Fargerike, skinnende, intrikate mønstre og florlette skjorter. Vi snakker om bunader og her ser du to flotte eksemplarer: -Det er fint og praktisk!

Nå i mai vil det komme en serie med bunadsreportasjer her på mittLØTEN.no. Først ut er bunader fra andre kanter av landet og til å vise fram dette har jeg møtt Ingunn Bøklep Stensåsen og Siv Iren Nilsen. Her forteller de om bunadene sine, hvorfor det ble akkurat den og hvorfor bunad egentlig er ganske ålreit.

Ingunn Bøklep Stensåsen har tatt på seg sin rødtrøyebunad fra Øst-Telemark. Du kjenner den kanskje igjen som den bunaden vår dronning Sonja bruker mest av? Bunaden, som også kalles Heddalsbunad, knyttes til Anne Bamle, som var med på utviklingen av den tradisjonelle rosesømmen på Øst-Telemarksbunaden. Og søm, det er det massevis av på denne bunaden, både på stakk, jakke og skjorte.

– Jeg har brodert den selv og mor har montert den, forteller Stensåsen.

– Hvor lang tid brukte du?

– Vi snakker år, ler hun, før hun fortsetter:

– Jeg broderte litt nå og da, men jeg tror vi snakker 10 år.

Stensåsen hadde ikke bestemt seg for hvilken bunad hun ville ha da hun ble konfirmert, men som 18-åring satte hun i gang å sy bunaden sin. Med en far fra Nordmøre og en mor fra Telemark, samt at hun flyttet mye rundt som ung, gjorde at hun ikke helt visste hvor hun hadde tilhørighet.

– Jeg visst egentlig ikke helt hva slags bunad jeg ville ha – jeg visste ikke hvor jeg følte tilhørighet. Men mor er fra Telemark og jeg er født i Porsgrunn, forteller hun.

Dermed var det kanskje naturlig at det ble den røde stakken likevel.

Ulike skjorter

Det heter seg fra gammelt av at ungjentene skulle ha hvit skjorte med hvit søm.

– Når du gifter deg får du den med farger, forteller Stensåsen, som både har den hvite og den fargerike skjorta.

Det finnes også ei skjorte med grått og svart mønster – denne skal man tradisjonelt ta i bruk når man har passert en viss alder. Nå bruker vel kanskje de fleste den skjorta i glade farger.

– Det er også slik at hver gard hadde sin versjon av sømmen, for eksempel at de byttet ut en farge på tråden eller la på ei rose, sier Stensåsen.

LES OGSÅ: Asbjørn (101) er Løtens eldste, bor hjemme på gården hvor han ble født og jobber fortsatt: – Jeg får brukt de små grå

Dermed var det ikke så farlig om man sydde litt feil i mønsteret, for det kunne jo ha særpreg uansett.

Det mest spesielle med bunaden er kanskje det vevde beltet. Før var beltene så lange at de gikk flere runder rundt og det ble knyttet med ulike knuter. Nå er det mer en standardlengde på beltene. På Vest-Telemark-bunaden er beltet noe smalere, mens på beltestakken fra Telemark er det en del breiere.

• 

• 

Stensåsen sine døtre, tre i tallet, har alle Hedmarksbunad.

– Hun ene kunne nok tenkt seg lik bunad som meg, men hun sa ifra litt for sent, smiler Stensåsen.

Hun har nemlig brodert og montert bunader til alle døtrene.

– Jeg satt og sydde i seks år, ler hun, som begynte omtrent to år før konfirmasjonsalder for hver datter.

Det stod mellom to

Siv Iren Nilsen har både bunad og dialekt fra den andre kanten av landet, men dialekt og bunad samsvarer ikke helt.

– Det stod mellom denne bunaden og Askøybunaden, der jeg er ifra. Familien til moren min er fra Jølster og jeg synes denne bunaden var fin. Det var også denne jeg kjente til, for min mor har lik, forteller Nilsen iført sin Sunnfjordbunad.

Selv har hun den rekonstruerte Sunnfjordbunaden. Den du har kanskje har sett tidligere er den grønne, som er bunaden fra 1920-tallet. Den Nilsen har er stadig under utvikling og det har skjedd små endringen på denne siden 80-tallet, for eksempel er lenka foran på brystet borte. Nilsen fikk sin bunad til konfirmasjonen i 1982.

– Jeg følte veldig identitet til der vi hadde vært på ferie og der jeg hadde røttene mine, forteller hun om valget.

– Du blir jo litt glad i bunaden når du har hatt den ei stund, men jeg synes Askøybunaden er fin også altså, ler hun.

– Alle bunader er fine for seg, men det er jo noe med at du føler tilhørighet til bunaden, sier Stensåsen.

– Det er naturlig for meg å ha en bunad fra vest, selv om jeg har bodd her lenge. Døtrene mine kunne jo for så vidt hatt Hedmarksbunad, sier Nilsen.

Nå har en ene dattera arvet moren sin grønne bunad mens den andre har en med svart vest. Du kan få svart eller rød vest i tillegg til den blå.

– Det som er spesielt med denne bunaden er nok mye disse vevde bånda og broderiene på skjorta, sier Nilsen, før hun legger til:

– Kona til Astrup drev med noen spesielle forklær, så det er jo noen som har disse spesielle forklærne.

Brukes ved høytider

Selv om 17. mai i fjor ble annerledes tok Nilsen på seg bunaden.

– Det var ikke så mange som hadde den på, men det blir jo litt mer fest da, smiler hun.

Stensåsen innrømmer at hun lot bunaden henge i skapet og tok seg en tur til skogs.

– Men planen er å bruke bunad i år, smiler hun.

LES OGSÅ: Aktiv har fått godt fotfeste i Løten: -Vi føler oss veldig velkommen

Stensåsen bruker for øvrig bunaden sin ganske mye.

– Den brukes på julaften og 1. juledag, forteller hun, i tillegg til høytider som dåp, konfirmasjon og bryllup.

– Du synes ikke det blir varmt med bunad da?

– Jeg synes ikke det er så plagsomt varmt, selv om det er mange ullskjørt så er det plass til mye luft under her, sier hun og letter litt på stakken.

– Konfirmasjoner kan jo være ganske varmt, mener Nilsen.

– I de fleste anledninger er det ideelt, smiler Stensåsen, før hun avslutter:

– Det er fint og praktisk. Litt dyrt i innkjøp, men tenk på alle gangene jeg måtte ha kjøpt nytt antrekk om jeg ikke hadde hatt bunad.