Nå er det sommer og da er det kanskje noen som husker dansegulvene man kunne finne rundt om i Løten før i tida

Før samlet ungdommens seg til dansefester ved Rokosjøen på lørdagskveldene. Her får du vite litt om dansegulv i Løten.

Jeg får begynne med å si at det kan hende jeg har gått glipp av noen dansegulv. Men dette er informasjonen jeg har klart å finne. Vet du mer så blir jeg takknemlig om du vil sende meg en e-post emilie@mittloten.no og fortelle det du vet.

I tillegg til de som omtales her fantes det danseplasser på Birkelymoen, Skøienlunden og Furanær i Brenneriroa.

Sjøvika

Rett nedenfor Sandbekkbakken, du vet, det fine hvite huset med grønne karmer på høyresiden av vegen et par hundre meter etter Rokosjøsaga, lå Sjøvika. Dansegulvet i Sjøvika var nok det mest besøkte dansegulvet i Løten. Her kunne det være opptil 400 stykker på en festlig kveld. Skogbygda skilag arrangerte fester her til inntekt for klubben. Ifølge artikkelen i Lautin så kom folk roende i båt over sjøen for å komme på dans. Det skal ha vært en svært så idyllisk plett med bjørkelund og grønt. I mellomkrigstida kosta det 50-75 øre å komme inn på en offentlig dansefest. Musikken bestod for det meste av et trekkspill, enkelte ganger to. Festene begynte klokka 20.00 og sluttet vanligvis ved 02.00-tiden. Dette gjaldt for festene i Samfunnet, men det er vel nærliggende å anta at det kunne gjelde i Sjøvika også.

Friluftsfestene var svært så gjeve, men de var jo avhengig av værforholdene. De fleste måtte gå eller sykle fram og tilbake. Noen ganger kunne de spleise på bilskyss en veg. Da var en slik drosje, eller kanskje lastebil, fullastet med ungdommer. Enten man var i arbeid eller arbeidsløs så var ofte hverdagen grå og stusselig og da var lørdagskvelden med dans noe å se fram til. Der kunne man slå seg løs, treffe gamle og nye, og kanskje også den man skulle danse med livet ut.

Marry Jørgensen var 5-6 år da det var fester i Sjøvika og hun var nærmeste nabo. Marry kan huske at det var ei bu der som det ble solgt kaffe og brus fra, og hun mener at denne bua ble kjørt til Sandbekken da plassen ble lagt ned. Etter festene så var det stas for unga å gå ned i Sjøvika for å plukke bruskorker. Inni korken var det en flat gummigreie som man kunne vippe ut. De festet korken på klærne sine og plasserte gummibiten bakpå slik at korken satt fast på klærne.

Dansegulvet ved Rokosjøen forsvant i 1938 da sjøen ble demmet opp.

Fløta

Når det skal skrives om dansegulv så kommer vi ikke utenom Fløta. Ifølge Per Johan Skjærstad landets fineste festplass. I sin artikkel i Lautin forteller han oss uvitende at det var tre bruer over elva, kiosk, mye mygg, ja, en oase omkranset av bjørkeskog. I perioden 1964 til 1970 kom noen av landets, og verdens, fremste artister til Fløta: The Sunbeams, Åse Kleveland, Wenche Myhre, Ole Ivars, The Pussycats, Millie (som satte publikumsrekord), Kjell Karlsens orkester, Sten & Stanley og Spencer Davies Group, for å nevne noen. Ulf Michaelsen har skrevet bok om Fløta, men den ble laget i kun 500 eksemplarer og er svært vanskelig å få tak i.

Rokosjøen camping

Rokosjøen camping har hatt to dansegulv. Det første lå like ved det gamle uthuset som står ved kapellet. Dette ble satt opp av Rokosjøen ungdomslag i 1956. De hadde det bare et par år, for de ble litt usams med han som drev campingen kan Helge Storsveen fortelle. Han har begynt å nøste opp i hva Rokosjøen ungdomslag drev med. Han som drev campingen bygde så sitt eget dansegulv. Det lå mellom hovedbygningen og sjøen, rett nedenfor det de fleste kjenner som salen. Dette var på 1960-70-tallet og Storsveen kan ikke huske at det var særlig mye aktivitet der, men Arnfinn Bronkebakken og Syver Bekkelund skal i alle fall ha spilt på campingen.

Brandsrudsletta

I Nordbygda var det Brandsrudsletta, eller festhallen i Nordbygda, som var det største feststedet. Om sommeren arrangerte Nordbygda Idrettslag fester her. Idrettslaget skaffet seg stedet i 1939 og i Lautin forteller Odd M. Syversen om det dansegulvet han husker:

– En nokså liten sak med et bur for spillemannen. Helt ufarlig kan det ikke ha vært – det var bygget opp fra bakken i anseelig høyde, i hvert fall høyt nok til at jeg i mine unge år falt ned derfra og slo meg ganske ettertrykkelig, skriver han.

Stor-Bronken

Dansegulvet på vestsida av Stor-Bronken ligger ved Pistoløddvika. Håkon Kildahl forteller:

– Jeg har sjøl bygd det sammen med noen andre, men må innrømme at det ikke ble noen stor suksess. Jeg husker ikke hvilket år vi bygde, men tror det var i 1990. Vi hadde tre-fire St.Hans-feiringer der med innlagt fiskekonkurranse. Så ble det innført fiskekort og arrangementsgebyr av grunneier hvilket gjorde det uaktuelt å avholde fiskekonkurransen videre, og plassen ble stående og forfalle. Så det er ikke all verdens å berette om dette som var tenkt som et slags samlingspunkt i utgangspunktet.

Klevfos

Et dansegulv som fortsatt finnes, men som er lite i bruk, er dansegulvet på Klevfos. Du finner det på nedsiden av fabrikken, mot elva. Her har blant annet folkedanslaget Sølja hatt danseoppvisning.

Ifølge Lautin skal det ha vært en fin, grønn slette sør for Svartelva ved Klevfos rundt 1900-tallet som ble benyttet til dansing. Den er helt igjenvokst med skog nå.

• 

• 

Kilder: Lautin 1982, 1990 og 2011.