Stina Eriksen Bratland vil gjerne at alle barn skal ha nok og riktig klær til skoledagen. Derfor brukte hun Facebook til å spørre om hjelp og hun har opplevd stor giverglede.
– Jeg har fått en enorm respons på dette. Mange synes det er veldig koselig, sier hun og viser fram noe av det hun har fått. Det er boblebukser, jakker og andre vinterklær.
Bratland har selv små barn, mens vennene har barn i ungdomsskolealder. Hun opplevde at de hadde mye klær til overs som de ikke ble kvitt. Da tenkte Stina at disse klærne kunne brukes til noe bra, nemlig til barn som trenger det. Hun underviser i Norsk2 hvor elevene har innvandrerbakgrunn. De har ikke den samme erfaringen som vi i Norge vokser opp med om hva som lønner seg av klær når det er snø og bløtt ute. Hvorfor ikke klærne skal være for trange, hvorfor skal man bruke ull og hva er forskjellen på skallbukse og boblebukse? Det er kjente problemstillinger.
– Når de kommer hit får de kanskje tre dager på å lære seg alt vi som lærer på mange år, sier Bratland.
Stor giverglede
9. februar la hun ut et innlegg på Facebook hvor hun ba folk om hjelp. Hvis de hadde vinterklær eller utstyr som ski eller skisko ville hun gjerne ha det for å bygge opp en byttegarderobe for barna på skolen.
LES OGSÅ: Den teknologiske skolesekken gjør det mulig for Løtenskolene å satse på teknologi
– Jeg har reist rundt og henta klær i Løten, Hamar og Stange, sier hun.
Folk har vært rause. Hun fikk inn så mye klær at hun, i tillegg til å ha bytteklær liggende på skolen, kunne gi bort klær til alle elevene på Norsk2.
– Alle barna på Norsk2 har fått nye vinterklær. Alle foreldrene var veldig positive til å få klær som var til overs. De har vært så takknemlige og positive. Ungene har vært kjempetakknemlige. Jeg fikk inn bukser, gensere og hettegensere og barna kunne få dette også. Det blir som om de arver fra folk de ikke kjenner. Alle barna kom på skolen i de nye klærne dagen etter de hadde fått dem og de var så stole, forteller hun engasjert.
Så trekker Bratland fram en pose. Her om dagen kom nemlig Kjersti Pettersvold innom, for andre gang, med to bæreposer med hjemmestrikkede sokker. Det er lykke for Bratland.
– Det er fantastisk! Det er hjemmestrikk altså, sier hun, før hun legger til:
– Familien min i Trøndelag har også engasjert seg og mamma har strikket luer til alle. Nå driver hun med en Marius-genser som vi skal ha til utlån. Det har også kommet to søplesekker med klær fra en bruktbutikk i Trondheim.
For å kunne delta på like premisser
Vi trenger mange slags klær her i Norge. I norskundervisninga lærer elevene om klær, yttertøy og kultur i Norge. Hva vi har på oss når vi går tur som et eksempel. Bytteklærne har en viktig funksjon ifølge Bratland.
– Det bidrar til at ungene er varme og tørre, og at de kan være med i leken på lik linje med de andre ungene.
De har også et eget lager med ski og skøyter til Norsk2-elevene slik at de får lånt og prøvd.
– De synes ski og skøyter er kjempegøy! I dag har de hatt skidag og de kom innom meg og fortalte alt de hadde gjort. De var så stolte!
Bratland har samlet inn klær til barn før, da hun jobbet på en skole i Bergen og som frivillig på Hamar.
– Da jeg så at ungene slet med vått tøy, slitt tøy og for lite tøy ville jeg bidra. Jeg fikk tommel opp fra ledelsen her og da var det bare å kjøre på. Det kommer snart noen nye barn og vi har klær til de også, sier hun.
Flere av de som har gitt henne klær har tatt kontakt og bidratt med mer. Bratland synes det er fint å kunne fortelle om hvor glade ungene blir for det de får.
– Giverne synes det er så stas.
Nå går det mot vår og hvis du har noen klær å avse så har de behov for overgangsklær fra vinter til vår, vår- og sommertøy og regnklær.
– Du kan ta kontakt med meg om du vil bidra, smiler Bratland.
Klærne går hovedsakelig til byttetøy, men får de nok så gir de det bort til ungene.
– Tenk om vi kan ta vare på klær som blir lagt igjen og blir til overs slik at andre kan få glede av dem. Jeg håper jeg kan inspirere flere til å gjøre det samme. Vi er sammen om innsamlingen her på skolen. Jeg har kanskje startet det, men jeg hadde ikke gjennomført det uten full støtte og oppmuntring fra Norsk2-teamet mitt, avslutter Bratland.