Disse gutta begynte med orientering for 70 år siden – og dette bildet, som er ei drøy uke gammelt, viser at de fortsatt trives i skogen på postjakt

De har trivdes i skogen hele livet. Arne Gunnar Barflo (81), Halstein Ødegård (85) og Herleik Nylund (87) prøvde seg på orientering for akkurat 70 år siden. – Vi ble aldri noen stjerner, men vi har hatt det mye artig, sier Herleik Nylund.

Det er vel en påstand med en liten usannhet i seg. For Halstein Ødegård, han ble juniornorgesmester i 1954, kun tre år etter at han startet med orientering.

– Jeg var godt trent, og for å skryte litt, som kjerringa er så lei av, så var det nok ingen som løp fortere. Jeg bomma en god del, så jeg vant ikke på min o-tekniske dyktighet, smiler Ødegård, før han legger til:

– Hvis flagga stod der jeg løp så ble det bra resultat. Hvis ikke var jeg ikke så god på å hente meg inn igjen.

Nybegynnerkurs

For å rykke helt tilbake til start så startet o-eventyret slik for de tre: Nylund var på instruksjonskurs som Løten IL hadde. Ole Myrli og Sigurd Tomter hadde kurset ved Smedsrudkafeen. Dette var i 1951.

– Så fikk jeg med meg Halstein. Han var ivrig til å trene og drev med fotball og løping, forteller Nylund.

Barflo kom ikke med før i 1952. Da var han på et instruksjonskurs på idrettsplassen ved gamle Østvang skole.

– Ole Mogen fulgte meg rundt. Jeg husker jeg hadde luftkompass, sier han.

LES OGSÅ: NM-sølv til Evine (24) i tidenes første NM sprint i ski-orientering

– Det var jo ikke så mye å ta seg til den tida, så vi ble jo bitt av basillen. Vi hadde mange fine turer. Så var de gamle gutta veldig miljøskapende, spesielt Sigurd Tomter, forteller Ødegård.

Andre navn verdt å huske er Olav Stubsveen, Simen Weideborg, Ole Mogen og Ole Myrli. De tre jeg møter er samstemte om at det gode miljøet var viktig og det var de gamle karene sin fortjeneste.

– Vi hadde ingen foreldre til å kjøre oss rundt og følge oss opp, men vi hadde jo Tomter og de, sier Ødegård, og forteller ei anekdote:

– Jeg var jo bare unggutten og gikk i gata på Hamar. Da møtte jeg på Sigurd Tomter. Han ropte: «Hei Halstein» til meg og lurte på om jeg ville bli med på kafe. Det var stort.

Ung arrangør

O-gruppa i Nordbygda ble stiftet i 1959. Da hadde Asbjørn Steen drevet med o-kurs på Jønsrud i 1958. Ødegård, Barflo og Nylund løp aldri for Nordbygda, men for Løten IL, selv om de var nordbygdinger.

– Jeg var imot at det skulle dannes enda ei o-gruppe, så jeg var med i Løten IL, sier Barflo.

– Jeg holdt meg unna skogen i Nordbygda-perioden jeg, smiler Ødegård.

I 1977 ble o-gruppene i bygda slått sammen til Løten o-lag, men før den tid rakk Nylund å arrangere flere treningsløp. Han husker det første løpet: 7. mai 1952. Det gikk fra Brattbakken og det var mange nordbygdinger med. Ødegård var egentlig gutteløper, men starta i herreklassa og slo dem alle. Resultatlista kan du se under her.

– Jeg hadde et løp til i juli samme år, fra Grorudkoia. Da gikk det ikke like bra med dem, så jeg tok ikke med den lista, smiler Nylund.

Det er ingenting å si på hukommelsen fra løpet 7. mai 1952 heller. Førsteposten var på Djupdalskoia kan Nylund fortelle mens han ser på en litt dårlig kopi av kartet. Han ramser så opp hvor de andre postene var. Kartene var jo helt noe annet enn det o-løperne har nå. Ekvidistansen var 10 meter og det var få detaljer. Postene var ofte bekkedeler, koier og koller. Postmannskap var vanlig, men de kan ikke huske om de hadde det akkurat denne gangen. Kanskje tegnet de opp hele løypa før de la i veg. Ødegård kan fortelle at da han var med på landskamp i 1956 var målestokken på kartet 1:100 000 og det var ikke kurver.

– Da blir det litt vanskeligere å lete etter ei grop enn om målestokken er 1:4000, smiler han.

Comeback

De har alle hatt perioder hvor de ikke har vært så aktive o-løpere.

– Jeg la opp i 1956 etter å ha vunnet klubbmesterskapet, forteller Ødegård.

Etter mange år utenfor skogen gjorde han comeback i 2011. Det er det tre grunner til.

– For det første så setter orienteringsbasillen seg fast i kroppen. Jeg fulgte jo med, selv om jeg ikke var med og løp. Herleik og Arne Gunnar kjøpte briller til meg, for jeg skyldte på at jeg hadde dårlig syn.

– Bortkasta penger, skyter Nylund inn.

– Så er det et godt miljø. Både o-miljøet og skimiljøet, som jeg har vært med i. Det var de gode minnene fra miljøet, og for å holde meg i form, som gjorde at jeg begynte igjen etter at jeg hadde vært igjennom en kreftoperasjon. Jeg møtte opp på klubbmesterskapet i Brattbakken, forteller Ødegård.

LES OGSÅ: Fra mineralvann til middag: slik har Budor gjestegård utviklet seg

For Barflo sin del så løp han aktivt til han ble 25-26 år før han giftet seg og fikk unger. Etter hvert tok han de med på turorientering før han begynte å delta på bedriftsorientering.

– Jeg angrer litt på at jeg ga meg akkurat da karta begynte å bli så bra, innrømmer han.

• 

• 

• 

Nå går han i skogen med staver.

– Herleik og jeg har gått over på Råtass-løyper vi, sier Barflo og smiler. For de som ikke vet så er Råtassløype den som nybegynnerne mellom 8 og 13 år løper.

– De er så fine. Da kan vi gå på sti og slippe å bli bløte på beina, smiler Nylund.

Nylund på sin side har vært litt aktiv hele tida, men de siste årene har han løpt mest bedriftsorientering.

– Det er egentlig litt synd at bedriftsidretten er mest populær, for det går litt utover vanlige arrangement, mener han.

NM og stil

Helt til slutt forteller de om første gang Løten IL var med NM stafett. Den gikk i Hurdal i 1955 og på laget løp Halstein Ødegård, Knut Torp og Herleik Nylund. Halstein ledet etter første etappe.

– Det er det likeste o-løpet jeg har gjort i mitt liv, sier Ødegård.

Han sendte Knut ut i tet og han holdt posisjonen bra. Torp sendte Herleik ut på siste etappe som nummer fire. De lå lenge an til medalje, men så bommet Herleik to minutter og de sank til 13.plass. De husker at de ble slått av Hamar og Herleik husker til og med at det var ei myr han bomma på.

Avslutningsvis: ta en titt på bildet under. Her har guttene fra Løten løpt stafett og stilt seg opp til fotografering etterpå. Nylund er han uten slips.

– Ja, jeg ser litt shabby ut, ler han.