Det er mye toppbrekkskader i skogen i år, og det blir mer og mer vanlig skal vi tro skogsjefen i Løiten Almenning

Tar du et blikk oppover mot tretoppene kan du se at mange trær mangler toppen. En kombinasjon av store snøfall, plussgrader og underkjølt regn gjør at trærne tar skade. Dette blir mer og mer vanlig.

– I en del områder er det ganske mye toppbrekkskader på skogen i år. Dette har blitt mer vanlig, og det har vært en del skader både i 2014, 2018 og 2021, forteller skogsjef Håvard Dufseth.

Grunnen til at det blir mer vanlig med toppbrekk er et mildere klima, ettersom snøbrekkskader oppstår etter store snøfall når gradestokken viser plussgrader. Underkjølt regn, som har blitt et vanligere fenomen, bidrar heller ikke positivt.

– Dette fungerer som «lim» mellom bar og snø før snøfall og bidrar til at snø og is blir sittende på trærne lengre etter snøfall. Kombinert med vind kan dette gi store skader på skogen i områder der dette slår til, forteller Dufseth.

Økonomiske konsekvenser

Snøbrekk fører til bortfall av volum og redusert kvalitet på gjenstående virke, og kan ha store økonomiske konsekvenser for den som er uheldig.

– I Løiten Almenning er det i år registrert en god del skader i høyereliggende strøk, som Sloken-Gitvola. Dette er jo fjellskog som har en lavere økonomisk verdi enn skogen i de lavereliggende områdene våre. I 2018 fikk vi store skader i hele høydelaget fra Elverumsgrensa ved Tobru og vestover gjennom Nordbygda, noe som førte til et større økonomisk tap grunnet skog med høyere kvalitet enn den oppe i fjellet. Der det er store skader blir det en avveining mellom å la skogen stå med de stygge skadene, eller hogge alt sammen å begynne på et nytt omløp, forteller Dufseth.

• 

•