De står der, øde og forlatt. Værbitt og med mye levd liv bak seg. For noen er det bare gamle rønner, for andre er det yndede fotoobjekter. Marte Guldbrandsen og Cathrine Snarud Øverby lagde utstillingen «Hematt» med bildene sine av gamle hus, og nå jobber de med et nytt prosjekt.
Bildene som er med i denne saken er fra utstillinga fra 2019. Den henger fortsatt på Løten Nærstasjon med bilder til salgs.
– I 2020 har det blitt tatt nye bilder og det jobbes med å få til en ny utstilling, forteller Øverby.
Historien er summen av alt liv som har hendt
Hematt, som er fotoprosjektets navn, består av bilder av forlatte bygninger, altså steder hvor mennesker har bodd og levd, men som ikke lenger har det livet i seg.
Når levde det noen her sist og hvordan levde de? Hva skjedde? Hvorfor dro de og hvorfor ble det stående tomt? Tankene har vandret og spørsmål har blitt stilt, man går på eventyr i sine egne tanker
Fotografene bak «Hematt»
– Prosjektet er på ingen måte en dokumentarisk utstilling, den forteller ikke husenes opprinnelige historie. Bildene skal invitere de som ser dem til å skape sine egne historier om livet som er levd og historien som er glemt. Med prosjektet ønsker vi publikum velkommen inn til en forsvunnen tid til andre menneskers Hematt, forteller damene.
De har tatt bilder både utendørs og inne i husene de har funnet. Når de har gått inn har de fått tillatelse av eierne av eiendommene. Bildene er ikke oppstilt, står det en kaffekopp på bordet så er det fordi den faktisk stod der.
– Vi har hatt sterkt fokus på å vise det ekte og autentiske, ingen ting er skapt for å oppnå en bestemt stemning. Ingen ting er flyttet på eller rørt, opplyser de.
– Det ekte og autentiske er to begreper som står svært sterkt for dette prosjektet, både i forhold til fotograferingen, og måten bildene er tatt på. Her brukes ikke kunstig lys, kun stativ og lang lukkertid, og bildene er trykket på spesielle treplater som får et gammelt og autentisk uttrykk.
Løa
Jeg spurte damene om historien bak to av bildene. Ett fra hver av dem. Hvordan fant de akkurat det huset og hvorfor ble det foreviget med kameraet. Marte Guldbrandsen har tatt bilde av ei løe som hun oppdaget på den faste gåturen sin. Hun forteller:
– Der jeg bodde før lå løa på min faste rute når jeg gikk tur. Jeg hadde sans for dette værslitte «skuret» som lå ute i åkeren og som hadde tjent til sitt bruk i sin tid, og som nå så tomt ut. En gang hadde det sikkert vært aktivitet der. Kanskje lunsjrom for arbeidsfolket eller redskapsskjul.
De gylne tonene i bildet skyldes at hun tok det da sola var på veg ned, men både det rustrøde, det brune og den gullfargede åkeren gir de varme tonene i bildet.
Omkjøring i Nordbygda
Cathrine Snarud Øverby fant denne gule perlen da hun ble tvunget til å ta en omveg på grunn av vegarbeid. Hun forteller:
– Det var helt tilfeldig at jeg fant det. Jeg skulle i barnedåp på Budor gjestegård og på grunn av vegarbeid på Budorvegen var det omkjøring via Spangen. Vi kjørte forbi huset og ble nysgjerrig på det. Noen dager senere kjørte vi tilbake og spurte naboen som tilfeldigvis hadde ansvar for gressklipping rundt huset. Sånn fikk vi tatt bilder av huset. Det var falleferdig, taket i andre etasje hadde falt ned, så vi turte ikke gå inn i der.
Bildet av det gule huset henger nå på Løten Helsetun.
Vil du se flere gamle hus fra Nord-Norge kan du ta en titt på denne NRK-artikkelen.