Mysteriet ved Stålsæterkoia

Da andre verdenskrig brøt ut i Norge lå snøen dyp over Løtens skoger. Dermed ble skiløperpatruljer brukt i kampen mot å forsinke tyskernes okkupasjon av Norge. Kan det virkelig stemme at øverstkommanderende general Otto Ruge oppholdt seg i Stålsæterkoia i Mosjømarka i april?

Det er min mormor, Gerd Westli, som har fortalt om disse hendelsene rundt krigens utbrudd til Arne Brendbekken, og han førte det i pennen til Lautin 2017. Selv husker jeg at mormor fortalte meg at de hadde spart opp egg og sukker slik at ungdommene kunne møtes på Stålsætra og lage eggedosis under krigen. Jeg var kanskje litt for ung den gangen til at hun ville fortelle meg om det hun selv opplevde da hun var 13 år.

LES OGSÅ: Dette er historien bak Flystripa i Mosjømarka

Et hemmelig oppdrag

11. april stod 13-årige Gerd på trappa hjemme ved Rokosjøen og så at tyske bombefly kom puljevis og slapp sine bomber over Elverum. Hun hører drønn og ser at himmelen farges rød, så svart av røyken som velter opp. Krigen har nådd Hedmark. Det er ikke kamper i Løten, men flere Gerd kjenner har måtte dra ut i krigen. Blant annet er det slag ved Strandlykkja og etter hvert kommer vi til kampene i Åsmarka. På veg til Åsmarka var det mange soldater som skulle nordover og mange av disse gikk på ski. Gerds historie forteller om den dagen Knut Skogen kom hjem til dem med et spesielt ærend til hennes far, Martin Finstad. Finstad jobbet med tømmerhogging og lunning i almenningen, og hadde redskaper og ferdigheter til å utføre den jobben han ble tildelt.

– Knut gikk alltid med hatt, sommer som vinter, fortalte mormor til Brendbekken.

Under svettereima på hatten hadde han denne aprildagen gjemt et papir. Martin fikk beskjed om straks å ta hest og slede og reise til Samvirkelaget på Løten hvor han skulle levere papiret til bestyrer Siegfred Andersson. Martin dro på Løten og fikk sleden lastet opp med en solid forpakning med varer. Varene fikk han beskjed om å avlevere på Stålsæterkoia raskest mulig.

Skiløperpatruljene

Da Martin kom hjem igjen på kvelden fikk Gerd vite litt mer, men dette måtte hun holde for seg selv. I Stålsæterkoia befant det seg en skiløperpatrulje som var på veg til Ringsaker og Lillehammer. De var slitne og i beita for hjelp. Det mormor fanget opp denne gangen var at det var en svært viktig person blant soldatene i koia. Navnet hans var Otto Ruge. Hun merket seg navnet, da det var noe spesielt. Etter at Gerd fikk større forståelse for historikken om hva som utspilte seg disse aprildagene ble hun aldri ferdig med det store spørsmålet: var det virkelig Otto Ruge som hadde vært i Stålsæterkoia?

Det er faktisk ikke helt usannsynlig, nei, snarere sannsynlig mener noen, men det er vanskelig å dokumentere, spesielt fordi Gerd ikke klarte å erindre med sikkerhet hvilken dato far hennes var oppe på Stålsætra med forsyninger. Men dette vet vi, med sikkerhet, om Ruge disse aprildagene:

LES OGSÅ: Håvard Dufseth bestemmer hva som skal hogges i Løten: -Vi har mye hogstmoden skog

Han ble utnevnte til øverstkommanderende general den 11. april 1940. Taktikken hans ble å holde ut og forsinke tyskerne uten å gå inn i avgjørende kamper, da han så at tyskerne var overlegne da det gjaldt mannskap og utstyr. Dermed gjaldt det å utnytte de fordelene nordmennene hadde og Ruge valgte å satse på skiløperpatruljer for å forsinke tyskerne. Det var mye snø igjen i april dette året og det gjorde det vanskeligere for infanteristene og militære kjøretøyer. Værforholdene gjorde også at det var stor forskjell på hvor mye snø det var i dalene og oppe i fjellene. Skiløperavdelingene kunne dekke fjellsidene hvor tyskerne hadde vanskeligheter med å komme fram.

Den 22. april sendte general Ruge en skiløperpatrulje til Lillehammer. En stor skipatrulje kontrollerte også Øyerfjellet. I tillegg var det to kompanier til. Hva kan så dette bety? Jo, disse patruljene må jo ha kommet seg nordover og sannsynligvis gikk de på ski, den strakeste og sikreste ruta de kunne finne fra sitt mobiliseringssted og nordover. Og en spesiell skiløperpatrulje gikk gjennom Mosjømarka. Det kan ikke sies med sikkerhet at Ruge var i denne patruljen, men sannsynligheten er der. Jeg husker mormor som ei dame med god hukommelse, så om hun hadde hørt navnet Otto Ruge så er det jo spennende å tro at det faktisk var han som ventet på forsyninger fra min oldefar i Stålsæterkoia.