Om jeg ville være med å fly over Løten? Man kan jo ikke takke nei til et slikt tilbud. Dermed fikk mittLØTEN.no sin journalist fly med Norges eldste fly over Løten sentrum. Det ble en opplevelse hun aldri glemmer.
Det kiler i magen. Jeg må innrømme det. Å fly store passasjerfly er ikke mitt foretrukne framkomstmiddel. Turbulens er ikke akkurat gøy. Jeg er litt skeptisk for avgang og landing. Tror det skal bli verst med det knøttlille flyet. Der tar jeg grundig feil. Uten at jeg merket det lettet vi fra bakken.
– Nå er vi i lufta, sier Pål til meg gjennom headsettet.
Kult, tenker jeg, der vi stiger over Elverum. Jeg ser Glomma, Leiret og Terningen Arena. Den nye motorvegen er som en asfaltslange gjennom skogen. Før jeg vet ordet av det er vi ved Myklegard og jeg må fram med kameraet.
– Nå åpner vi døra, sier Pål og plutselig strømmer kald luft inn. Vi flyr med døra åpen over Løten sentrum. Tre runder rundt og rundt. Jeg knipser i veg. Ser Grøholt, Løten kirke, idrettsplassen og Bergum. Så kjenner jeg varmen komme krypende. Ops, nå er det like før. Plutselig kommer lunsjen opp igjen og vi setter kursen tilbake mot Elverum. Pål trøster meg med at selv den mest flysterke kan bli uvel. Vel nede på bakken er det godt å komme ut av det lille flyet. Til tross for at jeg ble uvel så må jeg si at det var en kul opplevelse!
Klikk på bildene under for å få de større.
Fra modellfly til ekte fly
Pål Vindfallet, Knut Vidar Moløkken og Bjørn Kjellberg vokste alle opp i Brenneriroa og gikk sammen på Lund skole. Da de skulle begynne på ungdomsskolen var de gamle nok til å bli med friundervisninga og Løten modellflyklubb på byggekvelder. Her lærte de å bygge modellfly.
– Da bygde vi modellfly hele vinteren, husker Vindfallet.
– Stort sett klemte vi dem flate i ytterdøra på veg ut, sier Kjellberg.
– Nå kan vi fly verden rundt, sier Vindfallet.
LES OGSÅ: Se her, 3.klasse på Jønsrud har laget fine fuglekasser og nå håper de at fuglene vil flytte inn
– Fly har vært bindemiddelet i vennskapet vårt i alle år, forteller Knut Vidar Moløkken.
De begynte med å lese modellflykataloger, drømme og kikke på de store pilotene. Nå flyr de ekte fly, men modellflyinteressen er der fortsatt. De har plukket medaljer i alle valører i både NM og VM, flydd hangglider, vært instruktører, kjøpt sitt eget fly og Vindfallet har lappen på vanlig fly.
Lære å lese været
Hva er det så de liker så godt med å fly? Hvorfor kjører de ikke motorsykkel i stedet?
– Jeg gjør det også jeg, smiler Pål, før han fortsetter:
– Alle bruker jo begrepet frihetsfølelse, men det er jo fasinasjonen over å kunne fly rundt. Å kunne takle vær og vind. Man blir aldri utlært. Føler du at du er utlært så er du ferdig. Det er evig læring og nye utfordringer heler vegen, selv om en kosetur rundt Løten ikke er den største utfordringen.
Vindfallet og Kjellberg har kjøpt sitt eget sportsfly.
– Jeg har fly, det har ikke naboen, smiler Kjellberg på spørsmål om hva som er gøy med fly.
Moløkken er opptatt av kunnskapen om været.
– Kunnskap om vær og vind, og å kunne utnytte det til å fly, er interessant. Når kan du finne løft og få løft. Den kunnskapen er for meg en trigger og det er basiskunnskap for å kunne fly, sier han, før han legger til:
– Det jeg synes er spesielt artig er å kunne holde seg oppe ved å finne oppdrift. Fuglene holder seg oppe ved å finne varm luft, termikk, og utnytte denne.
Du kan ikke se luft, men du kan lære deg å se indikatorer som du kan bruke: fugler som flyr, hvor vinden kommer fra, greiner på trær som beveger seg, løv på bakken og skyer. Det er en kompleks materie.
Fabian
Flyet jeg får bli med opp i lufta er Norges eldste og har kjennemerke LN-FAB. Dermed fikk det navnet Fabian.
– Her står et smykke av et fly, sier Pål og viser meg inn i hangaren.
Det er en Cub, fra USA, og er kanskje den flytypen i verden som flest har et forhold til. Denne maskina er fra 1937 og samme konstruksjon bygges den dag i dag.
LES OGSÅ: Bjørn Vidar sin Opel er filmstjerne. Klarer du å gjette hvilken film den er med i?
– Så vellykket var konstruksjonen, sier Vindfallet, før han fortsetter:
– Den er veldig trygg og god å fly. Det er ikke det første flyet du lærer å fly i dag, for det er ikke det enkleste. Dette er veteranbilen liksom.
Cuben er også en kobling mot karenes oppvekst.
– Vi hadde ofte cub som modellfly, sier Moløkken.
Flyet går i 130 km/t, noe som er sakte til å være et fly. Det har også halehjul, noe som gutta synes er tøft, skal vi tro Kjellberg. Akkurat denne flymaskina ble også brukt av tyskerne under krigen. Det finnes ikke strøm og radioen må ha eget batterisett. Det er to bensintanker, en foran og en bak, og det må pumpes bensin manuelt fra den bakre til den fremre. Ja, mens man er i lufta også. Det finnes også egne ski som kan festes under hjula.
– Det er jo den fineste skituren du kan ha, smiler Vindfallet før vi tar en tur over Løten.