Helge nøstet opp hele den gamle vegen til Olahuset. Det førte til artikkel i Lautin, flere foredrag og at ei viktig brikke i Løtens historie er tatt vare på for ettertida

Helge Storsveen er oppvokst langs den gamle vegen fra Borgkrysset til Hanaknehøltet. Sommeren 2017 dokumenterte han hele vegen og det endte opp som en artikkel i Lautin. Fortsatt ligger vegen der som en levende historisk åre i landskapet.

Storsveen er oppvokst i Haverbekken, et lite småbruk like ved Haverbekkvika badeplass. I kombinasjon med en generell historieinteresse fant han ut at han skulle dokumentere vegen for ettertida.

– Jeg tenkte at den ble liggende der uten at folk etter hvert vet hva den er, sier Storsveen om vegen som er veldig tydelig i terrenget noen steder, noe utydelig andre steder og helt borte mange steder.

Her gikk vegen som ble tatt i bruk i 1881

En kort reise på den gamle vegen til Østre Skogbygd kan oppsummeres sånn: Den begynte i Borgkrysset ved Tingberg, opp til Berg og videre rett igjennom det som er dagens låve på Enge søndre. Ved Rothagabekken gikk den sør for dagens veg. På baksiden av Engebakken og over jordet til gården Færgen.

LES OGSÅ: Under feltmanøveren i 1912 holdt en svært kjent mann hus på gården Grøholt i Løten

– I åkeren kan du fortsatt se hvor vegen har gått, sier Storsveen og viser meg et flyfoto.

Vegen krysser så vegen ned mot skytebana ved Vea og kommer inn på området du kan se på kartet under. Denne strekningen er flott i dag og anbefales som en gåtur sommerstid. Her er vegen slik Storsveen opplevde den fra sin barndom.

– Ved Høltgrinda gikk folk på do. Det var jo naturlig det. Her var det slutt på skogen og de åpne jordene begynner, forteller Storsveen.

Litt lenger bort, omtrent nedenfor dagens ferist, ligger Muselunden.

Dette var på den tiden en elskovsplass for folk som kom fra fest eller andre som plutselig fikk lystene over seg, og derfor navnet Muselunden på folkemunne.

«Den gamle vegen til Østre Skogbygd» av Helge Storsveen i Lautin 2017

Vegen gikk videre over sagtomta på Rokosjøsaga, over Sandbækken og Sandbekkbakken. Vegen fra Rothagabekken og fram hit ble erstattet av dagens veg i 1952. Fra Sandbekkbakken gikk vegen over Mogen, Høgvold, Sandaker og vider til Haverbekkvika. Mange har kanskje parkert på gamlevegen når parkeringa på Haverbekkvika har vært full en fin sommerdag.

Rodesteinen

Etter Rokosjøen camping gikk vegen litt på begge sider av dagens veg før den gikk helt inntil husa på Rokoskogen. Folk som bodde der under krigen kunne fortelle at de kunne høre folk som lista seg langs husveggen om natta. Sannsynligvis flyktninger på veg mot Sverige, for Militærvegen ligger rett borti skogen her. Den gamle vegen fulgte dagens Militærveg noen meter før den tok av på Langbrumyra. Navnet fikk myra på grunn av de 60 langbruene som ble lagt ut over myra. Det var ute på den myra at Storsveen fant igjen rodesteinen til Monsrud.

– Det var en som hadde fortalt meg at han hadde sett den steinen der en gang. Jeg dro for å lete og fant den på Langbrumyra. Å finne en stein på ei myr bør jo ikke være så vanskelig, for det er jo ikke så mange steiner der. Jeg fant en stein og begynte å skrape av mosen på den. Da så jeg skrifta, forteller Storsveen, som dro tilbake senere og kosta, skrapte og gjorde rent steinen slik at skriften kom fram.

Denne rodesteinen er den eneste han har klart å finne, men det var antakeligvis veldig mange sånne.

– De har ofte endt opp på gårdene og de har den stående ved porten eller noe slik som et skilt. Det er litt synd, mener han.

Vegen passerer så Sagen og Kjernsholsroa. Fra Langbrusvingen kan du faktisk gå den gamle vegen helt til gjerdet på jordet på Bakken nedre.

Grinder

I arbeidet med artikkelen snakket Storsveen med mange eldre i Løten som hadde opplevd vegen. Han kom fram til at det hadde vært 20 grinder på strekningen, cirka en per kilometer i snitt.

– Noen sa «der var det grind og der var det grind». Men så spurt jeg en anna og den kunne ikke huske den samme grinda, smiler Storsveen.

Han tror det opprinnelig var 20 grinder, men at de forsvant litt etter litt da bilen gjorde sitt inntog på 30- og 40-tallet.

– I 1946 begynte Lars Søsveen å kjøre buss. Da kunne han ikke drive å ha opp 20 grinder, sir Storsveen.

Han kan huske at faren hans hadde en T-Ford fra 30-tallet og den var ganske høy under. Da gjorde det kanskje ikke noe at instruksen fra Hedemarkens amts veivæsen sa at det ikke skulle brøytes før det var falt 20 til 30 cm med snø. Nå er standarden en helt annen.

Smal passasje

Bussen til Lars var også for stor til å komme mellom husa på Solberg. Ja, for fra Bakken-gårdene gikk vegen litt sørover før den kom inn på dagens veg som går opp forbi Solås og til Solberggårdene. Dagens veg er vel kanskje å ta i litt, for hovedvegen går jo i vestre trase, om man skal si det sånn, fra krysset ved Bekk. Men vegen opp til Solberg er fullt brukbar. Det er når man har passert mellom husa på bildet under at vegen går over i det vi må kalle en sti.

– Den fineste turen å gå er jo fra Solbakken-skola, mellom husa på Solberg og å fortsette stien oppover, mener Storsveen.

Man kommer da opp noen bakker gjennom skogen, passerer Kvilestenen og kommer ut i åpent landskap igjen ved Hanakne. Her går gamlevegen rett bak hovedhuset på Hanakne før den krysser dagens veg. Den gikk bak Olahus-eiendommene og helt ned til Hanaknehøltet. Den nye vegen stopper i snuplass på Olahuset.

Artikkelen hans ble godt mottatt da den kom i Lautin 2018.

– Jeg holdt foredrag for veteranene i Skjold og etter det for Lions, smiler Storsveen.

Det hadde han ikke trodd før han skrev artikkelen, at den skulle få slik oppmerksomhet. Nå jobber han med flere artikler som kanskje kommer på trykk i Lautin. En om barndomsminner fra 50- og 60-tallet samt en om skøyteløperen Ivar Martinsen fra Løten, som var en av Norges største skøyteløpere på 50-tallet.