Toril Hofshagen er regionsjef i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og stod midt i medias søkelys da skredet gikk i Gjerdrum i jula. Her forteller hun om hvordan det har vært å stå i denne krisen.
– Som regionsjef i NVE er jeg forberedt på at det kan oppstå naturfarehendelser som flom eller skred, forteller Hofshagen.
NVEs rolle er å gi faglig bistand til nødetater og kommuner for best mulig håndtering av hendelsene.
LES OGSÅ: Løten er med i et banebrytende prosjekt hvor målet er å bekjempe ensomhet og isolasjon blant eldre
– Da jeg ble vekket av telefonen like etter at det tragiske kvikkleireskredet gikk den natten var min første tanke at det gjaldt Nannestad kommune. Der hadde det gått et leirskred før jul og en del husstander var evakuert. Det viste seg at det i stedet gjaldt nabokommunen Gjerdrum, forteller hun.
– Jeg satte umiddelbart i gang med å mobilisere personell i henhold til vår beredskapsplan. Vi var raskt til stede i Gjerdrum med et lite team fra NVE og med geoteknisk personell fra våre rådgivere Norges Geotekniske Institutt (NGI) og Multiconsult. Min første anbefaling til politi og nødetater ble gitt i bilen innover til Gjerdrum: om hvor stort område som burde evakueres ut fra det vi visste om hvor skredet hadde gått og hvilken risiko det var for at skredet kunne utvikle seg videre. Deretter gikk det slag i slag, minnes hun.
Hektisk periode
De første døgnene var svært hektiske. De ga løpende bistand til nødetatene og kommunen med alt de hadde behov for av geoteknisk bistand og rådgivning. Det ble jobbet med mange ulike oppgaver parallelt: de overvåket skredutviklingen fra helikopter og droner som sikkerhet for redningsoperasjonene i skredområdet og de gjennomførte omfattende grunnundersøkelser og geotekniske vurderinger innenfor de evakuerte områdene for å avklare hvilke områder som var trygge å flytte tilbake til.
– Vi ga råd om hvordan nødvendige aktiviteter i evakuert område kunne gjennomføres på en sikrest mulig måte, som uthenting av livskritisk utstyr og medisiner, løsninger for å få i gang strøm, vann og avløp, stell av husdyr på evakuerte gårder, uthenting av kjæledyr og så videre. Vi deltok også i kommunens mange arrangementer for berørte innbyggere for å gi faglig informasjon og svare på ulike spørsmål og bekymringer, ramser hun opp.
Etter hvert ønsket politiet at de skulle bygge veg inn i skredområdet og bistå i søket etter de savnede med sine anleggsmaskiner og mannskaper.
– Nå er vi tungt i gang med arbeidet som kommunen har bedt oss bistå med – med å planlegge og gjennomføre permanente sikringstiltak for det store området som er rammet av skredet. Det handler om å lage nye elveløp gjennom skredmassene, om å gjennomføre sikringstiltak der det nå er bratte, ustabile skredkanter, om å gjenåpne veger som er dekket av skredmasser og så videre. Dette arbeidet vil ta et par års tid, opplyser hun.
– Selv om arbeidet i Gjerdrum har vært – og fortsatt er – krevende, opplever jeg at vi har løst oppgavene effektivt og med faglig kvalitet. Jeg er veldig stolt av teamet jeg har hatt med meg i Gjerdrum, og jeg synes vi har hatt et godt samspill med nødetatene og kommunen.
Fått nytt perspektiv på naturfarer
– Gjennom min trygge oppvekst i Løten var det mest dramatiske jeg opplevde av naturfarehendelser vårens isgang i lokalbekken Vingerjessa, smiler hun, før hun fortsetter:
– Men perspektivet mitt nå, som regionsjef for et område som omfatter Innlandet, Oslo og store deler av Viken fylke, er at det er mange ulike utfordringer og hendelser på naturfareområdet. Skredet i Gjerdrum var hendelse nummer 35 i min region i løpet av 2020, så jeg er vant til at jobbtelefonen kan ringe til alle døgnets tider, men telefonen jeg fikk om natten den 30. desember vil jeg nok huske for resten av livet.
Gjerdrum-skredet er det alvorligste kvikkleireskredet i Norge siden Verdalsraset i 1893 når det gjelder antall omkomne og antall evakuerte. Et kvikkleireskred av denne dimensjonen er utfordrende for alle involverte, og NVE har selvsagt prioritert dette oppdraget høyt. NVE har også ansvar for mange ulike statlige forvaltningsoppgaver som skal ivaretas i tillegg til beredskapshendelsene og vi har begrensede personellressurser.
– Det er fortsatt travle uker. Sammen med mine dyktige kollegaer på NVEs regionkontor på Hamar og i resten av organisasjonen forsøker vi å ivareta alle de viktige oppgavene best mulig, sier hun.
Erfaringene skal komme til nytte
Det er igangsatt ulike evalueringer og utredninger etter hendelsen som vil gi nyttig læring både for aktørene som deltok i beredskapsarbeidet, men også for samfunnet for øvrig.
– For egen del har jeg lært mye av samspillet med teamet jeg har hatt med meg på Gjerdrum og av samspillet med nødetater og kommune. Jeg er nå opptatt av at mine erfaringer fra Gjerdrum skal komme til nytte i det arbeidet NVE gjør for samfunnet på naturfareområdet fremover, sier hun.
NVE har hatt det statlige forvaltningsansvaret på flomområdet i drøyt 100 år, på skredområdet i drøyt 10 år og på overvannsområdet siden 2019. Klimaendringene gir stadig nye utfordringer på alle disse områdene.
– Som samfunn må vi fortsette å jobbe klokt og effektivt med dette. For det første er det viktig at naturfarer og klimaendringer tas hensyn til i plan- og byggesaker slik at vi unngår å bygge oss inn i nye utfordringer. Samtidig er det viktig å kartlegge naturfarene best mulig i hele vårt langstrakte land for å vite hvilken bebyggelse som er utsatt for ulike naturfarer og gjennomføre sikringstiltak der det viser seg nødvendig. Både kommuner, utbyggere, rådgivere og entreprenører har viktige roller i dette arbeidet i tillegg til statlige myndigheter. Utdannings- og forskningsmiljøene har også viktig oppgaver, og det bør både utdannes flere og forskes mer. Samtidig som vi satser på det forebyggende arbeidet må vi også som samfunn ha en god varsling av ulike naturfarer og beredskapsevne til å håndtere ulike hendelser. For en ting er sikkert: Det kommer nye, krevende situasjoner som må håndteres også i årene fremover, avslutter Toril Hofshagen i NVE.
mittLØTEN.no har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.