Musikken har fulgt dem gjennom hele livet. Helt fra Otto Mikkelsen som 14 åring egentlig var for ung til å komme inn på fest på Skjold, men selv var den som skulle underholde sammen med Hurragutta, til de nå sitter rundt et bord og mimrer om tida med Hurragutta og Myhrens orkester.
Ja, Henry Slaatten spiller fortsatt aktivt, i Swingbandet Aldershjemmet. De skal etter planen spille på AnJazz i Hamar i mai, om det blir noe av da.
– Vi øver en gang i uka. Vi spiller, drikke kaffe og venter på at koronaen skal bli borte, smiler Slaatten.
Men det hele startet i Nordbygda for 67 år siden. Da var de bare unggutta, 14 og 15 år år gamle. Sin første opptreden hadde de i i november 1954. Etter det gikk det slag i slag med mange spillejobber, for eksempel i Skjold eller på Gråberg under Grunsetmart’n. Blant annet dro de til Stor-Elvdal for å spille.
– Dro dere dit alene, så unge?
– Vi dro alene og drakk alene, ler Mikkelsen.
– Vi kjørte Løten-drosje, mimrer Slaatten.
Nordbygda
De er alle født og oppvokst i Nordbygda, selv om de nå er spredd for alle vinder, det vil si til Ridabu og Elverum.
– Jeg bodde på riktig side av Chausseen. Jeg studerte jo på Jønsrud, smiler Slaatten.
Mikkelsen både bodde og gikk på Ringnesskola, mens Løvlien kommer fra Anberg like ved Heimdal-krysset. Med utspring fra Nordbygda musikklag ble dansemusikktrioen Hurragutta dannet.
– Jeg var ingen danseløve eller noe musikalsk, men Henry og jeg gikk sammen på realskolen. Jeg husker at jeg satt bak Henry og så at han drev med på noe under pulten. Han dro sakte opp noe og da hadde han klippet ut en H som han skulle klistre på stortromma, forteller Arne Gunnar Barflo.
– Ja, det var mer interessant å klippe ut bokstaver enn å følge med på skolen, ler Slaatten.
Hurragutta bestod av Henry Slaatten på trommer, Otto Mikkelsen på gitar og Kjell Søby på trekkspill.
– Var det noen som sang?
– Nei, det var det dårlig med. Det gjorde vi på veg hjem igjen, ler Slaatten.
Myhrens orkester
Sang gjorde derimot Gudmund Løvlien. Han var med i Myhrens orkester ei stund før Hurragutta ble aktive der. Når de begynner å snakke om hvilke sanger de spilte nynner både den ene og den andre i veg.
– Otto sang litt også, var det ikke en sang på italiensk, «Volare», var det det den het? sier Slaatten.
En slager de husker godt er «Tio Tusen Röda Rosor».
– Det var veldig mye gammeldans og en del moderne pop fra den tida, sier Mikkelsen.
LES OGSÅ: I snart 30 år har Sussan og Frank spilt sammen – nå blir musikken deres tilgjengelig digitalt
På festene de spilte var det godt oppmøte.
– Vi spilte på Fram i Furnes et helt år. Det var stappfullt hver eneste gang, sier Slaatten.
De husker godt utkasteren på Fram og mange historier knyttet til han.
– Det var mye kaffedoktor også, minnes Mikkelsen.
De spilte mye på Brandsrudsletta og det var godt oppmøte da også. De spilte hver lørdag hele sommeren i to år.
– Det var ikke noe fjernsyn vet du, så folk møtte opp, sier Barflo.
Kona til Gudmund, Randi, husker at de spilte i Fjellhaug en nyttårsaften.
– Da var det så mye folk at det var ikke plass til å danse, de stod bare og tråkket. Det var så varmt der og alle var røde i ansiktet. Da sa en av dere: «Det er som å titte nedi en fyrstikkask», forteller hun.
Betalinga for spillejobbene minnes de også. 62,50 kroner i lønn til hver person for hvert oppdrag. De tror nok at de kunne lagt på noen nuller om de skulle spilt i dag. Fingra har blitt litt stivere med åra, men Mikkelsen klimprer litt på gitar for seg selv. Slaatten spiller fortsatt trommer og viser fram en krokete lillefinger.
– Fingeren har blitt krokete, men trommestikka ligger akkurat oppi der, så det passer utmerket, smiler Slaatten.
mittLØTEN.no har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.