Det skjer endringer i ledelsen på Nyhuset Bruk, men en ting lover de: -Vi skal fortsette i den nisja vi driver i

Nyhuset Bruk AS er den eneste gjenlevende bedriften langs Svartelva, blodåra på Ådalsbruk. Samlet har de fire på hovedbildet nesten 150 års fartstid i bedriften. Nå går Trond Skjærstad ut av stillingen som daglig leder og det er Ola Johan Rogstad som skal styre Nyhuset Bruk stødig inn i framtida.

Sånn for å ta det helt først: Erling Skjærstad jobbet her fra 1958 til 2004, altså i 46 år. Minst 49 år i antall timer, skal vi tro han selv. Bror Trond har 49 år til høsten. Ola Johan Rogstad har «bare» 34 år på baken og skal fortsette å samle. Lisbeth Larsen på kontoret har vært her i 23 år. Dermed er det en erfaren gjeng jeg møter på trevarefabrikken ved rundkjøringa på Ådalsbruk.

Håndverksbedriften har nå lyst ut to stillinger: daglig leder og kontormedarbeider.

– Det er Lisbeth og jeg som skal erstattes. Jeg trekker meg ut på eiersida. Det er fem av de ansatte pluss dattera vår som går inn på eiersida. Det er den nye strukturen her, forteller Trond Skjærstad, og legger til:

– Målet med Nyhuset er at det skal drives som en håndverksbedrift slik som det har blitt gjort. Det blir ikke de store endringene.

Fristen for å søke på stillingene er 30. april, men de har allerede fått mange søknader, opplyser produksjonsleder Ola Johan Rogstad.

LES OGSÅ: Er du på utkikk etter spesielle, egendesignede og håndlagede møbler? Denne trioen lager mye fint på verkstedet sitt på Ådalsbruk

– Jeg har tenkt å fortsette i fabrikken og være en liten mentor i en periode, sier Trond.

• 

• 

Produksjon ved elva

Aadals Brug startet opp sin produksjon i 1842, Klevfos kom på banen i 1888. I 1929 kjøpte C. J. Hansen tomta der han bygde opp bedriften Nyhuset bruk. Tidligere hadde det vært mølle for garden Englaug her. I 1722 ble det bygd et nytt kvernhus og mølle der fabrikken er i dag, derav navnet Nyhuset. Gammelhuset var det gamle sagbruket litt lenger oppe langs elva og denne tomta ble etter hvert solgt til ingeniør Sørensen på Tofsrud hvorpå Klevfos Cellulose- og Papirfabrik ble opprettet. Men det er en helt annen historie.

– Vi er den bedriften som driver på fortsatt og vi er ikke nevnt i boka. Det synes jeg ikke noe om, sier Trond og refererer til Åse Krogsrud sin bok om fabrikkene på Ådalsbruk.

Ifølge Rogstad er det kanskje en setning, men Nyhuset Bruk er verdt så mye mer enn en skarve setning.

Utvikling i Erlings fartstid

Erling begynte på Nyhuset i 1958.

– Det var bestefaren din som gjorde at jeg ble håndverker, forteller Erling.

For ja, jeg er i slekt med de flinke Skjærstadkarene. Bestefaren min, som de snakker om, var snekker og de har lært nøyaktighet av han. Det kommer godt med i en håndverksbedrift.

Erling var en av de tre som tok over bedriften etter den store brannen i 1963. Fra 1972 var det Erling og Kristian Kristiansen som eide 50 % hver av aksjene.

– Vi drev sammen til mars 1986, da han døde. Da løste jeg ut 40 % av aksjene hans. Jeg drev fram til 2000, da Ola Johan og Trond ble engasjert til å ta over, forteller Erling, før han legger til med et smil:

– Jeg har faktisk vært med på tre overtakelser på Nyhuset så jeg må vel begynne å dra på åra.

– Hvordan har dere klart dere gjennom 90 år?

– Vi har ikke gapt over høyere enn vi har klart å svelge, mener Erling og får støtte fra de andre.

– Da jeg begynte i 1958 var det vannkraft og turbindrift. Fabrikken stod nærmere elva og vegen som går ut mot riksvegen. Det å ha turbindrift med aksling og så å komme hit når de investerte i CNC-fres: det er en utvikling som å komme til månen, minnes Erling.

– Vi har prøvd å holde kostnadene nede, sier Lisbeth Larsen.

– Ja, vi har vært måteholdene, supplerer Trond.

– Vi må kanskje si at vi har vært flinke og justert oss etter markedet, legger Rogstad til.

Rogstad og Skjærstad

Det var ikke gitt at Trond skulle begynne på fabrikken slik som bror sin.

– I 1972 var jeg ferdig på ungdomsskola og søkte på frisørlinja. Der var det så mye pene jinter. Jeg kom inn og da jeg fortalte det hjemme sa far min at jeg heller fikk begynne å jobbe i stedet. Da begynte jeg her i august, forteller Trond med et smil om munnen.

Der løp han i beina på bror sin og lærte seg yrket.

Rogstad på sin side kom rett far militæret og skulle bare jobbe her til han fant noe annet. Han er her fortsatt.

– Det har vært kontinuitet i Skjærstad og Rogstad-navnene, sier Erling og ramser opp alle som har jobbet på Nyhuset.

– Ja, vi har en fjerde generasjons Skjærstad som har begynt her nå, sier Trond.

Så når jeg spør hva som skal til for at Nyhuset skal leve i 90 år til er Erling raskt frampå:

LES OGSÅ: Denne Løten-bedriften har bidratt i tv-programmet «Sommerhytta»: -Artig å få et slikt oppdrag

– Vi har vært engasjert her i 60 år. Kanskje vi må setta inn noen flere Skjærstad eller Rogstad, gliser han, før han kommer med et litt mer alvorlig svar.

– Man må få skolen til å utdanne håndverkere og ikke bare datafolk!

Mange spennende oppdrag

Som du sikkert har skjønt ut fra bildene, eller som du vet fra før, så er det vinduer og dører som blir produsert på Nyhuset. Alt fra bolighus i nærområdet til døra på Oslo tinghus, vinduer på Victoria terrasse, Østbanehallen, Rena Leir, rådhuset på Hamar, ei sjømannskirke i Japan og Det hvite hus i Moskva. Ingen jobb virker å være for liten eller for stor for Nyhuset.

– Vi er en håndverksbedrift, ikke en ren produksjonsbedrift. Vi skreddersyr til arkitekter og kunder, sier Trond.

– Det skal være vanskelig for at vi ikke skal klare å løse det. Klarer ikke vi klarer nok ikke andre heller, smiler Rogstad.

– Vi lager alt fra kjellervinduer til større ting. Det står jo på bilen vår: Vi leverer åt ælle, sier Larsen.

– Det er jo de stedene vi leverer dører og vinduer til tredjegenerasjon. Nå høres det ut som det er dårlig kvalitet, men det er til nye hus da, smiler Trond.

Det er mange kunder i Innlandet, Oslo, Hafjell, Kvitfjell og Geilo, for å nevne noe. På de sistnevnte stedene går det mye i store hytter.

– Vi har også hatt så kortreiste leveranser at det har vært lettere å levere med gaffeltrucken, smiler Rogstad.

De er fornøyd med antallet jobber.

– Vi rekker ikke å gjøre mer. Markedet er på det jevne og vi er fornøyd med å ha mye å gjøre, sier Trond.

De bruker trevirke fra Rokosjøen sag.

– Det vi får tak i lokalt kjøper vi lokalt. Vi har vært lojale mot det, sier Trond.

Lojale er også de ansatte. De har 12 ansatte og de fleste har vært der i årevis.

– Det er jo ikke mer verdt enn de som jobber her, sier Trond.

– Det er flinke folk, sier Rogstad.

– De er ikke her i to år og slutter. De er her livet ut, smiler Larsen.