Hele Løtens trimdronning oppfordrer deg til en aktiv 17.mai: – Jeg har både rodd, gått i fjellet og vært på telttur i bunad

Frøydis Vangen Kjøs har trimmet løtensokningene siden 70-tallet. Hun mener at bunad ikke er noen hindring for litt morsom fysisk aktivitet.

– Hvilke aktiviteter man kan gjøre i bunad? De fleste, smiler Kjøs, før hun utdyper litt:

– Du kan jo gå i skogen. Tenk å ta seg en tur i Mosjømarka eller å gå på ski. Det må være en deilig følelse å ta på skia. Det trenger jo ikke å være heseblesende og mange kilometer. Bunaden er et plagg som kan brukes. Den tåler mye. Jeg har til og med spilt håndballkamp på Løkjaskola i bunad!

Nå er det ikke de beste værutsiktene for nasjonaldagen, men noe kan man vel klare å finne på likevel.

Alltid nordlending

Frøydis i den vakre Nordlandsbunaden, som for øvrig har blitt kåret til Norges fineste bunad minst fire ganger, kom til Løten på grunn av kjærligheten.

– Vi gikk på folkehøgskole sammen, smiler hun på spørsmål om hvordan hun møtte mannen Bjarne Kjøs. Nå har de vært gift i 45 år og kjent hverandre i 50. Selv om hun har vært hedmarking lenge er hun fortsatt nordlending innerst inne.

– Det er jo morsomt å se andre som har Nordlandsbunad. Vi kan liksom nikke til hverandre. Det er jo identiteten din. Jeg er jo nordlending selv om jeg har bodd her lenge, smiler hun som er oppvokst i Harstad.

• 

• 

Nordlandsbunaden finnes i to utgaver: blå og grønn. Det er ingen fasit på hvem som skal ha hva, men Frøydis sier at det ofte var de fra kysten eller de fra Troms som hadde blå, mens den grønne versjon var for de som bodde i innlandet eller var fra Nordland.

LES OGSÅ: Solvei og Øyvind hadde drømmebryllupet iført bunad – et ekte bondebryllup

Selv reiste hun land og strand rundt med folkedans da hun var yngre og var glad da moren broderte bunad til henne.

– Det betydde mye for meg.

Hun har en nordlandsbunad liggende og håper at ett av barnebarna vil ha den etter hvert.

– Jeg håper da det, men de får velge selv, smiler hun.

Trimme Løten som frivillig

For de fleste er nok Frøydis kjent som hun som drev treningssenteret i Løten. Hun startet med å jobbe med idrett og funksjonshemminger på Åkershagan før hun ble spurt om å være instruktør for turngruppa i Løten på Løkjaskolen.

– Selvfølgelig sa jeg ja, smiler Frøydis.

I 76/77 gikk hun i gang med flere partier: mor og barn, 7-9 år, 13-16 år og husmortrimmen.

– Jeg har vært på alle skolene og hatt trim, både barn og voksne, forteller hun, som var frivillig instruktør i 20 år.

Hun startet opp idrettsskolen, som fortsatt er et tilbud til ungene i Løten den dag i dag.

– Det var 230 unger med da jeg startet opp. Jeg husker at under OL på Lillehammer fikk jeg strikket luer i gult og rødt til alle sammen og så hadde vi fakkelstafett gjennom sentrum, mimrer hun.

– På 90-tallet tenkte jeg at jeg kanskje burde gjøre noe så jeg kunne tjene litt penger også, sier hun.

Hun fikk jobb som idrettssekretær i Løten kommune i 40 % stilling og satt på kulturkontoret sammen med blant annet Amund Trætteberg.

– Det er morsomt at den stillingen fortsatt er der, mener hun.

Det var veldig mange som var skeptiske til idrettsskolen. Frøydis var opptatt av at ungene skulle være allsidige og at de voksne skulle stå på for å gjøre det beste for alle ungene.

– Sånn som Magne Dæhli gikk på idrettsskolen. Han har ikke blitt god fordi han gikk på idrettsskolen, men han gikk der, slik som alle andre. Det var ungenes beste som var viktig. At de ikke skulle slites ut for tidlig, mener Frøydis, og sier at hensikten var at ungene skulle oppleve lek og moro, og ikke spesialiseres for tidlig.

Hun husker godt at hun fikk A-laget til Storhamar hockey til å være instruktører.

– De var så flinke og tok det på alvor, selv om de ikke hadde noe forhold til Løten-ungene. Det var fint, sier hun.

Trimme Løten som proff

Midt på 90-tallet startet Frøydis med gruppetimer på Lund skole. Hun hadde navnekonkurranse og navnet ble «Frøy og Diz». Hun hadde opptil fire partier og lånte litt av utstyret som var på skolen.

– Så tenkte jeg at jeg kanskje skulle starte frisklivssenter. Stange, Hamar og Tynset hadde, så hvorfor skulle ikke Løten ha? Jeg var nok litt naiv, jeg gikk på og skulle klare alt, smiler hun mens hun tenker tilbake.

Hun startet opp FRISKUS som hadde grupper for ulike behov. Hun ville gjerne samarbeide med kommunen, men det skulle ikke være lett. Inntil hun ga seg som leder hadde hun ikke nådd igjennom til kommunen.

– Enda har ikke kommunen tatt tak i det. Det er litt kjedelig at det ikke blir akseptert av kommunen som et frisklivssenter, mener hun, som har helse og folkehelseperspektivet som en grunnstein, ikke konkurranseidrett.

– Jeg er ikke den som løper og er med på konkurranser. Jeg vil nå den gruppa som ikke er med i konkurranseidrett. Før var jo trening bare for de som var flinke. Kongstanken er å ufarliggjøre trening, sier hun engasjert.

En kronglete veg

Timene på Lund ble populære og hun måtte ha lokaler. Hun løp rundt i hele bygda på jakt og endte opp med 250 kvadratmeter i Mega-bygget.

– Vi gjorde alle feil vi kunne og det ble for dyrt å være der. Etter tre år måtte jeg finne på noe annet, sier hun.

Folk i Løten hadde ikke tro på at Frøydis skulle få det til.

– Da ble jeg litt sånn: «dette skal jeg klare»!, sier hun.

Hun leide Telenorbygget og hadde gruppetimer der i tre år før hun flyttet inn midt i sentrum hvor treningssenteret fortsatt ligger.

LES OGSÅ: Glede, samhold og mange timer med trening er oppskriften for de spreke jentene i Løten turn

– Jeg tok kontakt med Børre Johnstad for andre gang. Jeg hadde regnet ut hvor mye jeg kunne betale i husleie og da sa han at det var greit. Da ble vi til Family Sports Club. Det var i 2003.

– Hvordan er det å lykkes når ingen har trua?

– Det er jo selvfølgelig deilig å vite at det går an, jeg må si det. Når banken hadde trua så gikk det greit, smiler hun.

God helse for alle

Nå kan hun se tilbake på mange år med mye aktivitet.

– Det er moro å se tilbake på det jeg har fått til. Det er jo litt, smiler hun.

Idrettsskolen, idrettsavisa Pulsen og instruktør for turngruppa var alt på dugnad.

– Det er gøy å se at det jeg har starta opp fortsetter.

I 2018 overlot hun treningssenteret til neste generasjon, men hun er fortsatt i sving som gruppetrener på Tren Løten.

– Hva er det som motiverer deg?

– Det er jo å holde seg i form, også den gjengen da! Det er fulle grupper hele tiden og jeg holder på så lenge jeg synes det er gøy, smiler hun, før hun legger til:

– Jeg føler jeg har trimma alle i Løten, men det har ikke vært noe konkurranseidrett. Jeg vil gjøre fysisk aktivitet lekent og uhøytidelig.

Det viktigste for Frøydis er helsebiten.

– Det skal være sånn at når du blir pensjonist skal du ha god helse, avslutter hun.

Slik at du for eksempel kan ta på deg bunaden din og vandre en tur i skogen i vårsola.