Sindre bor i et gammelt, trekkfullt og sjarmerende hus: – Det er tilfredsstillende vanskelig

Gården, som ligger flott til i Østroa, har lang historie. Nå bor Sindre Cottis Hoff her og puster nytt liv i Heggelund med fokus på det enkle, rike livet.

-Jeg synes det er morsomt å være her. Her er det strippa ned. Det er ikke overøst med duppeditter og komfort, og jeg kan være selektiv på det jeg tar inn, innleder Sindre.

Huset har stått i over 20 år uten å bli brukt. I sommer flyttet Sindre inn.

-Det kan gi mye glede til mange, smiler han.

Nytt liv

Utvendig ser huset slitent ut. Det er ikke til å legge skjul på. Nesten hele låven har ramlet ned, mens stabburet fortsatt står der, staselig rødmalt med hvite karmer. På forsiden av huset er det malt en stor blomst. Den pynter opp den slitte fasaden.

-Hvor kult hadde det ikke vært å ha et hus som blomstrer, tenkte vi, og det tok Per Kristian Bratlie null komma niks å lage den blomsten, forteller Sindre.

Det hadde tatt lang tid å male hele huset, så blomsten var en god og kreativ løsning.

LES OGSÅ: Arkitektonisk nybygg på et gammelt tun. Velkommen til Veenshagen

-For det er bare maling som trengs her?

Sindre smiler.

-Det er vel ingen som har sagt at det bare er maling som trengs her, sier han, før han fortsetter:

-Men hvor mye trenger du egentlig for at det skal være greit å bo? Det er ikke så mye. I alle fall ikke på sommeren. For at dette skal bli et standard bolighus må det gjøres mye, men for at det skal være et hus for moro og glede så er det bra nok som det er.

Inn i varmen og landskapet

Etter en omvisning i den gjengrodde hagen, som har stort potensiale og som bugner over av ulike bærbusker under den tunge vintersnøen, får jeg bli med inn. Gangen er knallrosa. Du må jo bli glad av å se slike fine farger, tenker jeg, før jeg får komme inn i oppholdsrommet som brukes til både kjøkken, stue, hjemmekontor og soverom vinterstid. Her er det fyr i ovnen, bolledeigen står til heving og en pc står i hjørnet. Heggelund har litt strøm og den brukes til de viktigste tingene: kokeplate og lading av pc slik at han kan jobbe. Brød og boller stekes i stekepanna. Han har ikke stekeovn, men har fått dreisen på panna.

-Da har jeg ferskt brød hele tida, smiler han, og serverer nybakte boller og te.

Veggene og taket i oppholdsrommet er ulikt alt annet jeg tidligere har sett. Her er det malt et landskap. Blå himmel, frodige bjørketrær, blomstereng og fjelltopper.

-Veggene var en morsom prosess. Det er mange som har deltatt. Det var Øyvind Ørsnes og jeg som laget det grunnleggende landskapet og så har andre fylt inn det de ville. Mange har lekt her og det kunne kanskje ha blitt stygt, men jeg synes det har blitt harmonisk og veldig fint. Hvis man har et lekent miljø rundt seg så er det kanskje lettere å bli leken selv også, reflekterer Sindre.

Hellig tre

Ifølge Løtenboka kommer navnet Heggelund av at det skal ha vært en heggelund der gården ligger. I gamle dager var heggen et hellig tre og det er trolig at folket på gårdene rundt hadde sine religiøse sammenkomster i denne heggelunden. I 1613 var Heggelund en ødegård og det var kronen som eide gården. I 1647 ble gården bondegods og solgt til Anders Jensen, som senere ble gårdbruker på Engelaug. Dermed ble Heggelund liggende under Engelaug i over 100 år. Nå er det søstera og svogeren til Sindre som eier plassen. De dyrker jorda, mens Sindre bor her. En av hensiktene hans med å bo her er å eksperimentere om hva som kan være et godt liv.

-Det er mange måter å lære på: ved å lese, høre og ved praktisk erfaring, sier Sindre, som selv har mange erfaringer med seg fra tidligere i livet: han har studert i Nicaragua, jobbet i Bangkok og California og vokst opp i Østroa. Nå er han nærme røttene sine, med søster, svoger og foreldre kun noen hundre meter i luftlinje unna.

Sette pris på det man har

Det er litt mangel på moderne fasiliteter i Heggelund, sånn sett bort ifra pcen, keyboard og to store høyttalere, hvorav den ene fungerer som et fjell hvor man kan sitte på toppen og skli ned i senga. Han har for eksempel ikke kjøleskap, men en god jordkjeller med melkespann, som fungerer som et garantert musefritt kjøleskap. Utedoen er tegnet av broren Sigurd og snekret av materialer fra den falleferdige låven i samarbeid med gode venner. Som du sikkert skjønner så er det ikke innlagt vann. Det henter han hos sine gode naboer Svein og Marianne.

-Når jeg må hente vann så setter jeg veldig pris på det vannet jeg har, sier Sindre.

• 

• 

• 

• 

Klesvasken tar han hjemme hos mamma og pappa.

-Mye av den vanlige luksusen man får gjør at det blir for lett. Lett er kjett, sier jeg og broren min. Det er veldig lett at utfordringer i livet ofte ikke er så jorda, at de blir kunstige. Her kommer man nærmere ekte utfordringer tror jeg. Men det er absolutt ikke helt ekstremt, og det er heller ikke et mål. Jeg kjøper mat på butikken og vasker klær hos mamma og pappa. Så er mamma snill og henger de opp for meg noen ganger, smiler Sindre.

I vår tid blir man utsatt for nye inntrykk uten stopp.

LES OGSÅ: Thomas har startet mobilt grønnsaksutsalg i Bjørnstadkrysset: – Dette går så det suser

-Det veldig energiintensive livet som er så vanlig – jeg tror det utelukker muligheten for et godt liv når man blir overstimulert. Tragisk nok så bidrar det jo også til å ødelegge kloden, mener Sindre.

Gode venner er gull verdt

Jeg får en omvisning i huset. Vedskålen er praktisk nok et av rommene i huset, så det er kort veg til veden. Kjøkkenet fungerer som et fint oppholdsrom om sommeren med svartovnen som det naturlige midtpunktet, og soverommet innenfor blir per nå brukt til å tørke mose og oppbevare snowboard og surfebrett. Oppe i andreetasje er det en stor sal som har et stort potensial. Flere små rom er det også, men det er helt oppe på loftet vi finner soverommet Sindre bruker om sommeren. Her er det flott utsikt over jordbrukslandskapet rundt. Dusj må man derimot lete lenge etter.

-Jeg dusjer ad hoc her og der. Det er noe fint med å trenge andre folk. Du kan jo bare kjøpe en dusj, eller jeg kan være avhengig av gode venner og familie for å vaske meg, smiler Sindre før han fortsetter:

-Når man har mindre så trenger man hverandre mer. Men jeg vil jo ikke trenge meg på heller.

Nå er ikke Sindre typen som virker påtrengende. Han er en sjarmerende, reflektert og kunnskapsrik fyr som gjerne tar imot besøk og skaper god stemning. I huset ser han utelukkende stort potensial.

-Jeg har alltids noen tanker om hva jeg kan gjøre her. Plutselig kommer jeg over noe som er spennende. Det kommer en vår og det er masse potensiale for sommeren. Det ligger latent og det er så fascinerende. Så får vi bare se om det er noe fint som realiseres, avslutter han med et smil.