Budor byr på milevis med trikkeskinner og på Budor skistadion Gryllingsætra har vi et flott konkurranseanlegg. Men hvordan var det før? Bli med meg inn i de gamle og glemte skisporene.
Jeg studerer orienteringskartet over Brattbakken. Her ser jeg flere stier med gulfarge på siden, noe som indikerer at det ei skiløype. I albumet hjemme finner jeg bilder fra barnehageskirenn i Brattbakken. Alt dette gjør meg nysgjerrig. Hvor gikk skiløypene før og hvordan var traseene?
Lysløype ved Jønsrud
I Brattbakken var det både langrennsløyper og hoppbakke. Fra gammelt av var det jo hoppsporten som var mest sentral, men jeg velger å fokusere på langrennsløypene. Før arbeidet med skianlegget ved Brattbakken kom i gang var det lysløype ved Jønsrud. Denne ble innviet med blant annet Ole Ellefsæter på startstreken vinteren 1968. Siste rennet i denne løypa var jubileumsrennet da Nordbygda IL var 50 år i 1975. Arne Gunnar Barflo var med og delte ut startnummer. En ting husker han veldig godt.
LES OGSÅ: Fra mineralvann til middag: slik har Budor gjestegård utviklet seg
– Jeg stod der sammen med Arne Kongstorp. Så kom Marit Myrmæl og skulle ha startnummer. «Vil du sende regninga til Meldal IL?» spurte hun Arne. «Ja, det er greit det», svarte han. Etterpå spurten han Arne meg: «åkken var detta?». Da måtte jeg svare at det var Marit Myrmæl. «Fy fader så pen a var da», sa Arne, forteller Barflo lattermildt.
Brattbakken var sentrum
Det var også på slutten av 60-tallet at arbeidet virkelig kom i gang med å skape en langrennsarena ved Brattbakken. Lysløypa fra Jonskvila stod ferdig i 1973. Jonskvila sier du? Egentlig ble hytta, som lå på toppen av Brattbakken, kalt Brattbakkens sportshytte, men de fleste gikk raskt over til å kalle den Jonskvila. Navnet fikk den fordi den ble reist på samme sted som en mann ved navn Jon døde av kulde etter en tur til fjells. Jubileumsberetningen til Nordbygda IL sier at det var kjøpmann E.H. Henrichsen som bygde hytta. I 1949 ble hytta overdratt til idrettslaget som en gave.
– Heinrichsen skulle gi hytta til NIL såfremt stillaset i Brattbakken ble bygd opp igjen. Da tok Mathias Solli penger fra egen lomme og bygde opp et stillas, forteller Barflo.
Brattbakken falt nemlig ned da Bjørn Murud stod i toppen. Dette skjedde i 1947.
Lysløypa i Brattbakken ble utvidet flere ganger. I 1980 var den 3,4 km og i 1982 var den 4 km.
– Lysløypa ble utvidet nordover til Lysoddvegen og gikk på vegen der, forteller Arve Smestad.
Fra Lysodden ble det også anlagt ei treningsløype som gikk gamlevegen over Ålsætra og til Bårdsætra.
På østsiden av Budorvegen ble selve skistadion anlagt. Det var et gammelt grustak og ei fin slette å ha en skistadion på. Det var Olav Høiås som tegnet og profilerte skitraseene slik at de skulle passe best mulig til elitens krav. Høiås var leder for teknisk komité for langrenn i Norges skiforbund og var godt kvalifisert til oppgaven.
– Det var 10, 5, 3 og 2 km på østsida av vegen. Starten var nede på den gamle skistadion, altså Brattbakken skistadion. Ut fra start gikk man under brua også kom man inn over brua, forteller Smestad.
– Er det mulig å se skiløypetraseene fortsatt?
– Ja, du kan se dem. I hvert fall ved Djupdalsvegen, for der er det jævli bratt ned, sier Smestad.
Arbeidet med traseene ble påbegynt i 1978 og i 1981 var anlegget noenlunde ferdig. Da var både bruer, rennbygg og salgsbu på plass. Det kom også toalettbygg i 1982. I 1977 fikk også Jonskvila et påbygg slik at hytta nå var på nesten 200 kvadratmeter. I 1996 måtte konkurranseløypene justeres fordi de hadde noen bakkekneiker som var for bratte etter datidens standard. Det ble også laget skileikanlegg på sørsiden av Jonskvila. Her var det hoppbakke og akebakke.
Skieliten til Nordbygda
Åpningsrennene i langrenn har også tidligere år fått stor mediedekning. I 1978 lyktes Nordbygda å få dette rennet til Løten. Dermed var hele norgeseliten og en del av svensk elite på plass på Nordbygdarennet 3.desember 1978. Det var Magnar Storbæk som stod i bresjen for dette.
Arrangementet ble en suksess, med stor publikumsoppslutning, nok snø og finfine forhold. Tore Gullen og Vigdis Rønning vant, og landets aviser dekket begivenheten med krigsoverskrifter
Fra Nordbygda idrettslag 1925-2000
Thomas Wassberg ble nummer to og var fast deltaker i Nordbygdarennet i flere år. I 1979 var det Oddvar Brå som vant. Tilskuertallet var på 5000! Det fikk status som åpningsrenn i bare to-tre år, men Nordbygdarennet ble en tradisjon. Her var det en halv gris i premie til beste dame og herre.
Det er flere kjente navn som har vunnet Nordbygdarennet, blant annet Ragnhild Bratberg og Pål Gunnar Mikkelsplass. Noen år var også snømangel en utfordring. I 1983 ble løpet flyttet til Brekken, men der var det så kaldt at løypene måtte forkortes. Hele arrangørstaben fra Nordbygda dro til Brekken. Så ble det snakk om avlysning på grunn av kulda, men da kom Thomas Wassberg og sa «Driver vi inte vinteridrott?». Da ble det skirenn i -18 og Brit Pettersen og Ove Aunli vant.
Sæterløpet
En viktig del av Nordbygdas skihistorie er Sæterløpet. Dette ble arrangert fra 1967 til 2003.
– Til å begynne med var det tråkka opp løyper. Da Sæterløpet begynte var det nok kjørt med skuter. Jeg var med i arrangementskomiteen i mange år og en gang var det et kolossalt snøvær. Da dro skuteren i vegen og vi starta løperne, forteller Barflo.
– Dere starta rennet uten å vite om løypa var ferdig?
– Ja, hehe. Det gikk da bra, ler Barflo.
– Sæterløpet gikk fra Jønsrud skole og den vestre skitraseen nordover, over der caravanplassen er i dag, over Klekkefjellet, til Savalsætra og ned igjen innpå løypa ved Opphus og tilbake skola. Det var cirka 24 km. Kortløypa starta på Budor og gikk ned til skolen, forteller Smestad, som selv gikk det første Sæterløpet som juniorløper med start fra Budor.
På det meste var det over 500 deltakere og på det laveste rett under 100. Deltakerrekorden ble satt i 1981 med 527 på startstreken. Sæterløpet ble nedlagt i 2003. Borseterrennet gikk også delvis i Sæterløptraseen. Dette løpet fikk en kort karriere, fra 1972 til 1975.
– Det starta på Jønsrud og gikk helt til Børstad i Hamar. Det var over fire mil. Grunnen til at det var over så fort var at det var så lite snø at man kom ikke helt fram til Hamar. Det dukket også opp mange andre skirenn, kan Smestad fortelle.
Etter at Sæterrennet ble nedlagt ble Budorrennet startet opp. Dette skjedde i 2008.
[poll id=»4″]
Løtenløyper A/L
I 1981 tok skigruppa initiativ til å starte med løypepreparering. Nordbygda IL, Budor turisthytte og kommunen bidro med penger, og turistforeninga la sin velbrukte snøskuter i potten. Den nye løypemaskina kosta 130 000 kroner og formålet var å heve standarden på de 150 kilometerne med skiløyper i kommunen. Løtenløyper er fortsatt i drift og er et spleiselag mellom skiklubben, HHT Løten krets, Løten kommune og Løiten Almenning.
Andre historiske løyper
Tidligere kunne man gå på ski helt fra Veenskrysset, samt fra Slettmoen, og opp til fjellet. Nå gjør snøfattige vintre samt den nye riksvegen at dette blir litt vanskeligere.
– Løypa fra Slettmoen ble mye brukt, opplyser Smestad.
Også til Nordhue har det gått skiløype. Barflo forteller at han ofte gikk runden om Nordhue i påsken.
– Løypa begynte der parkeringa er på Støregarden nå. Den ble oppkjørt med skuter innimellom. Jeg gikk opp det bratteste og ned igjen på nordsida, for der var det ikke så bratt, forteller han.
Etter å ha sett noen skuterspor i snøen måtte jeg teste løypa om Nordhue. Turkameraten min og jeg parkerte bilen noen hundre meter innover Nordhuevegen. Etter noen meter på ski langs vegen fant vi den gamle skiløypa. Her fulgte vi skuterspor forbi Kjølstadkoia og helt til toppen av Nordhue. Løypa fortsetter videre rundt Yksensjøen og til Livasætra. Du kan også velge å begynne fra Budor.
– Vi prøver å kjøre opp den ved behov, men tør ikke å love at den er nykjørt hver helg. Så lenge det er greit å komme over Øksna og Yksensjøen kjører vi gjennom vinteren. Det er en løype vi har lagd sammen med turistforeningen for de som ikke bare vil gå i trikkeskinner, forteller Løten Røde Kors Hjelpekorps.
De ser som oftest skispor i terrenget når de kjører opp runden, så det er tydelig at det er noen som går der. I fjor ble ikke løypa kjørt opp fordi det var åpen elv og tynn is på sjøen. Dermed er det mulighet til å vandre i gamle skispor om du har fjellski eller liknende.
LES OGSÅ: Under feltmanøveren i 1912 holdt en svært kjent mann hus på gården Grøholt i Løten
Skiløyper var det også fra Vestgård og nordover mot fjellet, rundt Svartbekken, Lille-Tomter og Greften. Disse har jeg ikke prøvd å finne igjen, men kanskje du klarer?
Ny skistadion og ny klubb
Jonskvila brant i 2003 og det ble ble bestemt at skihytta skulle flyttes, dog ikke uten diskusjon.
– Det var mer snøsikkert lenger opp og nede ved Jonskvila var det delt i to, med skistadion nede i bakken og hytta på toppen, forteller Barflo.
I 2004 ble det lagt ned en betydelig dugnadsinnsats for å bygge nytt klubbhus. Før jul var en lysløypetrase på 2,5 kilometer klar til bruk og hytta kunne innvies i januar 2005.
– Jeg mener det var helt riktig å bygge der, sier Barflo, og tenker blant annet på hvor mye biltrafikk det var langs vegen som skilte klubbhytta og skiløypene i Brattbakken.
Nordbygda/Løten ski ble stiftet i 2007 da Nordbygda og Løten sine skigrupper slo seg sammen og driver nå sin skiaktivitet fra Budor skistadion Gryllingsætra.
mittLØTEN.no har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.