De ti kommunene som Mjøsbyen består av har sendt inn ønsket om statlig bidrag som et innspill til arbeidet med ny Nasjonal transportplan for 2022-2033. Ordfører Marte Larsen Tønseth mener at samarbeidet skal bidra til å utvikle regionen til en mer konkurransedyktig og bærekraftig region med attraktive og levende byer og tettsteder.
Mjøsbyen er et samarbeid mellom ti kommuner rundt Mjøsa for hvordan areal og transport best skal samordnes i regionen i tiden framover.
Samarbeidet skal bidra til å utvikle regionen til en mer konkurransedyktig og bærekraftig region med attraktive og levende byer og tettsteder.
Det er et ønske å tilrettelegge for et godt og miljøvennlig transportsystem som kan knytte regionen tettere sammen, og bidra til at flere reiser kollektivt, sykler og går.
Mjøsbyen sin hjemmeside
Finansiering av kollektivtiltak
I april 2020 vedtok fylkestinget en felles areal- og transportplan.
Hovedprinsippet i transportstrategien er å utnytte dagens og planlagt infrastruktur best mulig. Samtidig skal det gjøres tiltak i byer og tettsteder som bidrar til mer gange, sykling, kollektivtransport og bedre bykvalitet. Transportsystemet skal i langt større grad enn i dag utvikles til et sømløst system hvor alle transportformene er integrert og har enkle overganger seg imellom heter det i saksframlegget til fylkestinget i april 2020.
Større byer i Norge har mulighet til å motta statlige belønningsmidler og inngå avtaler for å kunne jobbe med helhetlig utvikling av arealbruk og transportsystemet. Det finnes ikke tilsvarende for de mellomstore byområdene.
– Mjøsbyen har mange av de samme utfordringene som de større byområdene. Samtidig har vi utfordringer som de større byområdene ikke har. Blant annet er det ikke ønskelig å starte bompengeinnkreving gjennom såkalte bypakker i Mjøsbyen. Dette fordi potensialet til å kreve inn bompenger er tatt ut i de store riksvegprosjektene i området. Norge når ikke utslippsmålene hvis regionbyene mislykkes med sin omstilling. Derfor bør vi få statlige midler som kan bidra til å nå målene om å videreutvikle kollektivtilbudet i Mjøsområdet. Vi har derfor spilt inn til ny NTP at det bør etableres en ny belønningsordning for mellomstore byområder slik som Mjøsbyen, sier fylkesordfører Even Aleksander Hagen i Innlandet fylkeskommune.
– Vi så det som viktig at kommunen er med i prosessen når rammene for areal- og transportstrategi for regionen skulle utarbeides. Det er et ønske å tilrettelegge for et godt og miljøvennlig transportsystem som kan knytte regionen tettere sammen, og bidra til at flere reiser kollektivt, sykler og går, forteller Larsen Tønseth.
Stor befolkning kan gjøre en betydelig innsats
I Mjøsbyen bor det over 200 000 innbyggere. På grunn av mange fritidsboliger kan det i tillegg oppholde seg 100 000 deltidsinnbyggere i regionen vår. Det er tidvis vesentlig transportutfordringer i byområdet, og dersom det ikke iverksettes nye strategier vil bilbruken kunne øke betydelig.
– Mjøsbyen-samarbeidet er viktig for å nå nasjonale klimamål. Det er helheten av alt dette som er årsaken til at Løten kommune er med, og mener dette er en viktig satsning, forteller Larsen Tønseth.
LES OGSÅ: Dette har ordfører Marte Larsen Tønseth tenkt å svare Bent Høie på hans spørsmål i sykehussaken
Som fylkesordføreren nevnte er det vanskelig med bypakker i områder som Mjøsbyen.
– Mellomstore byområder får i dag ingen særskilt støtte fra staten for å nå nullvekstmålet eller for å videreutvikle mobilitetstilbudet i retning av å redusere klimagassutslipp på samme måte som større byområder. Større byområder har gjerne både bompengeinntekter i bypakker og egne, større overføringer fra staten for å utvikle mobilitetstilbudet.
Mobilitetsløsninger slik at man ikke velger bil
I vår region er man ganske avhengig av bil. Men det går an å gjøre grep slik at man ikke trenger å bruke bilen til alt hele tiden.
– Vi er avhengig av bilen slik vi bor, men vi kan bli mindre avhengig av å bruke den helt frem, eller kunne ha tilgang på mobilitetsløsninger som er så godt tilrettelagt at en velger det fremfor bil. Eksempelvis at vi tar bil til nærmeste kollektivknutepunkt for så å være kollektivreisende videre, sier Larsen Tønseth og fortsetter:
– Løten kan bidra med å utvikle et mer attraktivt tilbud for gående og syklende i planarbeid. Samtidig er det viktig å tenke utvikling av kollektivtilbudet vårt. Ikke bare buss, men også tog. Vi har Rørosbanen som kan gi oss enormt mye mer om den elektrifiseres for å kunne få hyppigere avganger som tilgjengelig gjør det enda bedre som fremkomstmiddel til og fra jobb.
Belønningsordning
Mjøsbyen er i ferd med å bli et felles bolig- og arbeidsmarked, og samarbeidet mellom kommunene startet tilbake i 2017.
– Det arbeides med nye mobilitetsløsninger både på veg, kollektiv (tog, buss, båt) og for sykkel og gange. De mellomstore byområdene har mange av de samme utfordringene som større byområder. Mjøsbyen har utviklet en felles areal- og transportstrategi, men mangler i dag ressurser til å iverksette alle ønskede tiltak. Erfaringer med belønningsordningen fra større byområder viser at belønningstilskudd også gir økt innsats lokalt for å nå felles mål på klima- og transportområdet. Vi har felles som kommuner i Mjøsbyen-samarbeidet sendt en henvendelse til samferdselsdepartementet med behov for ny belønningsordning for mellomstore byområder, forteller Larsen Tønseth.
Kompakt stedsutvikling
Arbeid med sentrumsplanen i Løten står høyt på agendaen i 2021. Her er det gode muligheter for å jobbe for mer miljøvennlige løsninger.
– En annen måte vi kan bidra på er å utvikle tettstedet Løten etter prinsipper om kompakt og miljøvennlig stedsutvikling med boliger i gangavstand til kollektivtilbud, arbeidsplasser, handel og tjenester, kultur- og fritidstilbud. Noe vi har stort fokus på nå med all blokkbebyggelse i sentrum, sier ordføreren.
LES OGSÅ: Stort potensiale for klimavennlig fortetting i Løten sentrum ifølge ny rapport
Ikke alle vil bo i en by og velger derfor mindre tettsteder, som Løten, hvor det er viktig med stabile og gode nærmiljø. Det er en svært positiv ressurs for Mjøsbyen, skal vi tro ordføreren.
– Det gir de som ønsker det muligheten til å velge en annen type bomiljø enn det byene og de større tettstedene kan tilby. Nærservice, turisme, landbruks- og andre stedsrelaterte næringer tilfører også de mindre tettstedene viktige samlingspunkt og arbeidsplasser, avslutter Larsen Tønseth.
mittLØTEN.no har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.