Her ser du fire blad Hedmarksbunad som Løtens versjon av «Pikene på broen»

Ingen bunadserie uten å komme innom den velkjente Hedmarksbunaden, som veldig mange av Løtens damer er eiere av. Her viser fire unge Løten-jinter fram bunaden sin og forteller hvorfor det ble akkurat den.

Visste du at det var fire ulike Hedmarksbunader? De tre som likner på hverandre har inspirasjon fra en akvarell fra cirka år 1800 som har navnet «Bondepige fra Hedemarken». Det var denne tegningen Hulda Garborg nevnte i sin bok «Norsk Klædebunad» fra 1917.

I 1935 ble den første Hedmarksbunaden utarbeidet i samarbeid mellom Hedmark Fylkes Husflidskomité og konservator ved Hedmarksmuseet, Toralv Bleken-Nilssen med utgangspunkt i akvarellen fra 1800-tallet. Det er denne bunaden Anna Rømoen Olsen har på seg. Bunaden ble populær og det ble laget mange de ti årene den var i produksjon. På grunn av krigen og dårlige muligheter til å få tak i materialer ble produksjonen stoppet. Bunaden ble tatt opp til revisjon og etter mye om og men ble en ny versjon godkjent i 1955. Denne er fortsatt i produksjon og det er den bunaden som Anne Utter har på seg.

På 1980-tallet ønsket Ringsaker Bondekvinnelag å utarbeide en ny bunad. Denne er en fri tolkning av de gamle tekstilene og den likner verken akvarellen, 35-modellen eller 55-modellen, skal vi tro Norsk bunadsleksikon. Spør du meg så kan man se likhetstrekk i alle de tre blå bunadsversjonene. Her er det Mia Henriksen Reiersen som har på seg 1985-modellen. Det er 1955-modellen som ligger nærmest den gamle draktskikken på Hedemarken.

Så har vi den rekonstruerte Hedmarksbunaden, som Dorte Nilssen har på seg. Denne er nøyaktig kopi etter bevarte draktplagg fra slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. På den tiden hadde kvinneklærne på Hedemarken klare trekk fra rokokkostilen. Jordbruksbygdene på Hedemarken tok raskt imot impulser fra andre land, blant annet gjennom handel med Oslo og andre byer i Europa. Dermed ble draktskikken preget av bymoten. Det er folkedanslaget Sølja som har utarbeidet bunaden, i nært samarbeid med Bunad- og folkedraktsrådet.

– Det som er aberet med bunad er jo at det er ikke hvermansen sin draktskikk som er gjengitt. Fattigfolk, som det var flest av, slet ut klærne. Dette er bondestanden sine kledebon. Det er verdt å tenke på, hvem sin historie er det man gjengir? Jeg bærer bunad med glede, bruker den hver 17.mai og hadde den også på meg på audiens på Slottet da alle ordførerne i Norge var invitert dit i Grunnlovsjubileumsåret 2014, reflekterer tidligere ordfører i Løten, Bente Elin Lilleøkseth, for å sette det hele litt i perspektiv.

Arvegods

Rømoen Olsen har arvet sin 1935-modell av oldemoren sin.

– Jeg fikk den av bestefar til konfirmasjonen i 2015. Det er oldemor som har hatt den og hun sydde den selv, så den er minst 85 år gammel, forteller Rømoen Olsen.

Utter har nesten samme historie som Rømoen Olsen.

– Jeg har arvet den fra oldemor, sier hun og legger til:

– Det gjør den litt mer spesiell, at den ikke er kjøpt ny. Det er koselig at jeg fikk den, den har litt sjel.

Rømoen Olsen er enig.

– Det er veldig stas og jeg er stolt av å ha den. Det er ikke så mange som har denne, så det er jo ekstra stas. Jeg har også søljer som bestemor har laget, og lenka har oldefar laget. Det er jo familie, så det betyr mye.

• 

• 

• 

• 

For Henriksen Reiersen stod det mellom Hedmarksbunadene da hun skulle velge seg bunad til konfirmasjonen.

– Mamma har denne bunaden og jeg prøvde litt forskjellige Hedmarksbunader, men jeg likte denne best. Det er sikkert litt familiært, siden mamma har den, men også fordi jeg synes den var finest og at jeg kledde den best, forteller hun.

Nilssen har den bunaden som kanskje er minst kjent. For henne stod valget mellom rekonstruert Hedmarksbunad og Østerdalsbunad.

– Det var bestemor som skulle sy bunaden og da fikk jeg valget mellom to stykk som hun hadde sydd før. Det var viktig for meg at hun skulle sy bunaden, så da falt valget naturlig, forteller hun.

– Hvorfor ble det rekonstruert Hedmarksbunad?

– Jeg er jo litt jålete av meg – jeg liker farger og dill, ler hun.

Draktdeler fra Løten

Vi finner elementer fra Løten i begge bunadene. I den rekonstruerte bunaden er bunadstrøya ei skjøttrøye hvor originalen er fra Løten og de to ulike luene, tobladlue og botthuve, har røtter fra Løten. I 1935-modellen er skjøtelivet fra Løten, i 1955-modellen har tobladslua røtter fra Løten og i 1985-modellen er igjen livet laget med utgangspunkt i fasongen på det gamle livet fra Løten.

– Flere deler er spesifikt fra Løten og det likte jeg. Det er jo her jeg bor, smiler Nilssen.

Nilssen har ikke sett så mange som har samme bunad som henne.

– Jeg tror jeg vet om sju stykker og da er tre av dem kusinene mine, smiler hun.

Det eneste som var vanskelig med den rekonstruerte bunaden var at det var så mange valgmuligheter.

– Det var ti forskjellige skjørt, seks forskjellige luer, ramser Nilssen opp.

– Det var alt for mange valg! utbryter hun.

På de andre bunadene er det ikke særlig mange valgmuligheter. 1955-modellen kan du få med blått, rødt eller gult liv i silkedamask.

• 

• 

– Jeg føler meg litt ekstra fin når jeg har på meg bunad, sier Utter.

Det er de andre enige i. Skal vi tro Nilssen er det bare en ulempe:

– Jeg får gnagsår på hoftene fordi stakken er så tung.