Han driver med korn og gris, og nå bygger han nytt grisehus for å kunne øke produksjonen. Einar Myki ser bare framover.
Han tok over gården i 2000. Da var det i 1997 bygget en ny del på grisehuset og rehabilitering av den eldste delen ble gjennomført i 1998. Nå så han behovet for å oppgradere.
– Det begynte å bli litt slitt. Innredninga ruster og man ser det på betonggulvet. Det har også skjedd noe med produksjonen på disse årene. Før var det normalt å avvenne cirka 10,5 grisunger, men nå har dette tallet økt til 14. Dermed er fødebingene for små.
I det nye grisehuset blir det ny fødeavdeling for Myki sine griser
Korn og gris
På Tønset har de i dag en kombinert produksjon, noe som vil si at de både har purker og at de forer fram til slakt. De forer fram cirka 2/3 selv og selger 1/3 som smågris. Nå har de totalt 1100 slaktegris og 4-500 smågris, men med nytt grisehus vil de kunne øke med cirka 1000 smågris. I tillegg til gris har de kornproduksjon på garden. Det produseres såkorn for Felleskjøpet på cirka 550 dekar. Myki er litt usikker på akkurat antall dekar nå for tida, for de har ikke hatt oppmåling etter at den nye riksvegen ble ferdig. Det han derimot er sikker på er at et nytt grisehus reiser seg og skal stå klart i september, om det ikke skjer noe uforutsett.
– Vi begynte å grave i mars, støpte etter påske og snekkerne begynte i starten av mai, opplyser han.
Det gamle grisehuset skal delvis bygges om slik at han en ny bedekningsavdeling og i det nye huset blir det fødeavdeling.
– Vi er ikke oppunder dagens grense på antall dyr, så vi kan utvide litt.
– Hvorfor valgte du å bygge nytt?
– Valget var jo om vi skulle fortsette denne produksjonen. En defensiv inngang var jo å bare bruke grisehuset til slaktegris. Det tror jeg hadde vært begynnelsen på slutten. Jeg tok over en drivverdig gård og vil overlevere den slik videre. Jeg har en sønn, men jeg tok valget uavhengig av om han vil ta over eller ikke. Jeg regner med det blir drift på garden uansett, smiler han.
Konsekvens av nyvegen
Myki sin gård ligger rett inntil den nye riksvegen. I 2018 bygde de nytt flisfyringsanlegg og korntørke som en ren investering av vegsaken.
LES OGSÅ: Ole Kristian (26) har investert i nytt fjøs: -Jeg har aldri vurdert å drive med noe anna
– Vi hadde tenkt på flisfyring lenge, men strømmen har jo vært så billig. I vinter var det jo greit med de strømprisene som var, gliser han.
Flisfyringsanlegget varmer opp både grisehuset, bolighuset og korntørka. Da de bygde anlegget var nytt grisehus også med i beregninga.
Som nevnt har det ikke blitt gjort oppmåling av jorda etter at vegen var ferdigbygd, men Myki tipper på at cirka 40 mål er nedbygd.
– Naboen fikk skog som ble brukt til veg og resten ble dyrket. Jeg driver den jorda, sier Myki, som tror at resultatet blir på 0-10 dekar.
– Det var 150 dekar som var ute av drift under bygginga og det er først i år vi har det i drift igjen. Vi får se hvor bløtt det blir der nå som hele sommernedbøren har kommet på 10 dager. Vi må nok grøfte litt, smiler han.
Avhengig av politikerne
Når han nå har investert noen millioner er han spent på hvordan jordbruksoppgjøret blir.
– Nå selger vi mye på grunn av korona og at det ikke er noe svenskehandel, men når grensene åpner igjen så…, sier Myki.
Mange har sluttet med gris de siste fem-ti årene, mye på grunn av løsdriftskravet og gamle bygninger som trengte oppgradering, i kombinasjon med generasjonsskifter.
– Jeg er ikke redd for at det ikke skal være plass til oss i produksjonen framover, sier han, og legger til:
– Vi fikk noe løft på pris i fjor. Vi får ikke alt i år nå som vi gikk i brudd, men vi får vel noe. Økonomien er akseptabel på kort sikt, men vi vil nok merke at gjelda går i været.
– Det er jo valg til høsten, så vi får se hva som skjer. Vi er ei næring som er avhengig av å ha politikerne med oss, avslutter han.