det bare å glede seg til neste gang.