Oppover vegen, i lia nedenfor Rokoberget, ligger Nordengen. Her trives Sjur Harby så godt at han vil være her hele året, ikke bare om sommeren slik som planen var da han kjøpte stedet i 2004. Nå pusser han opp på husets premisser for å kunne gjøre det til en helårsbolig.
Jeg er så heldig at jeg får bli med til Nordengen. Håndverkerne synes det er ganske mildt i dag, bare 13 blå. Sjur Harby fortalte på vegen dit at når han krysser Osbrua så blir alle bekymringene liggende igjen på nordsida.
Om sommeren har du kanskje sett han syklende med sekken på snei på veg til kontoret på Bøndernes hus. Nå har han bestemt seg for å isolere det gamle huset i bakken. Det er nemlig bikkjekaldt her. Panelet på den ene veggen var også modent for utskifting og Sjur vil gjerne ta vare på huset for kommende generasjoner. Han har også tenkt å sette sitt eget preg på det ved å få satt inn en ark mot sør og et viftevindu mot nord. Det kommer vi tilbake til.
Fem typer isolasjon
Vi hører hamring da vi kommer til Nordengen. Håndverkerne er i full sving. De startet etter jul og planen er at de skal være ferdige til påske. Hittil har de ikke møtt på noen overraskelser.
– Det kan jo alltids dukke opp noe, sier Daniel Ritter, men legger til:
– Men det er det fine med gamle bygg: du ser lett hva det er.
– Ja, det har vært åpent her, altså uisolert loft, og lett å gjøre vurderinger. Sånn sett er det lite muligheter for overraskelser, mener Ole Magnus Hoelseth Bakke.
Det første de gjorde var å ta av panelet på tilbygget. Der fant de til sammen fem typer isolasjon kan Sveinung Sletten fortelle. Det var mest av gamle maurtuer, kutterflis og mose. Nå skal de isolert hele huset på nytt med trefiberisolasjon fra Hunton slik at Sjur skal slippe å fryse. Gulvene skal isoleres nedenfra og både kottene og råloftet skal få isolasjon.
– Det var bikkjekaldt her. Panelet hadde sprukket opp i bunnen og da renner isolasjonen ut, forteller Sletten.
Veggene var så og si umalt, og det var en fordel skal vi tro Sletten. Moderne maling hadde ødelagt det gamle panelet enda mer. Nå har de satt på nytt panel, med tre ulike bredder, spesialhøvlet i malmfuru. Det vil gråne etter hvert og få samme farge som tømmerkassa.
Husets historie
Som du kanskje har skjønt så består huset av to deler: tømmerkassa og tilbygget. Historien forteller at tilbygget er 70-80 år yngre enn tømmerkassa, men lafteknutene i skjøten var friske, så det er noe som skurrer. Harby har mer å nøste i her for å komme fram til hvordan historien egentlig er. Uansett så ble tilbygget reist en gang før 1930. Da Harby kjøpte stedet i 2004 måtte taket byttes umiddelbart hvis det skulle vær mulig å redde hele huset. Så ble pipene byttet og det ble revet mye innendørs for å få fram igjen opprinnelige vegg- og gulvflater. Vegg til vegg-tepper måtte vekk.
LES OGSÅ: I 2024 er det 125 år siden Emil Løvlien ble født – det bør markeres mener gamleordføreren
– Det var to separate leiligheter nede, men jeg trengte et hus som fungerte som et hus, forteller Harby og viser meg rundt innendørs. Akkurat nå er alle møblene lagret i rommene mens renoveringen pågår. Men han viser fram stuene, det gamle kjøkkenet og den fiffige løsningen han har laget for å skape sammenheng i huset.
– Det skulle bli et feriested, ja, slik som svenskene bruker torpene sine, sier Harby.
Men et sted på vegen så ble det mer enn det.
– Mens jeg holder på i Nordengen går det opp for meg at Bøndernes Hus i Løten skal rives! Bøndsen i Løten er et av de viktigste forsamlingslokalene nasjonalt, etter min mening. Hvis vi setter det litt på spissen så hadde Løten Emil Løvlien oppe i Skjold og bøndene nede i Løten. De politiske motpolene hadde sine forsamlingshus med Skjold og Ådalsbruk arbeidersamfunn, forteller Harby engasjert.
De ulike politiske meningene og at Løten var et brytningspunkt mellom jordbruk, skogbruk og industri gjør at dette var et viktig signalbygg for bygda i en politisk, kulturelt og økonomisk turbulent tid.
Harby ble svært involvert i prosjektet som etter hvert fikk andre konsekvenser.
– Hadde jeg ikke kjøpt Nordengen så hadde jeg ikke blitt engasjert i Bøndsen. Da hadde jeg ikke startet min egen virksomhet og da hadde ikke Nordengen blitt et formidlingsprosjekt.
Han mener at valgene vi gjør er viktige. For eksempel at han har valgt et gammelt hus i stedet for et nytt.
– Gamle hus gir deg alltid et nytt liv. Min erfaring er at de i seg selv er kontaktskapende, du kommer i kontakt med mennesker med helt andre livserfaringer og syn på saker som du ellers aldri ville møtt.
Skal leve videre
Har tar meg med på baksiden av huset og viser fram verandaen. Den har Erling Skjærstad laget etter inspirasjon fra huset Dorthelund ved Løten kirke. Skjærstad var avbildet på denne verandaen som barn og derfor synes Harby det var fint å spørre om han ville lage rekonstruksjonen.
– Erling lagde da sin barndoms veranda, smiler Harby.
Den passer godt til huset og kunne godt vært bygget for 100 år siden, men den er Harbys tilføyelse.
– Det er min kjepphest. Gamle hus skal leve videre. Det er ikke noe museumsobjekt, men du skal kunne lese historien til de som har vært der før deg, mener han.
Vinduer
Som jeg nevnte litt tidligere så har han planer om å sette inn to vinduer. Det ene er et viftevindu som han fant på Nes en gang og det andre er to vinduer han reddet fra et rivningsobjekt i Oslo. For gjenbruk og sirkulær økonomi er viktig for Sjur.
– Hva skulle det kostet for meg å få laget opp slike vinduer? Bare blyglassarbeidet er dyrt, sier han og viser meg vinduene som han har fått kitta om og malt.
Arken skal bygges slik at han får utsikt over skogen nordover. Viftevinduet skal mot vegen. Da vil andreetasjen få en lysgjennomstrømming slik som han ønsker seg. Å få alt slik som han vil er en løpende prosess.
– Planlegging er alfa omega, mener Hoelseth Bakke.
– Samtidig må det være fleksibilitet, sier Harby.
– God planlegging og fleksibilitet da, smiler Hoelseth Bakke og legger til:
– Det er gøy å se hvordan det blir.
– Ja, jeg er helt ellevill selv jeg, smiler Harby.
Andreetasjen skal bli et sengekammers sommerstid.
– Tenk å våkne til fantastisk utsikt fra arken, drømmer Harby.
Han er opptatt av at et rom kan ha flere funksjoner.
– Jeg kan like gjerne spise frokost her.
Smultronställe
Han er innom huset og håndverkerne titt og ofte. Nordengen er tross alt et formidlingsprosjekt. Det har blant annet stått om huset i magasinet «Lev Landlig». Nå skriver Sjur en blogg om forvandlingen fra fritidsbolig til helårsbolig. Men hvordan endte han egentlig opp i lia nedenfor Rokoberget? Harby, som ikke er løtensokning sånn i utgangspunktet.
– Jeg var på jakt etter et gammelt hus. Naivt nok tenkte jeg at en husmannsplass ved Mjøsa hadde vært fint, forteller han og legger til at de finnes det ikke mange av og han var heller ikke den eneste som hadde lyst på et slikt sted.
Han var på en visning i Veldre, men den plassen gikk 500 000 kroner over takst.
– Det overrasket nok megleren, erindrer han.
– Når man istandsetter et hus etter antikvariske retningslinjer så vil du oppleve å treffe folk som leter etter sitt smultronställe. Jeg lever selv av å realisere andre folks drømmer i liknende prosjekter over hele Hedemarken, sier Harby.
Det var moren hans som tipset om huset som var til salg i Løten.
– Det hadde stått tomt noen år, men det var ikke umulig å tilbakeføre det, forteller Harby. Han fikk tilslag på Nordengen og der begynte eventyret.
– Disse husene – man tror det ikke er noen verdi, men så blir det budrunder. Det har kvaliteter. Det er de jeg tydeliggjør og fremelsker. Dette huset skulle være min tilknytning til Hedmarken mens jeg bor i Oslo. Her tar jeg tilbake årstidenes veksling, lyse sommernetter, skumringstida er urørt og man er tett på huset og omgivelsene. At det ble akkurat Løten er tilfeldig, sier han.
For en arkeolog ligger Nordengen perfekt til: middelalderkirkeruinen på toppen av Rokoberget og de fine våtmarksområdene nede i Vesle-Rokosjøen.
– Fornemmelsen her er at tida har stått stille, sier han.
– Men blir det ikke ensomt eller stille?
– Nei, det er akkurat det jeg vil ha. Spør du innflyttere i Løten hva de vil ha så er det frihetsfølelsen du får av sånne omgivelser, svarer han, eller som han skriver på bloggen sin:
Løten kan aldri konkurrere med byene uansett, men Løten kan bli verdens beste Løten.
Sjur Harby
Trinn 2
Vi kan kalle det trinn 1 det han driver med nå. Isolering. Innsetting av ark og viftevindu. Så kommer trinn 2.
– Jeg skal bygge til et våtrom, kjøkken og oppholdsrom/soverom, sier han.
Han skal ha en arkitekt til å tegne det, men han vil ikke ha noe fancy og moderne. Forbildene hans er kunstnerboligene fra århundreskiftet. Han har planer om å reise til både Garborg og Undset sine hus for å ta bilder og bli inspirert.
– Påbygget skal være en berikelse til Nordengen når jeg er ferdig.
Han tenker å bygge mot øst og nord, og gjenbruk står høyt på prioriteringslista.
– Jeg må bare få ringt arkitekten så kanskje jeg kan begynne å bygge på denne tiden neste år, funderer han, men han vet også at det skal søkes både her og der.
Som tidligere nevnt er Nordengen et formidlingsprosjekt. Han har bygget opp bedriften sin rundt gamle hus. Som arkeolog var han ute på befaringer og tok gjerne befaringene av gamle hus samtidig. Han har også vært interessert i arkitektur hele livet.
– Jeg har skapt mitt eget marked, men jeg så at interessen i Norge vokste samtidig med min interesse, sier han, før han fortsetter:
– Dette prosjektet er min egen lærebok. De siste fem årene har det skjedd en dramatisk endring. Det har blitt høyere betalingsvillighet for prosjekter som dette, det har blitt bedre tilskuddsordninger, tv-programmer som «Jakten på kjærligheten», «Farmen» og «Anno» bidrar med sitt, samt klimaskiftet og tanken rundt sirkulær økonomi. Det er i ferd med å bli en ny generasjon huseiere som ser på forbrukermentaliteten som litt pinlig.
Det er tydelig at dette engasjerer han og han kommer gjerne med en oppfordring også.
– Hvis du ikke vil gjøre noe med eiendommen selv skal du la andre overta. Veldig mange ressurssterke mennesker har et sånt hus som en drøm. De husene er den beste måten å skaffe slike folk på.
Huset må passe livet ditt
Så, om du vil gå på et slik prosjekt som Sjur, hva er viktig å tenke på?
– Du skal skille mellom nødvendig vedlikehold og det du ellers vil gjøre. Du må bli kjent med huset. Noen har bodd der før deg og tenkt. Du må også tenke over hva slags liv du vil ha. Jeg har mye gjester her og da må jeg ha et kjøkken som funker. I stedet for å gjøre endringer i det gamle så bygger jeg på et nytt kjøkken, forteller han.
Han er opptatt av å bruke materialene som finnes i huset og å finne ut hvordan huset fungerer. Der tar tid.
– Du skal ikke være redd for å gjøre endringer, men tenk igjennom det. Du skal også bruke fagfolk og håndverkere som du har tilgang til i lang tid framover og som blir kjent med huset ditt, ikke en som drar videre. Tenk lokalt!
Selv er han godt fornøyd med gutta i Slettens Vøling.
– Sveinung er for et gammelt hus det en lege er for et gammelt menneske, smiler han, og legger til:
– Tradisjonshåndverkere er framtidas helter.
Harby setter pris på de enkle ting og det er lett å la seg inspirere.
– Det er en ro i huset som jeg savner i moderne bygg. Det er godt å sitte her å lese. Samtidig er disse husene bygget for levende mennesker, og en spisestue, for eksempel, handler om å samle folk rundt et måltid og et bord. Tenk på det, den sosiale dimensjonen. Ensomhet er jo den nye folkesykdommen, i bygd som i by.
Han er ikke løtensokning – han kommer fra Hamar om du skulle lure, men ser verdiene i det vi har i Løten.
– Det er viktig at Løten passer på de verdiene som er her. Stillheten og dyrelivet. Våg å gå motstrøms. Stillheten og solnedgangen ved Rokosjøen er en kvalitet i seg selv. Mange drar til Osbrua og bare står der, alene eller sammen med noen. Opplevelsen av det evige og uendelige – det er dette folk søker til.
Vil du følge Sjur Harbys veg videre med Nordengen kan du lese mer i bloggen hans. Du finner den på sjurharby.no
mittLØTEN.no har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.