Nå starter en ny epoke for Tømmerholens mannsbunad fra Hedemarken

Nylig ble Odd Arnfinn Tømmerholens mannsbunad fra Hedemarken relansert hos Husfliden på Hamar. Etterkommerne har overlatt livsverket til Husfliden, og sørger for at mannsbunaden lever videre.

Nøyaktig hvor mange bunader Odd Arnfinn Tømmerholen og kona Helga produserte i perioden fra 1986 til 2017 vites ikke, men det er snakk om et stort antall. Produksjonen skjedde hjemme i deres verksted i Løten, og da Odd Arnfinn døde i 2017 var fremtiden til bunaden uviss. Helt til nylig.

– Dette er en hyllest til Odd Arnfinn og hans verk, som nå føres videre. Sønnen, Ole Kristen Tømmerholen, var med på relanseringen i Hamar. Med dette markerte vi at mannsbunaden fra Hedemarken nå lever videre, sier Sjur Harby, som sitter i styret hos Husfliden Hamar.

50 STÅR ALT I KØ

Og interessen er stor. Da Husfliden Hamar overtok produksjonen av bunaden nylig hadde de allerede en lang liste med interessenter som ventet på sin bunad. Nå er alle kontaktet, og noen nye har kommet til. Rundt 50 personer står nå i kø for å få mannsbunaden fra Hedemarken, og trolig må de vente litt også.

– Å lage en slik bunad tar rundt halvannen måned, og selv om vi har flere syersker i systua i Vangsveien betyr dette at det blir litt kø. Men det er jo kjempeflott at interessen fortsatt er så stor for denne bunaden, sier Harby, som mener det lover godt for fremtiden.

I følge Store norske leksikon finnes det 450 bunadstyper i Norge. 80 prosent av kvinnene har bunad, mens kun 20 prosent av menn i Norge eier en bunad. Det skulle bety at potensialet er stort også lokalt for mannsbunaden som så dagens lys i 1986 i Løten.

– Tømmerholen-bunaden er veldig komplisert å sy, og det gjør arbeidet veldig krevende. Stoffene som brukes er i aller beste klasse, og det er snakk om håndsøm på hele produksjonen, sier Harby.

KOSTBART ANTREKK

Det gjør også at prislappen på en nysydd bunad ligger tett oppunder 100.000 kroner. Fra gammelt av var det gjerne slik at tekstiler var en del av det som ble regnet som eiendeler på gårdene.

– Et slikt plagg varer gjerne i to til tre generasjoner. I dag er vi kanskje ikke vant til at tekstiler koster på denne måten, men før var det slik. Og interessen så langt viser at slike tekstiler fortsatt står høyt på ønskelista, sier Harby.

Antrekket avspeiler draktskikken slik den var på Hedemarken ved begynnelsen av 1800-tallet, og består av kjol, knebukse, skjorte, vest, hatt, strømper og seler, samt knapper og spenner i sølv. Alt er kopiert etter originale plagg i privat eller offentlig eie.

Bunaden ble godkjent av Bunad- og Folkedraktrådet 29. september 1986. Husfliden Hamar gleder seg stort over å kunne videreføre Tømmerholens betydelige arbeid ved sin systue.