Tradisjonsbæreren – ikke i fars fotspor, men i fars bunad

Tømmerholen er synonymt med bunad. Ole Kristen Tømmerholen viser her fram Hedmarksbunaden som var faren hans, Odd Arnfinn Tømmerholen, sitt livsverk.

Over 200 eksemplarer av den rekonstruerte Hedmarksbunaden for menn ble laget på småbruket Ekromshagan i Nordbygda. Odd Arnfinn var hodet bak og kona hans var syersken. Flotte stasplagg ble tryllet fram og solgt til, for det meste, utflyttede hedmarkinger. En fant vegen til Luxembourg. En ble kjøpt av Einar Busterud, en av Audun Grønvold og en av Martin Skramstad. Bunaden representerer draktskikken blant bøndene på flatbygdene på Hedemarken og er i samme stil som den rekonstruerte damebunaden for området.

For å lære mer om Hedmarksbunaden tok jeg en prat med Ole Kristen.

Interesse for tekstiler

– Det var fader’n som begynte med å rekonstruere bunaden. Han fattet interesse for det på begynnelsen av 60-tallet. Han var med i Bygdeungdomslaget og på sammenkomster der stilte folk i bunad, men det fantes ingen egen bunad for Hedmark, forteller Tømmerholen.

Odd Arnfinn søkte på Kunstakademiet i Oslo og kom inn, men med en far som jobbet i almenninga var ikke kunstnervegen den letteste eller mest naturlige vegen å gå. Dermed ble det til at han reiste rundt på fritida for å finne tekstiler. Mye er funnet i Løten, men det er elementer fra både Hamar, Ringsaker og Stange i bunaden.

• 

• 

– Noen plagg er på Hedmarksmuseet den dag i dag og noe fant han på kistebunnen, smiler Ole Kristen.

Bunaden ble godkjent i 1986. Han mottok Hedmarksprisen i 1987, men det gikk helt til 2005 før han fikk Løten kommunes kulturpris.

Overtatt av Husfliden

Fram til 2017 var bunaden kun i produksjon i det gamle fjøset i Ekromshagan i Nordbygda. I løpet av to år dødde både herr og fru Tømmerholen og det ble viktig for barna at produksjonen skulle videreføres på ordentlig vis.

– Vi var veldig opptatt av at det skulle videreføres. Det var far sitt livsverk – det han levde og ånda for. Det var viktig for oss med en seriøs aktør og vi er kjempelykkelige for at det ble Husfliden, sier Ole Kristen om den ganske nye avtalen med Husfliden på Hamar.

Det passer jo godt at det også er der du finner den rekonstruerte damebunaden.

Mange valg

Med alle valgene man kan gjøre på bunaden så kan vi si at det nesten er to komplette bunader. Det er to forskjellige bukser: en i elgskinn og en i vadmel. Det er tre typer vester, to typer strømper og to broderte bukseseler.

– Det er to jakker, eller kjol som det heter. Den blå er den første som ble laga. Den grønne er det ikke så mange som har, for det var noe av det siste som ble godkjent, forteller Ole Kristen.

• 

• 

Jakka er kopiert etter et tilsvarende gammelt plagg fra gården Skøyen i Løten. Den første vesten som ble laget, som Ole Kristen har på seg på bildet, er i et småmønstret stoff med stripeeffekt med lin i renning og ull i innslag. Originalen til vesten er fra Løten. Stilen bærer preg av seinempire mote fra tidlig 1800-tall. De to andre vestene er fra en gard i Ringsaker. Buksa er kopiert etter en bukse som finnes på Hedmarksmuseet. Skjorta er i lin og har utgangspunkt fra gården Skramstad i Vang. Originalen er på Maihaugen. Bukseselene er brodert med korssting og har bakside av kalveskinn. Selene er kopiert etter brudgomsselene til dr. Barthold Henrik Todderud som var fra Åker i Vang. Han giftet seg rundt 1840. Av sølv er det knapper og spenner, og halsspretta er kopiert etter ei sprette fra Kjøstad. Bunaden har også hatt.

– Det er mange som kvier seg litt for å gå med hatt, men det kommer med åra. Det blir naturlig når man blir litt tynn i luggen. Da er det fint å ha noe å skjule det med, gliser Ole Kristen.

Helt spesielt

For Ole Kristen blir bunaden noe mer enn kun et klesplagg.

– For meg så betyr jo det kjempemye. Det er følelser. Det er far sitt verk og mor var sterkt involvert. For meg er det mer enn bare et plagg, sier han.

Herrebunad har fått et oppsving de siste årene.

– Det har med identitet å gjøre – man vil representere stedet man kommer fra. Det er et praktisk plagg fra vugge til grav. Jeg har brukt det i alt fra dåp til begravelse.

• 

• 

Selv har han vært med omtrent fra dag en og det var helt naturlig at han skulle ha denne bunaden. Men han ser ikke flust av den på Løten på 17. mai.

– Jeg vil nok påstå at det er lettere å gå på en Hedmarksbunad på Karl Johan enn i Løten på 17. mai. Det er noen i Løten, men det er dressen som dominerer, smiler han.