Sigurd har løpt 3000 konkurranser – det gir et snitt på nesten 54 stykk i året. En av de mest eksotiske var kanskje sprinten i Betlehem

Med så mange konkurranser har Sigurd Dæhli fått oppleve kart og terreng som strekker seg ganske langt utenfor Løtens grenser. Italia og Portugal er to favoritter, og Dæhli venter med lengsel på at det skal bli mulig å løpe o-løp i både inn- og utland igjen.

Det skulle gå et halvt år fra løp nummer 2999 til nummer 3000. Både korona og en skade i leggen gjorde at det runde tallet lot vente på seg.

– Siden jeg var ung har jeg ført liste over o-løp jeg har løpt. I fjor høst fant jeg ut at jeg skulle summere listene mine, forteller han.

Lenge så det ut til at jubileet skulle falle på Huldertrampen og Dæhli tenkte at det ble bra med en feiring der. Slik skulle det ikke bli. Selv ble han skadet og kunne ikke løpe, og løpet ble avlyst på grunn av regionale koronatiltak. Dermed ble det et klubbløp som ble nummer 3000.

– Det må være terminfestede løp, men klubbkøppen vår er så seriøse at dem tar jeg med, smiler han.

Sitt første løp

Jeg må jo spørre: husker han sitt første løp? Det er jo nesten et dumt spørsmål, for o-løpere har god hukommelse og glemmer sjelden et løp. Dæhli sitt første løp var ungdomsstafetten i gutteklassa i Furnes i 1965. Han var da 12 år og ble kastet inn i stafetten fordi de manglet en løper på andrelaget til Nordbygda. Guttene han skulle konkurrere mot var noen år eldre og det Sigurd kunne var å gå på kompass og å telle bekker.

– Arve Smestad løp for Løten og de var storfavoritter. Per Westli, som løp førsteetappe på laget mitt, hang seg på Jarle Busterud og vi vekslet i tet. Da skulle jeg ut mot Arve på andreetappe. Jeg hang som en strikk på han og en til til 1.post, men da ble de borte. Jeg brukte det jeg hadde lært og gikk en kilometer nordover på kurs til andrepost. Så gikk jeg en kilometer vestover. Da hørte jeg Arve og han andre komme brasende gjennom skogen. Det var jo postmannskap på postene og de hadde prøvd å fortelle meg at jeg ledet på andrepost, men jeg oppfattet ikke det, og godt var det. Jeg hang på de andre til sistepost og sendt Ole Lien ut på siste etappe. Vi ble nummer tre, forteller Dæhli.

LES OGSÅ: Tore og Leif Martin sørger for at du får poster å jakte på – sesongen starter 1. mai

På den tida var det mange lag med – omtrent 50-60 stykker.

– Det var suksess i første løp. Det var stort! Det var nok til at jeg ble ivrig nok til å fortsette, smiler Dæhli.

1977 ble Sigurd sitt år

På spørsmål om hva som er det løpet han husker best så er det fortsatt nordisk mesterskap i 1977 som troner høyest. Det gikk i Joensuu langt nord i Finland og har ordentlig krevende terreng som ikke er så ulikt det vi finner i Glåmdalen og Hedmark.

– Det var eneste gang jeg har vunnet en internasjonal tittel individuelt. Det var min beste prestasjon og mitt år, smiler han, som også vant O-ringen og Älgdrevet i Sverige dette året. Han løp for Løten o-lag, som ble stiftet i mars samme år.

– Jeg pleier å si at Løten o-lag starta på topp og siden har det gått nedover, ler han, og legger til at Løten o-lag også vant NM stafett det året.

• 

• 

• 

Nattorientering var noe Sigurd var, og er, god på og han trekker fram nattlandskampen i Småland i 1980 som sitt beste løp.

– Natt-o kom for fullt på slutten av 70-tallet. Jeg vant det uoffisielle NM i 1978 og det første NM i 1979. Da hadde jeg lyst til å vise at jeg var best i verden og i 1979 vant jeg nattlandskampen foran hele verdenseliten. Året etter var jeg tittelforsvarer og jeg vant med 11,5 minutt. Det er helt klart det beste løpet jeg har gjort. Jeg var fysisk på topp og postene satt der jeg kom. En av konkurrentene mine er fortsatt overbevist om at jeg juksa, ler Dæhli.

Tre grener

Orientering er ikke bare løping på jakt etter poster. Man kan bruke ski, sykkel eller delta på presisjonsorientering. Sigurd har prøvd alt. Statistikken ser slik ut:

• 2490 fot-o-konkurranser
• 284 ski-o-konkurranser
• 225 pre-o-konkurranser
• 1 sykkel-o-konkurranse

– Jeg fant ut at jeg skulle prøve både sykkel-o og pre-o i 2014, for da var jeg langtidsskada. Jeg dro til Sverige og prøvde begge deler på ei helg. Sykkel-o ga ikke så mersmak, men pre-o falt jeg pladask for, forteller han.

Han er glad for at noen av de første løypene han prøvde var laget av Geir Myhr Øien fra Ringsaker OK.

• 

• 

• 

– Jeg var litt heldig fordi Geir var løypelegger og han er Norges, kanskje verdens, beste løypelegger i pre-o. Det var gode kart og gode løyper. Jeg kom fort ned på jorda igjen da jeg var med i konkurranser som bar litt mer preg av bingo, sier Dæhli.

Presisjonsorientering handler om å bruke hodet og kartet til å bestemme hvilket postflagg som sitter på riktig detalj. Sigurd synes det er så gøy at han kommer til å fortsette med det så lenge han kan se kartet. God har han også blitt – det har blitt deltakelse i flere EM og VM de siste årene.

Sigurd var også den som innførte ski-orientering i Norge. Lenge var han eneste nordmann som drev med det.

– Jeg har alltid vært nysgjerrig på å prøve nye ting og jeg hadde noen svenske kamerater som drev med ski-o. Jeg meldte meg inn i en svensk klubb og konkurrerte der. Jeg jobbet i seks-sju år for å få orienteringsforbundet med på laget. Jeg fikk spesialdispensasjon til å være med i VM tre ganger før ski-o ble akseptert av forbundet, forteller han.

Da var det ekstra gøy på VM i Bulgaria i 1986. Det var første gang Norge hadde med eget lag og de vant både dame- og herrestafetten.

– Det er mitt største idrettsøyeblikk. Da jeg kunne klyve opp på pallen som vinner etter å ha kjempa så mange år. Da ble jeg også verdensmester i min andre gren, forteller han.

To generasjoner på mesterskap

– I 2017 var jeg første utøver som har tatt VM-medaljer i tre av o-sportens grener, forteller han.

Under EM i Tsjekkia i 2016 deltok tre blad Dæhli: Magne i fot-orientering og Marianne og Sigurd i presisjonsorientering. Under VM i Strømstad samme år deltok Magne i fot-o og Sigurd i pre-o.

– Magne sikret gull på stafetten mens jeg stod på podiet og fikk utdelt diplom og blomster. Jeg skulle jo egentlig rekke å dra for å se på, men de brukte så lang tid på resultatservice på pre-o. Marianne stod i publikum og så på GPSen og viste meg tommel opp for hver meldepost, mimrer Sigurd.

Alltid på o-løp

Syden-ferie hvor man ligger på solsenga er ikke noe for Sigurd. Han reiser heller på o-løp.

– Bruker du alltid all ferien din på o-løp?

– Ja! sier han kontant før han legger til:

– Vi var kanskje på noen turer til Danmark og i noen lekeland da unga var små, men ferie uten o-løp har jeg nesten ikke hatt.

Så hvor drar man for å nyte fint o-terreng og kanskje oppleve noe i samme slengen?

– Det var ikke ordentlig sommer uten en tur til Nord-Østerdal og det fine terrenget der. På våre gamle dager har vi begynt å dra på tur med PWT. I 2010 var vi i Israel, Jordan, Egypt, Palestina og Sør-Italia. Der fikk vi hele bibelhistorien i løpet av ei uke og ett eller anna o-løp i hvert av landa før vi avsluttet med middelhavsmesterskapet i Italia.

LES OGSÅ: Arild (73) har blitt kåret til tiårets beste veteranutøver i friidrett. Det er ingen grunn til å ligge på latsida

– Sicilia var veldig fint. Vi var på Etna og fikk se en Flåklypa-by, skyter kona Lis inn.

– Ja, Italia som o-terreng og land har vi nok forelsket oss i, sier Sigurd.

– Så er jo Portugal fint, mener Lis.

– Sprint i Betlehem var jo veldig eksotisk, mener de begge.

De rekker å oppleve mer enn skog når de er på tur.

– Etter at jeg slutta å satse så har vi vært turister og kommer på plasser vi aldri hadde funnet på å dra ellers. Vi har vært vant til å mosjonere på tur og må gjøre det hver dag. Hvis noen til og med har hengt ut poster i skogen og lar oss oppleve spennende terreng så finnes det ikke noe bedre, mener Sigurd.