Meieriet har stått der siden 1896. Når skal det igjen bli liv i teglsteinsbygningen?

I september 2020 ble ny reguleringsplan vedtatt og Børre Johnstad var optimistisk. Det kunne bli byggestart allerede i oktober, ifølge han. Nå skriver vi april 2021 og fortsatt har ingenting skjedd.

Hamar Arbeiderblad hadde en artikkel 19. februar 2021 hvor konstituert kommunaldirektør Arne Jørstad kunne fortelle at det har kommet innspill om at flere av rommene i det nye legesenteret ikke oppfyller krav om størrelse.

– Fra brukerhold kom det innspill rundt arealbruk og kontorstørrelse, som har ført til en ny runde. Det er tenkt å ta i bruk et større areal enn det som var først skissert, sa Jørstad til HA.

Etter å ha hatt en lang runddans med innsigelser fra Bane Nor ble bygget omsider omregulert til boligformål høsten 2018. I 2020 måtte en omregulering til, og formannskapet vedtok i september 2020 den nye reguleringsplanen hvor kombinert bolig- og næringsforhold ble godkjent. Siden den gang har det vært stille. Utbygger Børre Johnstad sa til HA i februar at det var opp til administrasjonen i kommunen å skrive en kontrakt. Når mittLØTEN.no tar kontakt med Jørstad for å høre hvor landet ligger nå, drøyt en og en halv måned etter artikkelen i HA, er dette svaret Jørstad gir:

– Ja, det har vært møter mellom Børre Johnstad og kommunen som ledd i prosessen mot en endelig avklaring.

Historien bak

I 1879 ble meieriet en realitet og eiendommen Vensberg ble kjøpt til formålet, av 20 Løten-gardbrukere som gikk sammen. Andelshaverne forpliktet seg til å levere mjølk til meieriet. Først var det et styre på tre som driftet meieriet, men etter første generalforsamling blir driften forpaktet bort. I 1887 ble det besluttet å gå over til felledrift. Regnskapene for slutten av 1880-åra og begynnelsen av 1890-åra var gode. I 1891 ble det levert 961 000 kilo melk. Det var en økning på 27% fra året før. Meieriet begynte å vokse ut av lokalene sine og i juni 1894 ble finansiering av nybygg vedtatt, og endelig beslutning ble tatt i juli 1895. Da kom dr. Wefring med innspill til «at skaffe rum for en badeanstalt i den nye mejeribygning». Det ble besluttet å bygge et badeværelse med ett badekar og en dusj, med mulighet for utvidelse. Nybygget stod ferdig i 1896.

For å dekke meieriets kjølebehov ble det fraktet is fra Rokosjøen. Dette opphørte i 1952 da et nytt produksjonslokale stod ferdig. Utstyret var sterkt nedslitt og økt aktivitet gjorde at produksjonslokalene var lite egnet. Etter krigen ble det derfor vedtatt å bygge et nytt bygg på Løiten Meieri og i 1952 stod det klart. Overskrifta i Hamar Arbeiderblad 18. oktober 1952 var følgende «Løiten Meieri skinner i stål, flisbelagte vegger og blankslipte Opdalsheller – Bedriften en av de flotteste i landet». Journalisten var tydelig begeistret, noe dette sitatet viser:

… bestyrer Anders Haslestad som nesten ikke får tid til annet om dagen enn å vise omkring i det smørets og ostens Soria Moria slott som det nybygde Løiten Meieri i virkeligheten er

Hamar Arbeiderblad 18. oktober 1952

Meieriet hadde også et utsalg i meieribygningen, hvor man blant annet fikk kjøpt ost, mjølk og fløte. Løiten Meieri leverte også mjølk til militærøvelser på Terningmoen.

I 1980 ble Løiten Meieri slått sammen med Sør-Østerdal meierier. 2. januar 1981 brøt det ut brann i loftsregionen på meieribygget fra 1952. Til tross for intens varmeutvikling klarte ikke brannen å bryte seg igjennom betongtaket over produksjonslokalene. Brannkostnaden beløp seg til 1,6 millioner kroner og meieriet kunne ikke ta imot mjølk igjen før 27. mars.

Løiten meieri ble lagt ned i 1989, da pultostproduksjonen ble flyttet til Trysil. Til tross for flyttinga har den blå boksen beholdt navnet Løiten.

Meieribygningen fra 1952 er borte. Nå er Meierigården der, med KIWI-butikk, BlomsterFryd og leiligheter.

– Noe av det gamle mursteinsbygget er ivaretatt i det bygget som er nå, men det er utvidet i lengde og høyde for å få plass til butikker og slikt, kan Sigurd Dæhli i teknisk forvaltning i Løten kommune fortelle.

Endelig reguleringsplan for Meierigården ble vedtatt i 1999, men det ble antakelig jobbet med Meierigården fra midten av 90-tallet.

Innblikk fra en ansatt

I Lautin 1987 kan vi lese Per Sæthers beretning om hvordan det var å være lærling ved Løiten Meieri. Han ankom Løiten Meieri i 1939. De ansatte bestod av bestyrer, tre meierister, kjøkkenpersonale (to damer), tre kontorister, butikkpersonale (2 stk.) og en lagermann. Det var ca. 20 lærlinger som bodde på hybel i andreetasje da Sæther var der. Produksjonen var bred: helmjølk (nysilt mjølk), skummet mjølk, kjernemjølk, kulturmjølk (surmjølk), to sorter fløte (vanlig fløte og kremfløte), meierismør, såkalt bondesmør, goudaost, nøkkelost, fløtemysost, sur-møssmør, pultost og kjernemjølksost. Lærlingene arbeidet rundt om i de ulike avdelingene og det innebar også et opphold i «Fyr’n».

Fra fyrkjelen kom kraften som skulle drive alle akslinger og remmer, og dem var det en mengde av rundt om i meieriet. Her var det Emil Riise som var maskinist og sjef og vår læremester. Som maskinist var han nærmest en trollmann. Ingenting var umulig å få til å rusle og gå igjen når noe stoppet eller måtte repareres. Og det hendte ofte.

Per Sæther

Løiten Meieri var viden kjent som et godt sted for lærlinger. Bestyrer Anders Haslestad var en markant personlighet og en fremragende meierimann heter det i artikkelen i Lautin.

Kanskje man igjen kan bo i Løiten Meieri slik Sæther og lærlingene gjorde innen noen år har gått? Det vil i alle fall bli positivt for sentrum å få vekk den blå presenningen på taket og glass i vinduene igjen.

Som kilder i denne artikkelen har jeg brukt artikkelen til Per Sæther i Lautin 1987: «Grunnleggende meieriutdannelse på Løiten Meieri», saksframlegg for regulering av Løten meieri, artikkel i HA fra 18. oktober 1952 + 19. februar 2021 og boka «Løiten Meieri 100 år» av Hanne Varhaug Søberg og Ener Søberg.

Sitter du på mer informasjon om meieriet så send meg gjerne en mail: emilie@mittloten.no