Fra og med 17.mars besluttet byrådet i Oslo å stenge alle videregående skoler og ungdomsskoler, samt noen 5.-7.trinn i enkelte bydeler med mye smitte av det muterte viruset. Dermed måtte Josefine Kullerud undervise hjemmefra. Da tok hun like så godt turen hjem til Løten.
– Å undervise digitalt er veldig annerledes. Du ser ikke elevene, men snakker til en skjerm. Veldig få har på kamera eller mikrofon, og det er vanskeligere å ha kontroll på hva elevene jobber med. Det er mye mer utfordrende å lage undervisningsopplegg som treffer, for du mister ansiktsuttrykk og kroppsspråk som kommunikasjonsform. Det er også mindre rom for å være spontan – alt må planlegges til minste detalj, forteller Kullerud.
Da påsken stod for døra pakket hun sekken og tok turen hjem til Løten. Med seg hadde hun pcen og det hun trengte for å undervise elevene sine. Dermed kunne hun bli i Løten ei ekstra uke.
LES OGSÅ: Koding etter skoletid i Skaperverkstedet på Østvang skole
– Internett finnes jo heldigvis på bygda også. Elevene mine var ikke spesielt motivert for mer hjemmeskole da påskeferien var over, men personlig syns jeg det var fint å forlenge oppholdet i Løten litt. Arbeidsoppgavene endret seg ikke noe særlig, men omgivelsene rundt gjorde det. Etter ukesvis i en blokkleilighet på Torshov var det deilig med et miljøskifte. I barndomshjemmet i Løten er det god plass både ute og inne. Det er ingen naboer som pusser opp vegg i vegg, eller støy fra trikken som suser forbi. Og det beste: du har noen andre enn Netflix til å holde deg med selskap når du spiser middag, forteller Kullerud.
Hun trodde ikke, før 12. mars i fjor, at hjemmekontor var mulig for læreryrket, men det viste seg å bli en del av hverdagen for veldig mange lærere.
– Man mister mye av den hverdagslige, uformelle kontakten med kollegaer, og når man i tillegg bor alene som jeg gjør, er det lett å kjenne på ensomhet og isolasjon når byen er nedstengt, sier hun, som nå er tilbake i klasserommet.