Magnhild Korsvik synger gjerne Mozart og Händel i flotte kirkerom og konsertsaler verden rundt, men trives også som sangpedagog i Ringsakeroperaen. Bli bedre kjent med Løtens ukjente operasolist.
Korsvik er opprinnelig fra Aukra utenfor Molde, men endte opp i Løten med mann og barn. Her har hun basen sin, men jobben som sanger tar henne over hele verden. Ja, før koronaen kom da. Det siste året har hun vært mye mer hjemme enn vanlig, men det har hatt sine lyspunkter det også. Blant annet fikk hun holdt sin første konsert i Løten: sensommerkonsert i Løten kirke i august.
– Jeg tror ikke det er så mange i Løten som vet hva jeg gjør, sånn bortsett fra foreldre til venner av barna mine, smiler hun.
Vi har møttes på Løten Nærstasjon for en prat om karrieren hennes hittil.
– Jeg har ikke markedsført meg så mye her i Løten. Det er ikke så stort marked for klassisk musikk her, sier hun, som etter mange år med en konsert i Løten på ønskelista fikk gjennomført dette i koronaåret 2020. Da hadde hun plutselig litt tid til overs som hun brukte lokalt.
– Da kom det ganske mange, både kjente og ukjente fjes. Det satte jeg pris på, sier hun.
Et stimulerende miljø
Men hvor begynte egentlig Korsvik sin musikkreise? Da må vi tilbake til Aukra og kulturskolen hvor hun tok sine første timer. Først på piano som sjuåring før hun begynte med sangtimer som 14 åring. Det var derimot ikke før hun begynte på musikklinja på Molde videregående skole at hun begynte å skjønne at sang var noe hun ville drive med.
– Jeg møtte en hel klasse med musikkinteresserte. Da kom jeg inn i et miljø som jeg opplevde som stimulerende. Jeg var veldig nysgjerrig på alt jeg kunne lære der og var kunnskapshungrig, forteller hun.
Det skulle likevel ikke være strake vegen fra videregående skole til musikkstudier for det unge sangtalentet.
– Jeg gjorde litt andre ting først, og kom heller ikke inn på studiet ved første forsøk. Det er ganske vanskelig å komme inn, forteller hun og legger til at hun tror at avgjørelsen trengte å modnes litt.
– Det er jo kanskje litt sært å studere klassisk musikk og synge opera fra 1600-tallet, ler hun.
Da hun var et par og tjue begynte hun på musikkonservatoriet ved høgskolen i Agder i Kristiansand. Der tok hun en bachelorgrad før hun tok et utvekslingsår i Danmark. Tilbake i Norge ble det musikkpedagogstudier ved Griegakademiet i Bergen og deretter en mastergrad ved Norges musikkhøgskole i Oslo.
– Nå er jeg glad for at jeg brukte tid på å finne ut hva jeg skulle gjøre, for da var jeg ganske bevisst på hva jeg gjorde og hva jeg bega meg ut på da jeg tok mastergraden, forteller hun, som hadde en utøvende masteroppgave – det vil si at hun sang flere konserter.
Et yrke som krever mye terping
Da koronaen kom var hun glad for at hun ikke kun levde av å være sanger. Som sangpedagog i Ringsakeroperaen, dirigent for Furneskoret og en liten stilling i kulturskolen i Ringsaker gjør at hun har flere bein å stå på.
– Jeg har noen kollegaer som bare synger og det har vært tøft nå. Jeg er glad jeg har disse andre jobbene også. De hjelper meg til å strukturere hverdagen, forteller Korsvik, før hun fortsetter:
– Jeg vil jo gjerne synge, men jeg synes det er morsomt å lære andre å synge og å bruke evnene mine som sangpedagog også.
For som sanger er hjemmekontor og timer alene dagligdags. Det blir mange timer foran pianoet med øving.
– Jeg sammenlikner det med å være toppidrettsutøver. Du må øve veldig mye og hvis man holder opp å øve så kommer man ut av form.
Nå er jobben hennes å øve, selv om oppdragene er mye færre enn hun er vant til.
– Når det åpner opp igjen så må jeg være i form, smiler hun.
Ikke bare å stille seg opp og synge
Verkene hun synger er ofte på tysk eller italiensk. Det krever mye nitidig arbeid å forstå et verk før hun kan formidle det.
– Jeg må lære alle notene, forstå musikken, gå inn i teksten og oversette og kanskje tolken den, ramser hun opp.
Hun mener at man skal ha øvd så mye at du ikke skal bli satt ut om det for eksempel ringe en mobiltelefon i salen. For det skjer.
– Noen linjer er så vanskelig at man må øve på dem igjen og igjen slik at man ender opp med en god helhet: det skal være godt sunget og formidlet. Det er ei sammensatt pakke, sier hun.
Händel sin Messias er en av Korsvik sine favoritter å synge som solist.
– Der er det en arie på fire takter som er så vanskelig at selv om jeg har sunget den veldig mange ganger så må jeg øve mye rett før jul og påske når den skal framføres, smiler hun.
Heldigvis fikk hun synge den to ganger jula 2020 og da ble hun tvunget til å øve. Det likte hun.
Høydepunkter
Korsvik er en del av det anerkjente koret Det Norske Solistkor. De har et godt rennommé både i innland og utland. Det er 26 medlemmer fra hele verden og her har Korsvik hatt en plass siden 2009. Like før koronaen var de blant annet i Australia og sang på en stor musikkfestival.
– Det var veldig stort må jeg si.
Det Norske Solistkor var valgt som underholdning da kongeparet feiret 80 år i 2017 og sang under regjeringsmiddagen i Den Norske Opera. På 17.mai i 2020 var koret noen av få som slapp inn på slottsplassen for å synge for kongen.
Korsvik gjør ofte oppdrag i Oslo og gleder seg til å kunne pendle dit igjen. Nidarosdomen er også et sted hvor hun har sunget flere ganger.
– Jeg sang Mozarts rekviem, og var både solist og i koret, i Nidarosdomen for noen år siden, for 900 stykker.
– Det var ganske heftig. Ja, det var fint, smiler hun.
Som sanger har hun fått opptrådt i mange fine kirkerom og konsertsaler verden over, og blant annet i store, og kalde, katedraler i Belgia og Nederland.
– Jeg tror faktisk at jeg synes Nidarosdomen er av de fineste. Og universitetets aula i Oslo – det er et fantastisk rom. Det er utrolig vakkert med Munch sin sol som bakgrunn på scena. Det er Norges vakreste konsertsal. I tillegg er akustikken god, forteller hun.
– Har du hatt noe drømmeoppdrag?
– Jeg skulle være solist og synge Matteuspasjonen av Bach i Nidarosdomen med Nidaros domkor og et tysk barokk-kor. Der er det et kjempestort solistparti. Det er en veldig stor oppgave og helt fantastisk musikk. Den er også veldig ressurskrevende siden det krever to kor og to orkestre. Dette skulle skje i mars/april og ble selvfølgelig avlyst. Jeg håpet i det lengste på at det ikke skulle skje og da jeg fikk beskjeden så begynte jeg å grine for dette var noe jeg virkelig hadde drømt om, forteller hun.
Oppnå kontakt med publikum
Som sanger lever hun seg inn i musikken og vil formidle til de som hører på. Det synes hun kan være vanskelig med familie i salen.
– Det blir for tett og nært. Du tar jo på deg en maske, en profesjonell rolle, og det er vanskeligere når folk kjenner deg, forteller hun.
Hun kan bli veldig nervøs, men prøver å bruke det til noe positivt.
– Det er gøy når adrenalinet bruser og det ikke tipper over så man mister kontrollen.
En gang skulle hun være med på en uroppføring av et sekstenstemt verk. Komponisten satt rett nedenfor henne.
– Jeg ble litt stressa, men det gikk bra. Jeg liker best å synge verker av avdøde komponister, ler hun som har Mozart som sin favoritt.
Når hun kan musikken godt, den kler stemmen hennes og hun brenner for verket – da mener hun selv at hun klarer å formidle musikken best.
– Det er gøy å synge konserter der jeg kommer nær folk. At jeg kan se folk i øynene og merker at de henger med på historien som blir fortalt. Jeg liker å oppnå den kontakten, sier Korsvik.
Hun vil også komme med en oppfordring:
– Jeg skulle ønske folk ville gå ut av komfortsona og gå på en klassisk konsert. Du må ikke nødvendigvis ha noen forkunnskaper – musikken i seg selv kan gi deg en opplevelse.
Selv gleder hun seg til å opptre rundt om i verden igjen. Det hadde ikke gått uten ektemannen.
– Jeg er veldig heldig som har en veldig flink og snill mann som er flink med ungene. De periodene jeg har reist mye er det han som har hatt den største kontrollen hjemme. Uten han hadde det ikke gått, avslutter hun med et smil.
mittLØTEN.no har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.