Dette er ikke en ferie for de som er late. I løpet av en måned skal Astrid Andersen gå 433 kilometer fra Oslofjorden til snaufjellet på Hjerkinn. – Jeg gleder meg veldig, smiler hun.
Hun bor kun tre minutter gange unna Mosjømarka. Der har hun lagt ned timevis med trening til livets største langtur. Med 12-14 kilo på ryggen og selskap av labradoren Theo skal hun bruke beina til å komme seg over 400 kilometer gjennom norsk natur.
– Vi prøvde å gå Rondanestien fra Mosjømarka i 2015. Da skulle vi gå til Hjerkinn, men måtte stoppe på Ringebufjellet. Hunden vår ødela beinet sitt og vi gikk litt feil, forteller Andersen.
Astrid hadde fortsatt lyst til å gå hele stien, men mannen Jon Olav Gangnes har ikke helse til å bli med på den lange turen.
– Han skal møte meg på noen av hyttene og gi meg litt mat og slikt, sier hun.
Lurt med kart og kompass
Forrige gang de la ut på Rondanestien hadde de ikke med kart og kompass. Det lærte de av og nå har Astrid øvd seg på å bruke det viktige utstyret. Hun har kjøpt inn alle kartene hun trenger og markert opp ruta hun skal gå. I 2019 gikk de Norge på tvers og var ei uke på tur, så de er ikke ukjent med langturer.
– Dette blir nok den ene store turen som jeg kommer til å ha i minne videre, smiler Andersen.
– Ja, jeg håper jeg slipper å hente deg på Nordkapp, smiler mannen og sikter til at han helst ser at hun ikke begynner på prosjektet Norge på langs.
Nå er det Rondane som er målet. Turen er nøye planlagt. Det blir 31 dager på tur med 26 overnattingssteder. 5 plasser blir hun i to netter slik at hun får hvilt litt. På grunn av koronasituasjonen må alle hytter bookes på forhånd. Vanligvis får man alltid plass når man dukker opp på ei slik hytte.
– Jeg begynte å booke hytter i oktober, men noen ble ikke lagt ut for booking før 1. mai i år. Jeg var veldig spent på om jeg fikk dem, men det ordna seg heldigvis, forteller hun.
Hun har bestemt seg for å ikke bære på telt og dermed var hun avhengig av å få plass på hyttene.
Får selskap
Hunden Theo, en veldig god turkamerat, skal etter planen være med hele vegen og bære kløv. Han fikk derimot et ormebitt forrige uke og ble alvorlig sjuk. Nå har han imidlertid kommet seg veldig og Astrid tror han kan bli med på tur, så lenge hun bærer maten hans. Ellers får hun følge av Jon Olav sin datter de tre første etappene før broren hennes tar over og går med Astrid til Eidsvoll.
– Det er mange som har vært interessert i å følge meg, smiler hun.
Når hun kommer til Rokosjøen skal barnebarnet på ni år være med. Helt til Savalsætra om han orker, kanskje helt til Målia også.
– Jeg spurte om han var klar for tur eller om han angret og da sa han «En avtale er en avtale!», smiler hun.
Håper på fint vær
Astrid er forberedt på det meste når det gjelder vær. Hun har gått turer i øsende regnvær, slik som da de gikk to mil i Mosjømarka på 17. mai i år.
– Jeg er litt skeptisk til tordenvær i fjellet. Det har jeg respekt for, sier hun.
Etter ormebittet til Theo har hun også begynt å bekymre seg litt for orm på hans vegne. Men alt i alt tror hun det skal gå bra. Trent bra har hun også gjort. Selv om det bare har blitt tre-fire turer med tung sekk så har hun gått masse på ski i vinter, løpt og sykla. Det hun gleder seg mest til er å kunne nyte naturen.
LES OGSÅ: De brenner for friluftslivet og ønsker flere folk ut på tur. Bli bedre kjent med HHT Løten krets
– Å kunne nyte naturen, stillheten og å senke skuldre. Å få stressa ned, se på naturen og kjenne lukta. Hvor herlig det er å være ute i naturen vet ikke folk før dem har prøvd, sier hun.
Et element man ikke skal kimse av er å nyte god mat ute.
– Det er koselig å sitte ute i skogen med kaffekoppen.
Nå er Astrid klar til å legge i veg på ferden.
– Det er litt galskap, men det er gøy da, smiler mannen hennes.
mittLØTEN.no har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.