Historien til Aadals Brug har gitt Åse Krogsrud tilhørighet og tilknytning til Løten

Hun vokste opp i Stavanger og kom til Løten som 23-åring. Etter å ha jobbet som lærer i 20 år valgte hun å skrive hovedoppgave om Aadals Brug og dermed var interessen for Løtens historie vekket.

– Alt var helt annerledes her enn i Stavanger. Kultur, næringsliv og klima, sier Krogsrud.

Hun hadde full jobb og tre barn da hun fant ut at hun trengte nye impulser. Dermed startet hun på Universitetet i Bergen. Etter ett år med forelesninger i Bergen var hun opptatt av å finne et tema fra sitt nærmiljø, dels for å kunne jobbe hjemmefra.

LES OGSÅ: Bane Nor har pusset opp Ådalsbruk stasjon: -Vi håper på snarlig liv i bygget igjen

– Jeg tenkte også at jeg ville skrive en oppgave som kunne bli brukt og ikke bare legges i skuffen, sier hun.

Det stod mellom Løten Sparebank, Emil Løvlien og Aadals Brug.

– Jeg var veldig nysgjerrig på Ådalsbruk. Folk visste nesten ingen ting om dette. Jeg synes det var rart at det var gatemessig bebyggelse langt ut på bondelandet. Nysgjerrigheten gjorde meg motivert. Hva er det som har trukket mennesker hit? forteller Krogsrud engasjert.

Vandreturer med Sigurd Tomter

Hun visste ikke noe om Aadals Brug på forhånd. Derfor var hun så heldig at hun fikk Sigurd Tomter, tidligere klevfosarbeider, til å vise seg rundt.

– Han var kunnskapsrik og hadde god tid. Jeg brukte nokså mye tid på å gå rundt med han, forteller Krogsrud, som ble godt kjent med Sigurd på denne tiden.

Hun er glad i å bruke muntlige kilder.

– Det er kanskje det som har vært mest berikende: møte med mennesker som har opplevd ting, understreker hun.

Ellers er det mye leting i protokoller og dokumenter for å finne fram til historien. Det var en utfordring da hun valgte å skrive om Aadals Brug: bedriftsarkivet var borte…

– Da var det godt å ha en veileder som kunne tipse om at jeg for eksempel kunne bruke lister fra jernbanen for å se hvor mye de fraktet ut fra fabrikken.

Det ble funnet en gammel styreprotokoll med gotisk skrift rett før hun skulle begynne arbeidet sitt og denne ble en hovedkilde, etter at hun knekte koden for å tyde skrifta.

Lite kunnskap blant folk

Hovedoppgaven ble levert i 1981. Krogsrud husker at hun måtte til Bergen noen ganger underveis for å få veiledning. En ting glemmer hun aldri.

– Jeg skrev på maskin og hadde ikke duplikat. Jeg var innom en skobutikk i Bergen og der klarte jeg å sette igjen oppgaven min. Da ble jeg nervøs…. Jeg gikk tilbake og heldigvis, der stod posen, akkurat der jeg hadde satt den!

Etter at oppgaven var levert ble hun blant annet spurt om å lede en vandring i fotsporene til fabrikken Aadals Brug. Vi ser et bilde fra vandringen under.

– Det var historielaget som lurte på om jeg kunne ta på meg denne vandringen.

– Var det mange der?

– Ja, det var stor interesse for det. Folk visste jo ikke noe særlig. Jeg husker jeg spurte ordfører Østlund, som var fra Ådalsbruk, hva han visste om historien. «Jeg vet ingenting om dette jeg, bare det du har fortalt meg, Åse», svarte han, forteller hun, før hun legger til:

– Det at jeg skrev denne oppgaven og kartla tilværelsen til bruksarbeiderne gjorde at jeg fikk et veldig dypdykk i historien.

Fra hovedoppgave til forfatter

Planen til Krogsrud var å gå tilbake til jobb i skolen etter at hovedoppgaven var ferdig. Å skrive bøker er altoppslukende og ikke så lett å kombinere med full jobb som lærer og tre barn.

– Da jeg skrev hovedoppgave satt jeg nede i kjelleren og jobbet på nettene, og det var min eneste sosiale omgang, de avdøde bruksarbeiderne. Jeg ble kjent med navn som jeg har sett igjen senere, minnes hun.

Hun skrev noen artikler til Lautin, men begynte ikke som forfatter av bøker før hun ble pensjonist.

• 

• 

– Jeg husker jeg satt på hytta i Rendalen da jeg fikk en telefon. Det var formannen i teknologihistorisk gruppe i sivilingeniørenes forening som ville ha meg til å skrive om teknologihistorie. Det skulle munn ut i en utstilling på Hedmarksmuseet og Teknisk museum i Oslo. Jeg skulle også holde noen foredrag, forteller hun.

Prosjektet munnet ut i den tynne boka «Aadals Brug – Det var en gang et industrisamfunn», som ble utgitt i 2003.

Så ble det historien til Løiten Brænderi i anledning deres 150 års-jubileum.

– Løten kommune var oppdragsgiver, men jeg tror det var historielaget som foreslo det. Jeg tilbød meg å skrive det, sier Krogsrud. Boka kom ut i 2005.

I 2007 fikk hun Løten kommunes kulturpris.

– Mesteparten har jeg jo gjort etter den tid. Det var veldig tidlig å få den prisen – det synes jeg var rart, men men.

Jernbanen og Edvard Munch

Hun skrev boka «Banen og bygda – Løtenbyen vokser fram» i anledning 150 års-jubileet til Hamar-Grundsetbanen. Lanseringen ble holdt i tidsriktige omgivelser på Løten Nærstasjon i 2012. Så kom jubileumsåret for Edvard Munch – 2013. Løten kommune tok initiativ til ei bok om Munchs tilknytning til Løten og denne arbeidet Krogsrud med i to år.

– Når jeg skriver bøker og får oppdrag så orker jeg ikke å si ja om jeg har tidspress, sier hun som synes det er veldig moro å jobbe med slike prosjekter når tida er god nok.

Da hun gikk i gang med Munch-prosjektet følte hun på et stort ansvar.

LES OGSÅ: Nå kan det bli enda et Munch-skuespill signert Tor Karseth

– Jeg synes det var et veldig stort ansvar, for det var funnet så lite tidligere. Jeg tenkte på Edvard Munch hver eneste bidige dag i to år. Han var det siste jeg tenkte på om kvelden og det første jeg tenkte på om morgenen, ler hun.

Det ble mange turer til Munchmuseet for å se lese igjennom massevis av brev og se på tegninger. Magne Bruteig var ekspert på tegninger på museet og da Krogsrud kom inn på kontoret hans hadde han et bilde av en Munchtegning oppe på pc-skjermen.

– Nei, men det er jo Ingeborg Thingstad, sa jeg. Det visste de ikke i Oslo. Tegninga het «Gammel dame», forteller Krogsrud.

Det samme skjedde da de kom ned i magasinene hvor tegningene ble oppbevart.

– Nei, men det er jo Aadals Brug, sa jeg, om ei tegning som het «Fra Hedmarken». Da visste jeg at Edvard Munch hadde vært og tegnet på Ådalsbruk i 1882, smiler hun.

– Hva synes du om at Munch kommer fra Løten?

– Det er jo fantastisk – helt utrolig! Ibsen, Grieg og Munch – det er de som er kjente i hele verden, og så er Munch født i lille Løten. Det er et eventyr det, smiler hun.

Samarbeid med sønnen

Hennes yngste sønn, Øystein, om spurt henne om de skulle lage ei bok sammen. Det resulterte i «Fra seminar til universitet – 150 år med lærerutdanning på Hamar».

– Han er journalist, ikke historiker, så vi delte oppgaven mellom oss. Det har jeg mange gode minner fra.

– Du vet, de 20 første årene hadde ikke kvinner adgang, sier Krogsrud og viser et bilde av studentene – kun menn.

– Da damer fikk adgang i 1889 var de tidligere ute enn landet for øvrig, forteller hun.

Hun har heller aldri interessert seg for sin egen slektshistorie, men da hun skrev denne boka fikk hun lært litt.

– Farfaren min, Anders Tjønneland fra Sunnfjord, var elev på Hamar seminar, så da skrev jeg litt ekstra om han.

Som forfatter er arbeidet litt ensomt – hun har ingen å diskutere med. Man kan merke at hun er opptatt av kvinnehistorie og kvinnehistorier.

– Jeg synes det er hakket mer interessant å skrive om det kvinnene har gjort, smiler hun før hun fortsetter:

– Jeg har vært inni ei skriveboble nå, litt på grunn av korona, og der har jeg tatt fram kvinnehistorier. Jeg har skrevet en artikkel til Lautin om ei kvinne fra Ådalsbruk som var engasjert kommunist. Pauline Lie, fra Løvstad i Fjælgardsroa. Hennes far var kjeldsmed på Aadals Brug.

Hun er med i redaksjonskomiteen i Lautin og der er de glade for å få historier om eller av kvinner.

– Så sant jeg har anledning så synes jeg kvinner er spennende å skrive om, slår hun fast.

Livet rundt fabrikkene og barnehagene

Hennes hittil siste utgivelse er «Livet rundt fabrikkene», som om i 2019 og handler om både Klevfos og Aadals Brug.

– Det var en gammel drøm. Da jeg skrev hovedoppgaven måtte jeg avgrense meg, men jeg så alt det spennende som vokste opp rundt og jeg tenkte hele vegen at dette burde man fått skrevet ned. Så ble jo muntlig kilder borte etter hvert, forteller Krogsrud.

LES OGSÅ: Mer fokus på fysisk aktivitet og sunn mat gjennom HOPP-prosjektet: -Vi ser utvikling og masse glede hos ungene

Hun kan takke historielaget for at det ble ei bok om dette temaet.

– Jeg er veldig glad for at det ble gjort, og at jeg ikke ble syk eller noe slik at boka ikke ble ferdig, humrer hun.

– For meg så har jo det at jeg begynte på dette studiet en gang gitt en berikelse i mitt liv. Oppgaven har gitt meg tilhørighet og tilknytning til Løten – et emosjonelt bånd, sier hun.

Å velge et favoritt-tema blant bøkene sine blir vanskelig.

– Jeg blir så oppslukt av hvert tema, og så legger jeg det bak meg når jeg er ferdig, sier hun.

Nå driver hun bare med artikler til Lautin, men hun har spiren til et nytt bokprosjekt.

– I går var jeg nede og tok et bilde av Ryli barnehage for jeg har hørt at den skal rives. Det var den første kommunale barnehagen i Løten som åpnet i 1973, sier hun, før hun fortsetter:

– Den yngste sønnen vår gikk i Ryli og jeg var med i byggekomiteen og var den første formannen i styret. Jeg husker vi var på konferanser med departementet om å bygge barnehager, men mennene der skjønte ikke vitsen. Heldigvis var mennene fra Løten mer interessert!

– Så nå blir det bok om barnehager?

– Om noen år kanskje, smiler hun.