I dag er det verdens skogdag og vi har tatt en prat med noen løtensokninger om hva skogen betyr for dem. Kanskje lærer du også noe du ikke visste om skogen i Løten?
Skogen. Vi har mye av den her. Løten har et samlet areal på cirka 369 km2 eller 369 000 daa. Av dette utgjør den produktive skogen ca. 236 000 dekar. 84 % av skogen eies av Løiten Almenning og Statskog. De resterende 16 % eies av private skogeiere og Opplysningsvesenets fond. Løtensokningene er flinke til å bruke skogen – til tur, trening, jakt, rekreasjon, matauk og sosiale sammenkomster. Men hva betyr skogen for oss?
Mathias Lilleøkseth-Myhre (10) er glad i skogen. Han sier dette:
– Skogen for meg er et sted å gå på tur og båle. Det er viktig at alle kan komme seg ut på tur. Det er dumt at regnskogen blir hugget, men veldig bra at alt man kan lage av olje kan lages av molekyler fra tømmerstokker.
Nina Lauritsen (27) har vokst opp med lekeskogen rett utenfor døra. Nå er hun ivrig jakt- og sankejente.
LES OGSÅ: Håvard Dufseth bestemmer hva som skal hogges i Løten: -Vi har mye hogstmoden skog
– Skogen for meg betyr veldig mye. Helt siden jeg var liten har skogen vært en leke- og læringsarena som har gitt meg mange gode minner. Jeg har lært å sette pris på å høste fra skogens overskudd i form av jakt på både elg og fugl, og sanking av sopp og bær. I tillegg gir skogen meg opplevelser som jeg ikke kunne vært foruten. Interessen min for skogen har også gjort at jeg fant mannen i mitt liv og jeg gleder meg til å oppdra sønnen vår til å oppdage den samme magien i skogen som jeg gjorde da jeg var liten, sier hun.
Variert
I Løten er skogen variert. Fra store åser i sør til småkupert i Mosjømarka, nærskoger ved boligfeltene til der Taigaen begynner ved Myklegard. Videre nordover skifter naturen karakter og ved Budor møter vi snaufjellet på snaut 800 meter over havet. Rondanestien slynger seg fra sør til nord i Løten og du får oppleve ulike skogstyper på din veg.
I sum er det registrert 244 eiendommer som eier over 10 daa skog i Løten, hvilket betyr at gjennomsnittlig skogeiendom ligger på 967 dekar. Tar vi ut de to store eiendommene i beregningen ligger gjennomsnittet på 169 daa.
– Skogene i Løten produserer og vokser over 110 000 m3 hvert år i tilvekst. I gjennomsnitt ble det i perioden 2010 til 2020 avvirket omlag 90 000 kubikkmeter tømmer pr. år til salg og industriell produksjon. Dette tømmerkvantumet har gitt skogeiere i Løten +/- 35 mill.kr i årlig brutto inntekt. En betydelig del av overskuddet investeres tilbake i skogen gjennom planting, ungskogpleie og vedlikehold av skogsbilvegene. Bioenergi er også et viktig supplement til virkesleveransene. GROT (greiner, rot og topp), ekstra tynningsvirke og virke fra landskapstiltak utgjør et økende kvantum til energiproduksjon, forteller rådgiver Bent Roger Hegg ved Hedmarken landbrukskontor.
Det er for øvrig han som har bidratt med mange av faktaopplysningene i denne artikkelen.
Brødrene Gard (6,5) og Gudbrand (5) Narum trives som plommen i egget ute i skogen. De hogger ved, går på ski, bruker sag og spiser mat ute. Alt rett utenfor døra på småbruket i Rokoberget.
– Skogen er gøy, synes Gudbrand.
– Det er bra at man kan hogge i skogen, at det finnes mange kule klatretrær pluss at man kan lage hytter der, mener storebror Gard.
Skogen er viktig
Målet med den internasjonale skogdagen er økt bevissthet om skogen som på verdensbasis gir 1,6 milliarder mennesker sitt daglige virke, medisiner, brensel, mat og ly, og samtidig huser 80 prosent av alt dyre- og planteliv på land, ifølge Norges Skogeierforbund.
I Løten har vi tre naturvernområder: Vesle-Rokosjøen, Klekkefjellet og Lavsjømyrene-Målikjølen naturreservat. Sistnevnte er et stort, intakt myrlandskap av internasjonal verneverdi. Det består av strengmyrer, bakkemyrer og flatmyrer. På myrene er det et særlig rikt fugleliv. Her kan man også være heldig å oppleve reinsdyr.
LES OGSÅ: Arve Smestad om hogstmoden skog, bragder i o-løypa og da han møtte huldra i Mosjømarka
Heidi Marie Bretun bruker turområdene på Budor mye.
– Skogene i Løten betyr masse for meg og hele familien min. Det er ren rekreasjon. Vi bruker skogen i nærområde til Bergum mye. Ellers er Mosjømarka og Budor flittig brukt både sommer og vinter. Barnebarna gleder seg sammen med oss når vi skal på «toppturer» som også fører oss ut på nye stier og skogområder som blir utforsket. Det er et flott tilbud som enda flere burde benytte seg av. Vi har så flotte skogområder til rådighet og vi bruker dem med lyst og glede, sier hun.
Tømmeravvirkning
Tømmeret gir grunnlag for verdiskapning, sysselsetting og produksjon av en rekke produkter vi er avhengig av. Løiten Almenning avvirker i gjennomsnitt 45 000 kubikk i året.
– Det går med om lag 17 m3 trelast (reisverk, kledning og interiør) ved bygging av en vanlig enebolig i dag. Dette vil si at det går med omtrent 35 m3 sagtømmer til en enkelt bolig. Forutsatt at sagtømmerandelen ligger på 60 % av alt avvirket kvantum her i Løten så vil det være mulig å bygge 1500 eneboliger av sagtømmeret som blir avvirket i vår kommune, sier Hegg.
De siste års tømmeravvirkning tilsvarer en sammenhengende rekke med fullastede tømmerbiler som er 54 km lang. Dette tilsvarer avstanden mellom Løten sentrum og Minnesund.
Viktig for opptak av CO₂
Det er registrert 143 viktige naturområder i Løten og 13 av disse er klassifisert i høyeste viktighetsgrad. Det er registrert fire slåttemarker sør for Rokosjøen og disse er utvalgte naturtyper som forvaltes etter naturmangfoldsloven.
Trærnes kretsløp sørger for opptak av CO₂ samtidig som de produserer oksygen og gir oss framtidig biomasse. Hvert år fanger norsk skog mer enn 25 millioner tonn CO₂ – halvparten av de totale utslippene i Norge. Når trærne blir gamle fanger de mindre CO₂. Da er de klare for en ny jobb. En jobb som en fornybar naturressurs.
LES OGSÅ: Mysteriet ved Stålsæterkoia
O-løpere er ofte glade i skogen. Henriette Berg (17) er intet unntak.
– For meg er skogen et fint sted å være. Jeg synes det er det fineste stedet å trene med all variasjonen og mulighetene. Det er også mye annet jeg kan gjøre der og det gir en slags pause fra hverdagen, sier hun.
Mange bruksområder
Skogen kan være den du går til rett utenfor huset ditt, eller noe du drar et stykke for å oppsøke. Ifølge SSB har 56 % av befolkningen i Løten trygg tilgang til nærturterreng. Skogens betydning kan endre seg gjennom livet. Det er Anne Helene Grøholt (69) er godt eksempel på.
– Skogen har de siste årene skiftet betydning for meg. I oppveksten og til jeg solgte Torp for snart fem år siden var det mye praktiske oppgaver og holdninger knyttet til skogen. De senere åra betyr skogen rekreasjon og gode stunder. Det er knyttet til turorientering, der har jeg vært med ei super gruppe i 28 år, Stolpejakt og turer med mannen min, forteller hun.
Binder CO2
Fotosyntesen er motoren i produksjon av planter, skogen inkludert. Med sollys, CO2 fra lufta, vann og næringsstoffer bygger skogen opp store mengder trefiber og tømmer. Den årlige skogtilveksten i Løten binder og tar opp ca. 83 000 tonn CO2 hvert år. For å sette dette i et perspektiv vil dette tilsvare det årlige utslippet fra 26 000 bensin/dieselbiler.
– Nettoopptaket av CO2 i skog for Løten sin del (tilvekst-hogst) utgjør 31 800 tonn CO2. Hvis vi også tar med potensialet som ligger i optimalisert skogskjøtsel og positiv effekt ved bruk av tre til erstatning av klimabelastende materialer (substitusjoneffekten) vil bindingen av CO2 øke ytterligere. Til sammenligning så er det samlede klimagassutslipp for Løten kommune beregnet å være på 44 632 tonn CO2e i 2016. (kommunedelplan for klima og energi 2019-2030) Dette vil si at skogene i Løten binder og tar opp hele 71 % av klimagassutslippet til Løten, opplyser Hegg.
Arnhild Sandbakken er glad i skogen og synes det er vondt når leveområder blir ødelagt.
– Jeg er så glad for disse stundene i skogen. Jeg lærer mye av å dele timer tett på fugler og dyr. Det er så fantastisk fint å få et lite glimt av et dyr i dens verden. Det gir en ro, respekt og forståelse. Å være rolig er glede, å la noe være i fred er lykke. Det er så viktig å la naturen få være i fred. Det gjør så vondt å se at noens leveområder blir ødelagt. Det vi ikke kjenner til bryr vi oss ofte lite om, sier hun.
Skogen gir opplevelse og rekreasjon
Skogen gir materialer til hus og hjem
Skogen binder C02 og gir bedre klima
Skogen gir varme og energi
Alt som kan lages av olje kan lages av skog.
Bent Roger Hegg
Sindre Cottis Hoff har en filosofisk tilnærming til skogen.
– Jeg tror jeg knapt kan ane hva skogen virkelig betyr for meg eller for oss alle, men basert på det lille jeg vet så er svaret så enkelt og åpent som «mye», sier Cottis Hoff.
mittLØTEN.no har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.