Min barndoms skieldorado – Herman Bakke og Sigurd Dæhli forteller

Herman Bakke vokste opp i Vestgårdsvegen og skiløypa som Sverre og Tordis Westgård tråkket opp var hans barndomsparadis. Agnes Dæhli var også en del av løypemannskapet som sørget for å holde Vestgårdsløypa klar til bruk for ivrige skiløpere.

Bakke hadde lest den forrige artikkelen om gamle skiløyper og der nevnte jeg at det muligens hadde gått et løype fra Vestgård. Det kan han bekrefte.

– Denne løypa var mitt skieldorado fra 10-11års alder til jeg var nærmere 20. Jeg er jo vokst opp på småbruket Vesterengen og dette ligger en kilometer sørøst for Vestgård. Jeg gikk da på vegkanten opp til Vestgård, over gårdsplassen og inn på skiløypa. Det var ikke noe problem å gå på ski i vegen på 1970 -tallet. Vegen var ikke gruset og ski- og sparkføret var utmerket hele vinteren, forteller Bakke.

Vestgårdsløypa

Bakke er ikke den eneste som er oppvokst i roa ved Vestgård. Det er også Sigurd Dæhli. Han kan fortelle dette:

– Vestgårdløypa gikk i mange år i en runde, i tillegg til å ha sammenheng med fjell-løypene fra Borsetra. Det var nemlig en østlig trase som gikk via Nordby og Mattisrud før den svingte ned gjennom furuskogen til Engemoen og Nordsetengen. Derfra gikk den gjennom noen gutuer ned til Rønningen og over til Vestgård.

Bakke kan legge til dette:

– Løypa gikk opp til Borsetervegen og kom inn på denne 300m sør for Midtlinkoia. Dette er samme sted som sykkeltraseen til Hedmarksvidda Rundt tar av i retning Rødsetervollen. Den følger denne i 2-300m og tar så sørover. Jeg har ikke vært i området på nesten 40år, men av kartet Hedmarksvdda fra 2006 vil du se en blåmerket sti sørover. Jeg vil anta at denne er for det meste identisk med den gamle skiløypa. Løypa ble også oppgått fra lengre sør til Korsbakken og kanskje Morthov, muligens helt til Brenneriroa også?

Tråkket stavtak

Ekteparet Westgård tråkket løype. Det samme gjorde moren til Sigurd, Agnes Dæhli. Dette var før skuterens tid.

– De gikk ofte så profesjonelt til verks at de tråkket stavtak også. Selv etter at skuteren kom inn i bildet måtte nok de tre nevnte fortsatt tråkke en del, for det var ikke hver uke skuteren kom. Jan og Erling Skjelbek og jeg ble også etter hvert gamle nok til å kunne bidra i «løypeselskapet», forteller Dæhli.

Fra 1973-74 ble denne løypa kjørt med skuter.

– Det var alltid spennende å se om løypa var kjørt eller bare oppgått. Det var jo ikke noe GPS eller nettsider den gang. Jeg mener at han som kjørte opp løype het Leif Jordbroen, men jeg er ikke sikker, sier Bakke.

Bakke kan nok ha rett, for på bilde med den første løypemaskina til Løtenløyper sitter nevnte Jordbroen.

Glassfiber eller tre?

Bakke fikk vinteren 74/75 sine første glassfiberski og han husker at det var stor forskjell på glassfiber og tre.

– På skoleskidagen til Løten ungdomsskole i  februar 1975 skulle jeg og Roger Johansen gå fjellet rundt og ned til bygda igjen. Ned fra Kollmyrkampen til Bårsetra kjørte jeg først og måtte vente flere minutter på Roger som hadde treski, husker han.

Bakke har vært en ivrig skiløper i alle år og har blant annet gått Sæterløpet 35 ganger, samt Birkebeinerrennet og Vasaloppet.