Disse gutta sørger for å plante 100 000 nye planter i Løiten Almenning

Skogen er en syklus. Man planter, skogen vokser og den hogges. Nå sørger skogsarbeiderne i Løiten Almenning for at 100 000 nye granplanter blir satt ned i bakken for å vokse seg store.

Det skal gå 60-70 år, kanskje over 100 år oppe i fjellet, før de små granplantene som blir plantet i år kan hogges og brukes til reisverk og panel. De har stått på i varmt vær i ukesvis, men akkurat denne dagen regner det. De er ved godt mot likevel.

– Det er godt å komme seg ut i skogen i all slags vær, smiler Håkon Skramstad.

Manuelt arbeid

Løiten Almenning bruker vanligvis utenlandsk arbeidskraft til skogplantinga, men i år er det lokale krefter som gjelder. De er minst like gode skal vi tro Jan Kjelsrud og Tom Rune Larsen.

LES OGSÅ: Det er mye toppbrekkskader i skogen i år, og det blir mer og mer vanlig skal vi tro skogsjefen i Løiten Almenning

– De er ordentlig flinke, raske og flinke, er Kjelsrud og Larsen enige om når de skal omtale ungdommen de har med seg.

Det skal litt innsats til når 100 000 små ettårige granplanter skal ned i jorda. Det blir fort 12-15 000 skritt om dagen. Hittil har de satt ned 85 000 stykker, så de mangler litt.

– Nå planter jeg ved blåstien og da holder jeg avstand til den slik at den ikke vokser igjen, forteller Kjelsrud.

Ellers er det ikke så mange stier å ta hensyn til i den delen av almenninga som de driver nå. Det er viktig for Løiten Almenning å få opp igjen ny skog, da skogen står for drøyt halvparten av almenningas årsomsetning.

Gran

Det er kun gran som plantes. Furua sprer seg selv. Det hogges av begge slag og det blir for eksempel reisverk og panel. Det dårligste massevirket sendes til Sverige for å bli kartong. Nå forskes det også mye på om gran kan brukes til dyrefor.

– Vaniljesmak kommer fra trær også, sier Kjelsrud.

Ja, du visste kanskje ikke at det ikke finnes nok vanilje i verden til at alle kan bruke ekte vanilje. Da er vanillin en god erstatning og dette aromastoffet finner du i tømmer.

Så lurer du kanskje også på hvorfor hogstfelta markberedes?

– Det blir markberedt så vi skal få finere planteplasser og at gransnutebilla skal bli borte, opplyser Kjelsrud.

– Det ser stygt ut, men det går over, supplerer Larsen.

Sommerjobb

Ute i skogen har Bjørgan, Skramstad og Grøholt gjort ferdig skiftet før lunsj. Stemningen er god til tross for at himmelen har åpna seg. Bjørgan har sin første sesong i skogen, mens Skramstad og Grøholt er for veteraner å regne.

– Førsteinntrykket er bra – jeg trives i skogen, smiler Bjørgan.

Selv om Skramstad og Grøholt har vært med tidligere har det vært mest ungskogpleie, noe de skal gjøre senere i sommer også. Men først må granplantene i jorda.

– Jeg anbefaler virkelig å ha det her som sommerjobb, sier Grøholt.

Gutta er kjent for å drive med idrett og holde seg i form, samt at de kommer fra gård hele gjengen, så er en dag i skogen nok trim?

– Det er bra trening det her, men jeg prøver å få til ei økt på kvelden også, sier Bjørgan.

– Det holder nok for normale folk, smiler Grøholt.

Uansett er det viktig å høre om de vet hvorfor det de driver med er viktig. Har gutta peiling på det?

– Det er for å binde opp C02, sier Grøholt.

– Ja, laga ny skog, avslutter Skramstad.