Restaureringsarbeidet er i full gang i Nordre Grønsvea. Etter at Harald Nissen og Grete Zahl Kvakland kjøpte oppussingsobjektet sør for Rokosjøen i fjor vår har det gått slag i slag. Til sommeren håper de å ha reddet huset.
– Til sommeren har vi berget huset, sier Nissen.
Med det mener han at nytt tak er på plass, grunnmuren er lagt på nytt og sviller er byttet ut. Han bor selv i Oslo og har to håndverkere som jobber der på fulltid for å realiserer drømmen om å redde Nordre Grønsvea.
– Det er lagt nytt tak og Morten og Kristian jobber med grunnmuren. Den hadde delvis rast ut. De har skiftet bunnsvillen mot vest og flere skal byttes. Det er ganske omfattende arbeid. Det er jo ikke gratis å ha to håndverkere på fulltid, ler han.
Han og kona har gjort mye selv, men grunnleggende tømrerarbeid må de ha eksperter til.
Lokale håndverkere
For det er ikke tvil om at det er en livsstil å sette i stand et 250 år gammelt hus som hittil har sett sine bedre dager. Det er det Zahl Kvakland og Nissen nå gjør noe med.
– Kristian og Morten har vært der i full sving siden før jul. De skal være der til juni. Da har vi satt tilbake Grønsvea slik den har vært for 100 år siden. Da føler vi at den står i 100 år til.
Det viktigste var å få byttet taket.
– Vi oppdaget etter hvert at det var litt mer lekkasjer enn vi hadde håpet. Vannet hadde rent inn. Vi føler vi kom inn i siste liten. Hadde det stått et år eller to til hadde det vært vanskeligere å redde, forteller Nissen.
Det var Sjur Harby som satte Nissen i kontakt med Sverre Søgård, som de kjøpte huset av. Harby lagde også en tilstandsrapport som beskrev hvordan de skulle restaurere huset. Denne følger de, med gode innspill fra håndverkerne.
– Holdningen vår er å prøve og finne de flinke folkene i Løten eller nabokommunene. Det er et veldig bra fagmiljø, miljø og folk som er interessert i gamle bygninger i denne delen av Innlandet. Det er tilgang på mange praktiske ressurspersoner. Det er mye flinke folk, mener Nissen.
Ikke for hvermansen
Å ta fatt på et så omfattende prosjekt er ikke for alle.
– Du gifter deg litt med et hus. I alle fall for en periode. Det er jo morsomt å drive på, men det er ikke for hvermansen, ler han.
Nissen synes likevel de har kommet godt i gang og at det har gått unna, selv om de ikke har fått gjort så mye gjennom vinteren. Nå er han og Grete i full gang igjen.
– Vi er halvveis med å restaurere vinduene. Vi tar dem ut, skraper ned, kitter og maler tre lag med linoljemaling. Vi har beregnet 600 timer til sammen på alle vinduene og er halvveis nå.
De har et mål om å bli ferdig utendørs til sommeren. Ei pipe ble restaurert i høst og den andre venter de nok med til neste år. De har ikke vunnet i Lotto, så Nissen sier at det må en solid egeninnsats til også, for å få huset i stand. Den møysommelige vindusrestaureringa gjør de på egenhånd.
– Dette er et sånt prosjekt som man nesten må være to for å få til. Det føler i alle fall vi. Vi utfyller hverandre på en bra måte. Vi drar hverandre litt. Det er motiverende å oppleve at man får til noe sammen. Opplevelsen sammen, å kunne dele det, og glede seg sammen er fint. Å glede seg over linoljemalinga som skinner mot deg, sammen. Stoppe opp litt og se på det gode arbeidet som er gjort, og nyte det. Det er litt viktig det også oppi alt sammen, mener Nissen.
Litt erfaring fra før
De har begge vokst opp i Trondheim, bodde på Svartlamon og pusset opp gamle hus der. Nå bor de på Vålerenga i Oslo, i et hus som Grete og søsteren har satt i stand. De har også en familiehytte på Oppdal hvor det har blitt gjort litt.
– Vi visste litt hva vi gikk til da vi sa ja til huset, bedyrer Nissen.
– Synes hele familien det er like gøy?
– Tiril på snart 10 synes kanskje at mamma og pappa jobber litt for mye, ler Nissen, før han fortsetter:
– Det er jo litt motiverende, fordi vi har begynt å male inne. Vi skal ha ferdig stue, soverom, kjøkken og kammers til Tiril i første omgang. Huset er såpass stort at vi skal bruke en halvdel først. Så skal vi få lagt inn sommervann fram til vegg, for til nå har vi lånt vann hos naboene.
LES OGSÅ: Arkitektonisk nybygg på et gammelt tun. Velkommen til Veenshagen
Godt naboskap
Planen er å bruke Nordre Grønsvea som feriehus.
– Vi gjør det for å få et fritidshus, men vi har jo snakka om det i vinter, at hadde vi vært litt yngre og litt mindre etablert i Oslo, så kunne vi godt tenkt oss å bo der. Vi kommer nok til å bruke det enda litt mer enn bare feriehus, men vi er nå etablert i Oslo og dattera vår går i fjerdeklasse, så det er ikke bare å rive opp og flytte, forteller Nissen.
De føler seg imidlertid utrolig godt mottatt i den lille grenda hvor drømmehuset deres ligger.
– Vi føler vi har funnet den rette plassen. I den bittelille grenda. Vi føler oss veldig velkommen. Det er veldig hyggelig å bli kjent med folkene som bor her. Det er nesten litt sånn overveldende hvor hyggelig og hjelpsomme folk er. Vi trives veldig godt på Grønsvea. Det er den andre siden ved å restaurere et gammel hus. Vi føler at Løten er en veldig bra kommune på mange måter – du finner det meste her, smiler Nissen.
I fjor hadde de rakfisklag på plenen og de fikk bær, sopp og ved av naboen.
– Vi føler at vi kom godt inni den lille grenda vår. Det er ikke så mange som bor oppi der, men vi føler vi er en del av det allerede. Vi er privilegerte som har havna oppi der. Det er en fantastisk horisont når sola går ned og tenk på alt dyrelivet, sier Nissen drømmende.
De har hentet mye inspirasjon fra Sverige, hvor ødehus og restaurering av gamle hus er enda lenger framme enn i Norge. Nissen er glad for at Søgård ville selge dem det gamle huset i Løten.
– Det er en måte å få tak i litt motiverte folk som har lyst til å legge inn en ekstra innsats. Vi har jo fått et forhold til Løten og har skrytt mye av Løten det siste året, avslutter han med et smil.