Lekeskogen forsvant
Med blikket rettet mot egen hjemkommune ser jeg undrende på boligfeltet der jeg vokste opp. Bergumfeltet på Løten. Hvor ble det av den lekeskogen utenfor huset mitt, der jeg ble glad i naturen og andre skapninger. Hvorfor spiser vi stadige biter av storskogen rundt boligfeltet, dit vi gikk når vi virkelig ville kjenne suset av villmark?
Gjennom merkelige tider med Covid-19 og for mye innetid lærte mange nordmenn å bli virkelig glad i nærnaturen. På Løten hører jeg fra mange at de har oppdaget skogen utenfor boligfeltet på ny. Uten tilgang på treningssenter og behov for avstand mellom folk ble skogen et naturlig tilfluktssted. Selv har også jeg oppdaget storskogen i Løten på ny, men det skjedde lenge før 2020.
Etter mange år med studier og jobb andre steder i Norge er jeg nå tilbake i Innlandet med nye erfaringer. I Oslo ble man glad i marka som omkranset byen, i Tromsø var nærheten til naturen nesten overveldende. I begge tilfeller tok jeg stadig den hverdagslige nærnaturen i bruk. 36 år gammel forstår jeg nå at interessen min for naturen faktisk ble skapt i lekeskogen jeg hadde utenfor huset på Løten. Midt i Bergum-feltet. Skogen der jeg og alle vennene mine lekte så ofte ble bit for bit bygget ned med nye boliger. I dag er den ikke der lenger. Nå er det et nett av boliger, veier og hager der lekeskogen en gang beriket oss med uendelige muligheter.
Nå lurer jeg på om vi går oss litt fast i fortetting. Det virker som grønnstruktur er viktigere i byene enn på bygda. Men hva hjelper det å vokse opp på bygda hvis det vi ser er hus, gjerder, hekker, asfalt og like lekeplasser? I vinter ruslet jeg med guttungen bort til den nærmeste lekeplassen. En liten akebakke med sklie og et par apparater. Hadde kommunen ivaretatt et stykke av lekeskogen sentralt på feltet ville mange flere barn hatt en skog å leke i, mer enn stor nok for de. Kommunen ville kanskje hatt to-tre færre boligtomter midt på feltet. Sett i lys av FN’s bærekraftsmål 3, 4 og 15 lurer jeg på om vi har regnet litt feil på verdiene?
Det står i bærekraftsmål 3 at vi skal ha god helse og livskvalitet. Bærekraftsmål 4 handler om utdanning. Livet på land omtales i bærekraftsmål 15. Ble alle disse tilsidesatt av et for stort hensyn på økonomisk vekst i bærekraftsmål 8? Er verdien av økonomisk vekst større enn å gi barn tilgang til levende liv på land og god livskvalitet? Skaper det nysgjerrighet hos barn for andre arter og barns interesse for naturressursene vi er avhengige av? Lørdag 13. februar stiftet partiet Sentrum fylkeslag i Innlandet. Partiet Sentrum bygger all sin politikk på FN’s bærekraftsmål.
Når jeg nå har lest det meste av omreguleringsplanen til Bergum Syd, en utvidelse av Bergum-feltet i sørlig retning, håper jeg historien ikke gjentar seg! Vi spiser av storskogen for å få nye boligtomter og det må det selvfølgelig legges til rette for. Men det må vi ikke gjøre på bekostning av nærnaturen innbyggerne i eksisterende og nytt byggefelt har stor glede av. Der turstien går på skogmark og natursti i dag må den også gå etter utbygging. Uten at den blir endret, eller i verste fall omgjort til en planert asfaltert vei. Det hjelper ikke at vi har skog nok på bygda hvis de som vokser opp på bygda stort sett ikke ser skog der de bor. All forskning på menneskers forhold til natur viser at vi blir rolige og lykkelige av å være nær naturen og i naturen. Vi trenger attraktive boliger og et boligfelt med mange muligheter. Det er viktig for folk og natur, og bra for langsiktig økonomisk vekst. For alle våre barns framtid på Bergumfeltet og for kommunens økonomi håper jeg vi bygger med plass nok til grønne belter og tomter med ekte skogteiger. Det gir ikke bare barn og voksne tilgang på natur, men også dyr tilgang på leveområder på tvers av grønne striper og øyer.
Reguleringsplanen for Bergum syd ligger ute til offentlig ettersyn med frist for innspill innen 22. mars. Du finner den her.