Wakanda er et legendarisk festband fra 70- og 80-tallet. De ga ut en kassett og nå finner du hele albumet på digitale strømmetjenester.
De startet opp i 1968 og det tok skikkelig av med en gang, skal vi tro vokalist Frank Ottosen.
– Musikk var det eneste som stod i hodet på oss, smiler han.
Friskt pust
Bandet ble dannet av en gjeng gutter fra Elverum. De tok navnet Wakanda, etter navnet på en gud i en indianerstamme fra USA. Guden het Wakan Thanka, men elverumsgutta forenklet det noe.
– Hva har en gjeng elverumsgutter med en indianerstamme å gjøre?
– Vi spilte jo litt country da, også ville vi skille oss ut fra alle de andre som het Terjes og Tores og så videre. Jeg tror det gjorde at vi beholdt interessen lengre, at vi ikke var som alle de andre. Vi spilte ikke svensklåter, sier Ottosen.
Frank Ottosen på vokal og gitar, Thore Werner Hagen på piano, Johny Oppegård på trommer og Johan Bergerengen på bass. Det var besetningen før Anita Karlsen kom inn som et friskt pust i 1981.
– Vi begynte å bli litt småtrøtte, men så kom Anita som et friskt pust, sier Ottosen.
Turnerte i hele Sørnorge
De turnerte hele Sørnorge rundt, i alt fra Molde og Hitra til Haugesund, Vestfold og Oslo.
– Den lengste turen vi hadde var 70 mil på en lørdag opp til nordlandsgrensa. Da dro vi tidlig lørdag, erindrer han
Det ble mange lange turer i bil, for eksempel en lørdagstur til Haugesund.
– Var vi hjemme igjen klokka fire natt til søndag så var vi på øving igjen klokka 11 på søndag, smiler Ottosen.
De hvilte ikke på laurbæra for å si det sånn. Det var et hobbyprosjekt ved siden av vanlig jobb. Dess mer kjente de ble dess lengre unna var spillejobbene.
– På Hitra og Frøya likte de hedmarksmusikk. Før vi fikk familie kunne vi være tre uker på turné om sommeren, forteller han.
Hobby
Bandet var guttas store hobby.
– Det var moro da, smiler Ottosen.
De slet ut fire-fem bandbusser i sin tid. De byttet på å kjøre på de lange turene, men det ble mye kjøring totalt. Etter å ha gitt ut et par singelplater på starten av 70-tallet diskuterte de å prøve og leve av musikken, men den ene i bandet valgte å studere. Dermed ble det bare en hobby.
– Det er jeg veldig glad for. Dette er ikke noe levebrød i Norge. Å slå igjennom med egenprodusert musikk er ikke så lett, mener Ottosen.
Det funket å være rockestjerne i helgene også. Ofte var spillejobbene onsdag, fredag, lørdag og søndag.
– Etter hvert føltes det som et pliktløp. Anita ville gi seg og satse på familie, så da ble det sånn, sier Ottosen om avslutningen i 1992.
NRK og Løtendagene
På spørsmål om hva Ottosen husker som høydepunktet fra tiden med Wakanda så trekker han fram å ha vært på TV. De var med i programmet «Besøk hjemmefra». Her var flere artister fra Hedmarksområdet med. Wakanda var med i 1985 eller 86. Det var ikke kun musikk i programmet, men for eksempel matlaging og annen underholdning.
– Det var artig det!
Wakanda har selvfølgelig spilt i Løten ved flere anledninger. Ottosen og jeg møtes på Myklegard og der spilte de mange ganger.
– Vi spilte på de første Løtendagene sammen med Vazelina og Jan Werner på idrettsplassen, husker Ottosen.
De har også spilt i Løtenhallen og på plassen ved banken.
– Vi spilte på en festival i Holmenkollen en gang også, sier han.
Digitalt
Da «Lørdagskveld igjen» kom i 1989 kom den ut på kassett og ikke CD.
– Det var forholdsvis dyrt å produsere CD på den tida, så det var ikke økonomi til det, sier Ottosen.
Det er mange år siden de fikk låtene over på digitalt format, men det har bare blitt liggende der.
– Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle gå fram for å få gjort noe med det, sier Ottosen.
Så kom Evald Fjærgård på banen. Han pushet på slik at det ble noe av. Nå finner du albumet på både Tidal og Spotify.
– Den har også blitt spilt litt «På dansefot». Jeg fikk melding av broren min her en gang om at jeg var på radio, smiler Ottosen.
En som het Halvorsen og jobba med produksjon i TV mente at kassetten hadde fortjent et bedre studio og en CD-utgivelse. Det ble det ikke, men nå finnes sangene i alle fall digitalt.
Historien bak motorsykkel mama
Det var Ottosen som skrev de fleste tekstene til bandet.
– Jeg følte jeg hadde litt kontroll på det norske språket. Så var det jo en del temaer som gikk igjen. På den tiden var det jo litt miljøkampanje så det ble en sang som het «Bellona». Det er nok mange som har danset swing til den, smiler han.
De var aldri et rent danseband. De spilte mye country i starten før de gikk over til litt mer rock og etter hvert pop da Anita Karlsen ble med. Creedens, Eagles og Tina Turner ble det en del av.
Han husker godt hvordan han kom på teksten til sangen «Motorsykkel mama»
– Jeg satt bakpå sykkelen under øvelseskjøring og da hørte jeg rytmen i motoren som gikk. Da datt teksten ned i hodet på meg og jeg dro hjem og skrev. Så var det sikkert ei dame som kjørte da, ler han.
Comeback?
Nå som de er lansert digitalt er det jo naturlig å spørre om de planlegger comeback.
– Evald driver og truer med det, ler Ottosen, før han fortsetter:
– Det sitter nok langt inne. Noen av oss spiller fortsatt, men Thore har lagt tangentene langt inni skapet. Jeg har ikke luftet tanken så veldig, men vi har jo prata på at vi må møtes og klunke litt for å se om vi husker noe. Det blir nok ikke noe offentlig. Tiden vil vise, men jeg tviler sterkt.
Selv spilte han i Hedmarkslaget fra 1992 til 2011 før han tok en pause. Høsten 2019 begynte han å spille igjen i et band med noen andre mannfolk, men det har vært lite spillejobber på grunn av situasjonen.
– Vi har fått tilbud om å spille på Mona Lisa så vi kan jo håpe at det blir noe av etter hvert, smiler han.
Under finner du albumet om du vil høre noen gamle slagere.
– Det er dansemusikk, men du kan sitte og høre på den også. Da får man kanskje med seg mer av teksten, avslutter Ottosen.
mittLØTEN.no har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.