Småsætra ligger idyllisk til i Mosjømarka. Ole feier bodde på Små og han trodde fast på huldra, som han ga navnet Kari. Karene jeg møtte på Små mente også at de hadde sett huldra.
– Der har vi huldra, smiler Rolf Kjellmo og Sverre Engen, og sikter til meg. Nå er nok ikke jeg huldra på Små, men historiene om henne er noe av det første som blir dratt fram når det blir snakk om Små.
Ole på Små
Det har ikke vært mulig å finne ut akkurat når Små ble ryddet og bebygd, men man antar at det var på starten av 1800-tallet. I Løtenboka kan en se at Små på slutten av 1800-tallet hørte til Nysverydningen i Østroa. Her bodde Ole Kristiansen, eller «Gammelfeier’n». Han overdro småbruket i Østroa til sønnen sin i 1906 og i 1912 ble de enige om at han skulle si opp sin føderådsrett i Nysverydningen mot å få overta utslåtten Små. Han bosatte seg der og bodde der i flere år. Ole trodde fast på huldra, som han mente han hadde hatt besøk av flere ganger. En natt var han så sterkt plaget av Kari, som var navnet han hadde gitt på huldra, at han slo i veggen og skrek «Nå skar du vara rolig, Kari!»
Sæter med mange ulike dyr
I 1928 ble Små overtatt av Lina og Halvard Gundersen som bodde på Gaukerud, kun to kilometer i luftlinje sør for Små. De brukte plassen som sæter fram til 1937. De dyrket korn og poteter, og hadde med seg kuer, ei geit, en gris og høner på sætra. Det har sønnen deres, Harald, fortalt til turistforeningen.
Det var både fjøs og løe på Små, men da Løiten Almenning tok over stedet i 1938 ble dette revet og et nytt uthus med stall og vedskåle ble bygd opp. Bolighuset ble benyttet som koie under skogsdrift i området og setervollen ble beplantet med skog. Det er fortsatt mulig å se steinrøyser fra plassen ble ryddet, samt gropa der møkkjelleren var.
På 60- og 70-tallet var stedet leid bort som fritidsbolig, men etter dette ble det stående å forfalle. I 1997 tok HHT Løten krets initiativ til en restaurering, noe Løiten Almenning stilte seg velvillige til. Stedet er et viktig kulturminne og det hadde vært synd om det skulle bli borte. I 1998 ble oppfriskningen gjennomført, med materialer fra Almenninga og dugnadsarbeid av turistforeningen. Det var Ole P. Myrli, Sverre Engen og Ole Lien som stod i spissen for arbeidet.
Småsætra står åpen til fri benyttelse for friluftsfolk og man oppfordres til å rydde opp etter seg for å holde det koselig og fint for alle.