Fram til olsok kan du være med på pilegrimsvandringer gjennom Løten og Hamar. Første etappe fra Rokoberget til Klevfos er i gang i strålende solskinn.
– Jeg tror dette blir gøy og fint. Det er artig at det kommer folk, smiler kirkeverge Lars Linholt.
Han har et håp om at vegen over Rokoberget skal bli en permanent del av pilegrimsleden mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen.
– Stedet her er spennende, men det er ikke så mye vi vet. Alt som bidrar til å sette fokus på Roko er jeg glad for, smiler Linholt.
Turleder Amund Sigstad har vært igjennom deler av løypa på sykkel tidligere i uka og føler seg godt forberedt.
– Vi er såpass kjente begge to at vi finner fram, smiler Sigstad og ser på Linholt.
Flott utsikt
Anne og Knut Grindalen har tatt turen fra Elverum for å være med på vandringen. De hadde syklet til Rokosjøen en dag og kommet i snakk med vertskapet på campingen. Da fikk de vite om gåturen.
– Vi liker å gå på tur. Vi har gått et par strekninger av pilegrimsleden i Trysil, fra Plassen til Innbygda og fra Innbygda til Jordet, forteller Anne Grindalen.
Hun kommer opprinnelig fra Agder og har hatt ønske om å gå pilegrimsled i Setesdal. Det er ikke så lettvint å få til når man bor i Elverum.
– Da er dette en fin erstatning, smiler hun, som synes utsikten fra Rokoberget var flott.
– Den overrasket meg!
Historisk plass
Det er mye vi ikke vet om kirka på Rokoberget, men dette vet vi: den ble antakelig bygget i perioden 1150-1200, før Løten kirke. Det ble brukt kalkstein fra Furuberget og mørtel med sand fra Storhamarstranda.
– Vi vet ikke hvorfor det ble anlagt kirke her, men det er to mulige forklaringer: det kan ha vært en handels- og tollkirke for de som skulle til Hamarkaupangen eller det kan ha vært en pilegrimskirke. Kanskje begge deler, forteller Linholt.
Det finnes et naturlig oppkomme på berget like ved parkeringsplassen og tidligere var det en dam ved informasjonsskiltet. Denne dammen jobber Universitetet i Oslo med å ruste opp.
Lorang Stensby er lokalkjent oppe på Rokoberget og kunne fortelle litt lokalhistorie.
– Før sa dem at man så sju kirkespir fra Rokoberget. Det har ikke jeg sett, men det har jo vokst igjen, humrer han.
Han kunne også fortelle at eiendommen til kirka hadde vært på 8000 mål tidligere. Det har også blitt foretatt utgravinger og da ble det funnet innskripsjoner med tallene 1367 og 1835. Og helt til slutt fortalte han at sagnet sa at gudstjenesten ikke kunne starte før han fra Nybuåsen kom ridende.
– Det var mye rart før, smiler Stensby.
mittLØTEN.no har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.