Det kan være mange fine biler utstilt på pultost- og akevittdagene, men ofte er det den blå lille BMW’en til Færgen som folk synes er ekstra spennende å ta en titt på.
– Dem har ikke sett maken. Den er et blikkfang, sier Knut Færgen om den gamle BMW’en.
Du har nok sett den i 17. mai-toget. Den lille blå bilen som det ser ut som sjåføren har tredd på seg. Det har han imidlertid ikke. Døra er foran og når den åpnes så følger rattet med.
– Du må rygge inn. Stygge rykter vil ha det til at døra er fra et overskuddslager av kjøleskap, ler Færgen.
Kjøpt av svigers
Egentlig er det kona Oddveig sin bil, men hun har aldri kjørt den.
– Denne fikk kjerringa av far sin i 1965. Han hadde kjøpt den brukt for 700 kroner. Hun har aldri kjørt den, for det gikk da tog og buss, forteller Færgen.
LES OGSÅ: Bjørn Vidar sin Opel er filmstjerne. Klarer du å gjette hvilken film den er med i?
– Jeg har ikke hatt lyst. Også må man ha motorsykkelførerkort – det har ikke jeg, forteller Oddveig.
For doningen er ikke registrert som bil, men tung motorsykkel. For den som måtte lure så er det en BMW Isetta 1956-modell, 250 kubikk med ensylindra luftavkjølt firetaktsmotor.
– Den har dynostart, det vil si kombinert selvstarter og dynamo. Den har bare en bremsetrommel bak fordi det er fast aksling mellom bakhjula, forteller Knut.
Den har ikke gått all verden, snaut 80 000 kilometer, hvorav 20 000 etter at Færgen fikk den i 1965. Den stod avskiltet på låven helt til den ble veteran, da kom skilta på og den fikk rulle på vegen.
Fint å dra på treff
Bilen får lufte seg på 1. mai og 17. mai, og kanskje en tur eller to i nabolaget.
– For det meste står den tørt og fint i uthuset, smiler Færgen.
Noen treff med Oljeskvætten har det også blitt. Før koronaen kom var de på flere biltreff.
– Det lengste jeg har kjørt er vel til Hurdal på treff der. Da blir der noen mil på en dag, sier Færgen.
Han har vært oppe i 90 km/t, men han mener 70 km/t er en bra marsjfart.
– Med medvind, sol i ryggen og nedoverbakke går den i 90, men jeg tror ikke at den har godt av det, ler Færgen, og legger til:
– Den tåler jo ikke å se en motbakke – da går det smått.
Bilen har bagasjebærer og der har de lastet på telt, soveposer og kjølebag for å dra på tur. De har vært på biltreff i Lom og der har det faktisk vært opptil et par andre av samme slaget. Ellers er de ofte den eneste med akkurat denne bilen.
– Helgøya rundt er veldig fint. Der sitter folk ute, vinker og har flagg, forteller Oddveig.
– Ja, vi møter bare blide folk. De smiler når de ser den sjussen her, sier Knut.
En moped og en ponni
Han har ikke den store samlinga slik som mange andre.
– Det får klare seg med en. Jeg hadde ikke hatt denne heller om det ikke var for at far hennes Oddveig kjøpte den. Jeg har hatt noen gamle biler, men da har de ikke vært veteran ennå, forteller Færgen.
Blant annet hadde de en Buick 1949-modell som de kjøpte i 1969. Den hadde de helt til den ble veteran, da solgte de den.
Da sønnen ble 16 år kjøpte Færgen en moped. Den ble flittig brukt fram til sønnen fikk førerkort på bil. Færgen hadde også en stor sykkel, men den ble så lite brukt at han solgte den.
– Jeg tenkte jeg kunne kjøre litt moped, men det har ikke blitt så mye, smiler han.
Mopeden er en Tempo panter 1980-modell.
Har du kjørt forbi Færgen husker du kanskje ponnien som pleide å gå i innhegninga ut mot Rokosjøvegen. Det var fart i denne også. En gang rømte han. Turen gikk til Bjølsetgrenda før han dukket opp igjen ved Rokosjøsaga etter ei uke på rømmen. Da kjørte Færgen dit med kassebilen, åpna døra, lot ponnien hoppe inn og tok han med hjem. Ponnien ble 34 år gammel.
Original
BMW’en er mer eller mindre original.
– Alt er ikke originalt, men den er ikke restaurert. Den er tæret av tidens tann, smiler Færgen.
Under 17. mai-paraden i fjor fikk han stopp på Ådalsbruk. Dårlig batteri og dårlig plugg hadde skylda. Han fikk liv i den så han kom seg hjem igjen, men den gikk ikke noe godt. Dermed ble det nytt batteri og ny plugg, så var den så god som ny.
Med girstang på ytterveggen på venstre side, fire gir og 0 til 100 på ti minutter er den en sjelden perle av en bil. Det skal godt gjøres å finne maken.