«Nå er arbeidene med lyskryss i Brenneriroa i gang. Om en måneds tid kan du krysse vegen på grønn mann, i Løtens første lysregulerte vegkryss» stod det i Hamar Arbeiderblad i oktober 2001. Etter tjue år er krysset fortsatt Løtens første lyskryss og kan nå feire et vellykket jubileum.
I 2001 hadde beboerne i Brenneriroa ventet 25-30 år på lyskryss står det å lese i Hamar Arbeiderblad 13. mars 2001. Roger Røed og Trond Skjærstad var blant de som var med på vegaksjonen denne dagen for å sette fokus på trafikksikkerheten i Brenneriroa.
– Vi trives veldig bra med å bo her, men med en gjennomgangstrafikk på 8000 biler i døgnet føres det store faremomenter med dette, sa Trond Skjærstad til HA den gang.
Røed og Skjærstad kunne også forteller HAs lesere at de hadde telt fem kollisjoner på to uker i krysset!
Under aksjonen møtte cirka 300 personer opp og disse gikk fram og tilbake over gangfeltet slik at det ble lange køer på vegen.
Etter aksjonen ble det fattet hastevedtak om lysregulering i krysset og i oktober var spaden satt i jorda. «Norges raskeste vegsak» ble saken omtalt som. Det er ikke ofte et vedtak blir fattet i mars og at prosjektet er ferdig innen utgangen av året.
LES OGSÅ: I løpet av året får disse to vegene ny asfalt
Prislapp: en halv million
Lyssignalene ble bestilt fra Østerrike, krysset ble overvåket med ny teknologi slik at det kunne styres fra Hamar og sensorer i bakken skulle styre vekslingen mellom rødt og grønt lys med fokus på tungtransport. Prislappen for krysset kom på om lag en halv million kroner skal vi tro HA.
Lyskrysset må ses på som en midlertidig løsning heter det i HA i 2001. Det var egentlig på planen allerede i 1994 å lage lyskryss i Brenneriroa, men på grunn av for lav ulykkesstatistikk så ble lyskryss her tatt ut av budsjettet. Da Hedmark vegkontor bestemte seg for å bygge lyskryss i mars 2001 ble det ikke foretatt en ny telling av trafikkbildet. Tallene fra 1998 ble lagt til grunn og brukt.
– Tallene fra 1998 viser en trafikk på 8000 biler per dag gjennom Brenneriroa langs riksveg 25. Nesten 1500 biler kjører retning Budor. 800 retning brenneriet. Når vi legger til en trafikkøkning på tre prosent per år viser dette et tydelig behov for regulering av trafikken, sa Helge Stikbakke til HA.
På lang sikt mente ordfører Martin Skramstad og rådmann Morten Lang-Ree at den beste løsningen er en ny trasé for riksvegen.
– En annen trasé for riksveg 25 er nok det beste, hvis vi tenker langsiktig. Men lyskryss som strakstiltak er en løsning jeg er svært glad for, sa rådmannen den gang.
I 2021 har vi både lyskryss og ny riksveg. Strakstiltaket funket.
Gratulasjoner fra vest
At Løten skulle få lyskryss gikk ikke upåaktet hen hos vår naboer. Ordfører i Hamar, Einar Busterud, sendte en lykkeønskning til Løtens ordfører Skramstad under tittelen «Løten lys 2»
«Jeg viser til dagens gledelige melding i pressen om at Løten nå vil få trafikklys. Dette vil ikke bare være et høyst nødvendig løft for trafikksikkerheten i Brenneriroa, men representerer også en teknologisk nyvinning for Løten som kommune. Jeg har merket meg at Løten fra før har fått fotoboks (noe innlandshovedstaden Hamar mangler) og nå altså lysregulert kryss. Jeg tar neppe munnen for full når jeg konstaterer at Løten med dette går inn i den moderne tidsalder»
Einar Busterud
Hatt sin hensikt
– Vi har uansett noe ulykkesdata for krysset som vel viser at det har fungert, sier Taale Stensby i Statens vegvesen om lysreguleringa.
– Når det gjelder ulykker så har det skjedd en ulykke med personskade de siste 20 år (i 2018), og som Taale sier så må jo det indikere at lysregulering har hatt sin hensikt her, sier Geir Pedersen i Statens vegvesen.
Før lyskrysset kom på plass har Statens vegvesen registrert ni ulykker. Det kan leses ut av vegvesenet sin innsynsløsning vegkart.no. Dette tallet innebærer innrapporterte ulykker med personskader. Tallet på ulykker eller kollisjoner kan være betydelig høyere om det ikke har blitt innrapportert med skader. Små kollisjoner vil uansett oppleves som en belastning. Dette har det så og si blitt slutt på etter at lysene kom.