Hos Jenny Stolp Kildahl har det kommet 55 lamunger på 10 dager når jeg stikker innom. Vårens vakreste, og litt slitsomme, eventyr er i gang for sauebønder over hele landet.
Lamungene hopper og spretter rundt og søyene breker høyt. De er glade for å se meg. Eventuelt har de veldig lyst på kraftfor. Jeg smelter uansett ved synet av de søte lamungene. Derfor var det litt vanskelig å plukke ut bilder til denne saken, men jeg har prøvd å begrense meg. Det er ikke så lett når det er 55 lam som er like søte og som gjerne kunne bli tatt bilde av.
Ei hektisk tid
Kildahl forteller om ei travel tid.
– Det er slitsomt, men veldig spennende. Jeg synes det er like spennende hver gang: om det er ei tikke, en bukk og om de klarer seg selv. Det er fascinerende, sier Kildahl.
– De klarer seg som regel selv – i år har jeg bare hjulpet ei. Morsinstinktet er fint å se. Naturen ordner for det meste opp selv, smiler Kildahl.
LES OGSÅ: Arnhild og Jesper dyrker mye av maten sin selv. Det har de ikke vært alene om denne koronasommeren
Den hektiske tida er ikke over. Fortsatt mangler det å komme cirka 30 lam og hun forventer at alle har fått lammene sine innen 19. mai.
Sauer er ålreite dyr
Kildahl har 48 vinterfora sauer. Siden 2016 har hun drevet sammen med brodern Ole Kristian, men fra 1. januar 2020 tok hun over ansvaret alene.
– Jeg har fortsatt masse å lære, smiler hun.
Hun er oppvokst med dyr og melkekuer har vært hovedbeskjeftigelsen på Bakken Øvre. Så kjøpte Ole Martin høner til barnebarna. Det var selvfølgelig alltid hunder og katter på gården og etter hvert kjøpte Jenny hester. Så ble det altså sauer i 2016. Hvorfor akkurat sau?
– For min del så er sauene lette å håndtere og drive med alene. Ikke det at jeg ikke har veldig mye god hjelp, men de er jo mindre farlige enn store ammekuer, smiler hun.
De tar tilbake alt slaktet selv, slik at det blir brukt i vareutvalget på Bakken Øvre.
– Vi hadde ikke det før, men nå har vi det, sier Jenny.
– Jeg trives med sau. Det er ikke der man henter penger, men det er en veldig fin hobby pluss, ler hun.
Hun har for det meste NKS, altså Norsk Kvit Sau, men også noe pelsblandinger.
Fødeavdeling
I fjøset på Bakken Nedre har hun snekret sin egen fødeavdeling. Sauene går på utegang, men får komme inn for å føde.
– Jeg har dem i egne fødebinger – i hvert fall en dag per lam. Trenger de mer tid får de det, forteller hun.
Barselavdelinga er nybygd. De støpte 5.april og så snekret Jenny sammen med håndtlangeren sin, Line Jensen.
– Det er veldig stas å gjøre ting selv. Jeg er glad i å få til selv. Dette er jo ikke et fiffig hus, det er et fjøs, så om det er litt skakt så gjør ikke det noe, smiler hun.
Kopplam og fødevakt
Jenny har bare tre kopplam. Det ene kommer fra et firlingsett.
– Jeg pleier å ta dem unna slik at mora har kun to lam, forteller hun.
Hun har også prøvd å vente med klipping til etter lamming for å se om det er bedre og lunere for lammene med mer pels. Hvis det ikke funker så kommer hun til å klippe før lamming neste år.
Kopplamma følger gjerne med matmor for å fikse maten og får det hele servert på kontoret. Der er det også ei seng, for som fødevakt må man passe på hele tida.
– Du må være parat hele døgnet. Jeg sjekker hver tredje time, sier Kildahl mens hun fikser melk til ivrige lamunger.